SIDEN ER UNDER UTFORMING - VI TAR GJERNE IMOT FLERE OPPLYSNINGER.

 

 

 

Farkoster med tilknytning til Kjerstad

 

 

På denne siden vil vi forsøke å gi en oversikt over båter og farkoster som har hatt og har "hjemmehavn" på Kjerstad - store og små (ikke robåter). For at oversikten skal bli så god som mulig trenger jeg hjelp fra dere, med opplysninger (gjerne detaljer) om farkosten(e), årstall, eier(e), foto osv. Eventuelle opplysninger om båter sendes til svpetter@online.no.

 

Før veien kom fram til den sørvestre delen av Tjeldøya var folket her helt avhengige av båt. Den ble brukt som fiskefarkost både til fjord-, kyst-, bank- og heimfiske, som "rutebåt" for å knytte stedene sammen med omverdenen, i utøvelsen av losyrket, som transportmiddel, ambulanse-/legeskyssbåt, til fritidsbruk. Stedene rundt innløpet til Kjærfjorden kunne nyte godt av en særdeles god havn og fortøyningsplass for båter. Forosbukta - som ligger ved innløpet til Kjærfjorden - danner en naturlig havn, godt skjermet for vær og vind.

 

At Forosbukta også i gammel tid har blitt brukt som havn eller oppsett for båter tyder navnet Jektoppsettet på Forosholmen på. Kanskje var ei jekt knyttet til stedet eller nabobygdene rundt Kjærfjord-munningen? I nyere tid, dvs rundt 1940-50-årene, var det et stort ror til ei jekt som lå i fjæra på Kjerstad, og som drev rundt etter vær og vind. Denne jekta var eid av folk på Kjerstad. Vi vil komme nærmere inn på denne båten seinere.

 

I dag fremstår havna med en god oppmerket og mudret innseiling og indre havn. Her finnes ny almenningskai i betong og stål. På Forosbukta har Kjærfjord båtforening sine to flytebrygger med gjestebrygge og klubbhus med sanitæranlegg. Havna har både vann og strømtilkobling.

 

Nordlandsjekt

 

 

Sørvestre delen av Tjeldøya med Tjeldnes, Tofte og Våge på sørsida av fjordhalsen til Kjærfjorden, og Kjerstad på nordsida eller nærmest på bildet.  Kjeldodden i øvre venstre billedkant og Lødingen i bakgrunnen. Vi ser innseilingen til Forosbukta og almenningskaia. Pøyla og Naustvika har tidligere også vært mye brukt som fortøyningsplass for datidens båter. Bildene (3 bilder satt sammen) er tatt ca. 1957-1959 før innløpet og havna ble mudra og oppmerka, og lenge før anlegget til Kjærfjord båtforening kom på plass.

 

Sjøkart over innseilinga til Forosbukta og almenningskaia. Kilde: Kystverket.

 

Dette bildet er trolig tatt 2. eller 3. oktober 1958, og viser høyst sannsynlig MS "SVANEN 1" fra Lødingen under forberedelsene til pælingen av kaistolpene til almenningskaia. Vi kan se at noe er rigget opp foran styrehuset, trolig rambukken.

 

Naustvika, en av fortøyningsplassene for båter med tilhørighet på Kjerstad. Bildet er antagelig tatt i 1937-38. Vi ser at nyhuset til Petter Hansa er under oppføring. Gammelhuset, som ble revet i 1939, står der ennå.

Foto: Ukjent/privat. Se bildene i albumet nedenfor.

 

 

 

Jektoppsettet på Forosholmen er ei av disse to vikene som ligger like ved siden av hverandre ved foten av Forosholmen mot Kjærfjorden. Trolig er det den vika som ligger nærmest "fastlandet" (høyre bilde). Eller kanskje ble begge vikene brukt alt etter som.

 

 

 

 

 

Farkoster på Kjerstad før 1920

 

 

FORSØGET

 

Man kunde sige, at Listerbåden er en ny race, fremkommen ved krydsning af to ældre racer, Østlands- og Hardanger-båden, og at den nye race, formedelst et heldigt udvalg af de andre gode egenskaber overgå sin forgjængere, og altså med fordel kan bruges til model for disse og igjen bidrage til deres foredling.

Eilert Sundt

Folkevennen 1865.

 

 

 

Skisse av listerbåt tegnet av Hagbart Pettersen.                                                  Støa på Storholmen der listerskøyta trolig sto oppsatt om somrene. Fra et punkt til venstre for støa er Kjerstadbildet til fotograf Hans M. Kanstad tatt.

 

 I 1974 har Peder Hansen forsøkt å skaffe tilveie opplysninger om listerbåten FORSØGET fra Kjerstad, som var eid av Albert Hagerup Hansen. Han har bl.a. intervjuet Hagbart Pettersen, Martin Hansen og Andreas Hansen. Her er et lite sammendrag av notatene til Peder:

Hagbart:

Skøyta hans Albert Hansa, det var en klinkert, spiss-stevnet skjøyte. Den var ikke stor, antagelig ca. 30 fot. Det var Albert Hansa som eide den. Om somrene (når den ikke var i bruk) sto den bestandig oppsatt på Storholmen. Da Albert Hansa døde så ble skjøyta solgt til Finnmarka. Det var Petter Hansa (Hagbarts far) og Bernhard Eilertsen som seilte den dit oppover. Bernhard døde vist ikke så lang tid deretter av tuberkolose.

Martin:

Skjøyta ble solgt til Honningsvåg. Far og en ved navn Paulsen var det som seilte den dit oppover. Den hette «FORSØGET».

Andreas:

Andreas er usikker på nårtid hans far Albert Hansa fikk skjøyta. Men det var før 1908. Andreas husker at den ble brukt på Lofotfisket. Da var Petter Hansa sjef på fembøringen, og Albert Hansa sjef på skjøyta. Dette er temmelig sikkert presiserer Andreas. Jakob Nilsa på Sand var med trolig på fembøringen. Fjerdemann var en av «Monsgluntan». Disse 4 var fiskermannskap på skjøyta. For de drifta fra skjøyta, og fembøringen ble brukt som lossementbåt. Fembøringen hette «Nordstjernen» og hadde et hus akter. Og skjøyta var ca. 30 fot. Mulig kunne det ha vært med en femte mann på turen(e), og Andreas nevner Toralf-smed.

Det var garn de driftet med. Albert Hansa kjøpte skjøyta av en helgelending. Den hadde vært i drift før med garn, så det var bare å ta skjøyta i bruk. Han helgelendingen hadde brukt å legge ned masta under draging av garna fordi det lå mye vær i den store riggen. Og så hadde Albert Hansa også lagt ned riggen en gang de dreiv og dro garna. Men så ble det dårlig vær, og de skulle ikke ha greid å få opp masta. Og uten mast i den tida var det samme som maskinhavari i dag. Andreas minnes at Jakob Nilsa fortalte at de sleit og brukte sine ytterste krefter for å få masta opp. Petter Hansa var en kraftig kar. Det var taljer de brukte, de talja masta opp. Men det var om å få masta løftet såpass opp at taljene begynte å ta tak. Masta var ledda og lagt forover. Albert Hansa hadde da lovet at aldri skulle masta legges ned flere ganger. For det var i det siste, i det yderste, at de greide å få den reist. Dette må ha skjedd ute ved Reine, for det var der de pleide å ro fiske fra.

Om somrene; når Lofotfisket var over, ble skjøyta satt opp på Storholmen på sletta på nordøstsida. Ungene brukte å leke i skjøyta mens den sto på land. Ellers var Pøyla alminnelig havn både for skjøyta og fembøringen.

Da Albert Hansa ble syk og døde ble skjøyta solgt. Men Petter Hansa dreiv den ett år tid før han begynte å lose fra Tranøy. Skjøyta ble solgt til Honningsvåg. Salget kom trolig i stand når det var losing oppover til Honningsvåg. Både Albert og Petter hadde da begynt å lose til Honningsvåg. Den ble seilt oppover av Petter Hansa og en fra Våje, han Petter Monsa. De fikk vistnok femti kroner for jobben, så måtte de koste reisa tilbake sjøl. Dette må ha vært i 1911 eller 1912, trolig 1911. Skjøyta hadde tidligere ikke blitt brukt til fiske på Finnmarka.

 

 

NORDSTJERNEN 

 


Fembøringen NORDSTJERNEN ved siden av naustet til Hans Olai. Utsnitt av foto tatt av fotograf Hans M. Kanstad, Lødingen.

 

Fembøringen NORDSTJERNEN sees her oppsatt ved naustet til Hans Olai Andreassen på Kjerstad. Bildet er tatt 1907-1910. Når og hvem som hadde anskaffa båten er ikke kjent. Fembøringen var 42 fot lang. Like etter at Hans M. Kanstad tok dette Kjerstadbildet må fembøringen ha blitt solgt til Gerhard Strand fra Slottstrand ved Lødingen. Det er fra denne perioden, da båten var gått over på "utenlandske" hender, at vi har disse flotte bildene og historiene knyttet til båten og bruken av den. Siste gang NORDSTJERNEN seilte til Lofoten var i 1917.

 

I Årbok for Lødingen 1978 har Helge Strand en artikkel Fra Lofotfisket som på en fin måte beskriver bildet nedenfor og NORDSTJERNEN. Les også artikkelen Uvær på Kanstadfjorden 1906 i Årboka 1980 av Martin Steen.

 

Fembøringen NORDSTJERNEN på Lofoten trolig i Rinøyvåg ca. 1910. Foto: Hans M. Kanstad.

 

Sildesalting og sildeverking mellom Strandsholmen og land i 1909. Helt til venstre og bakerst ser vi Gerhard Strand som kjøpte NORDSTJERNEN. Foran til venstre på bildet ser vi Peder Danielsen og sannsynligvis hans kone, begge fra Kjerstad. Flere bilder og kommentarer til dette bildet finner du i Årbok for Lødingen 1978. Foto: Mulig Hans M. Kanstad.

 

 

MOIVA

 

Fembøringen MOIVA ved siden av naustet til Johan Peter Knutsen. Utsnitt av foto tatt av Hans M. Kanstad, Lødingen.

 

Om fembøringen MOIVA skriver Peder:

"Den tilhørte Johan Edvard Johansen, Kjærstad. Det var stormen som tok og ødela Edvard sin fembøring, likeså en halvfemte-roring han også hadde. Då den ble "kondemnert" så ble "løftingen", dvs. huset over akterskotten, løfta av. Det ble deretter borren til nordsida av Eldhushaugen, den sida mot Halsmyra, og der "montert" opp igjen an mot haugen til grishus, og der stod det så lenge som det var noe igjen av bruksverdi, deretter er der jo rydda opp etter grishuset. Finnes det foto av fembøringen MOIVA?"

 

 


Motoråttringen til Edvard (Rusvik) Kristoffersen

Edvard Kristoffersen og Anton Svendsen, de kjøpte hver sin åttringsbåt av samme sort, akkurat maken, og med likedan motor, nemlig 9 HK Rapp. Og de reiste og hentet båtene i Svolvær hos Marhaug. Og de ”kjørte” i lag hjemover fra Svolvær på hver sin båt. Edvards båt hadde heldekk, mens Antons båt hadde halvdekk, og han brukte båten som skyssbåt. Jeg var med Edvard til Finnmarka da båten var ny. Det var utrolig hvor god fart båten hadde med den motoren. Og enda var båten bred og en riktig god sjøbåt. Det var ikke så at motoren ble kjørt hårdt, Størker og Einar var snare å stille ned på skruen når det var langkjøring. Likevel gikk vi forbi hele 40 skjøyter på turen til Honningsvåg.

(Så dette kan være motoråttringen som pleide å ligge fortøyd inne på Pøyla? Vi "forsker" videre på saken. SvP anm.)

 

 

Fembøringen til Eilert Madsa, Våje, den hette «BRØDRENE». Den pleide av og til å stå oppsatt ved naustet til Johan Peter.

 

 

Farkoster på Kjerstad etter 1920

 

Petter Hansen (min farfar) på Kjerstad hadde to motorbåter rundt 1920-årene. Den første var en liten nordlandsbåt med en "Exelent" motor. Denne ble senere solgt til Anders Huva i Kongsvik. Den andre båten var en noe større nordlandsbåt med en "Rapp" motor. Peder har nedtegnet historien om disse to båtene slik han husker den. Nedenfor kan du også lese hele historien slik Peder har fortalt den.  

 

Petter Hansa har hatt to motorbåter

(06.11.1990 PH)

 

Den første var en ”nordlandsbåt” eller kjeks, ikke stor. Motoren var en 1-sylindra bensinmotor med navn ”Exelent” med elektrisk tenning. Tror den var dansk.  Jeg kan huske fra tiden far hadde båten, at han tok plugger og ”magneten” med seg på land for at de skulle få tørke til neste gang båten skulle brukes. Båten sto ikke oppført i Merkeregisteret. Vi ungan fikk strøm i oss når vi holdt i ledninga og dreide kamhjulet (kjedehjulet). Båten ble nå ikke så mye brukt, så etter noe tid ble den solgt til Anders Huva, Kongsvik. Jeg kan huske Anders for nordover forbi Nebbstøtta og videre med den. Jeg kan ikke si årstallet da båten ble solgt, men jeg var nå smågutt da. Og Hagbart og Martin var ennå heime, seinere for de jo til sjøs. Var jeg 8 år så ble årstallet 1922. Senere var det ikke.

 

Den andre motorbåten var også en ”nordlandsbåt”. Tror den var noe større enn den første. Pappa monterte selv motoren inn i båten som da sto i naustet ved vestveggen. En ”Rapp”-motor. Kan dette ha vært i 1924, eller før?

 

Kan huske jeg kravla meg ned til sjøen og inn i naustet en mørk haustkveld. Jeg var bare smågutt på 5-6 år. Far arbeidet i naustet med å montere motor ”Rapp” i firroringen. Husker det var mørkt og far hadde lanterna som lys. Så var det noen andre unger som kom springende og fortalte at det var sånt rart lys oppe i fjellet, og som vi ble stående å se på og undres over. Så fikk vi vite at det var en rein som var gått seg i den klipa som er oppi fjellfoten noe opp og nord om Bjørnbærhågen oppfor Edvard Rusvik, og som jeg senere har kalt Reinklipa. Stedet, klipa, er i sørvest av Stongholla. Har vist hørt at reinen ble slaktet av Edvard, og at eieren Anders Huva kom og tok vare på den.

 

Motorbåten den fikk en svært god fart idet båten var smiten, og ikke bygget for motor. Men den satte seg for meget ”på ræv”, grov seg ned bak.

 

 

"Motorbåten pleide å ligge fortøyd på Pøyla. Der også Edvards motoråtring lå. Det måtte være flødd en god del for å komme inn eller ut fra Pøyla, og det var ei stor ulempe. Det ble rødda ei renne for stein og en gjerdepåle slått ned så man hadde som merke for renna".

 

Motorbåten pleide å ligge fortøyd på Pøyla. Der også Edvards motoråttring lå. Det måtte være flødd en god del for å komme inn eller ut fra Pøyla, og det var ei stor ulempe. Det ble rødda ei renne for stein og en gjerdepåle slått ned så man hadde som merke for renna.

 

Så måtte Hagbart og Martin stadig se etter båten og pumpe den for regnvatn og lekasje, måke sne og stundom berge den for isen.

 

Is ble det to ”sorter” av. I stille vær, helst etter mildvær og regn så kunne det bli det vi kalla sjelis, et tynt, men hårdt lag med is. Denne isen fulgte fløing og falling av sjøen, slik at den rak imellom. Og dermed kom båten, som jo lå stille i fortøyninga, til å skjæres av isen i vannskorpa, hvis der da ikke var noen å slo isen i stykker eller flytta båten. Den andre sorten is, det var tykke isflak som brøtes løs i Osan når det var storflo og kom rekandes ut på Pøyla ved fallan sjø.

 

Det var et helt arbeide denne passinga av motorbåten, så Hagbart og Martin ble lei. Husker ikke nøyere hvordan gangen ble i dette med den siste motorbåten. Men det vet jeg at selve motoren havnet tilslutt i sydost-kråa på laen, og der stod den lenge. Så ble den vistnok solgt, men nærmere om det kan jeg ikke huske. Så var det jo dette at både Hagbart og Martin reiste ”tilsjøs” i flere år. Martin først på hurtigruta som matros, senere utenriks. Hagbart var utenriks og fikk fartstid for losyrket som han deretter kom inn på. De hadde begge diverse bilder av skibene de hadde vært på, med seg heim til Kjærstad.

 

 

Fra venstre Martin Hansen, Hagbart Pettersen og Anton Johansen. Bildet er tatt i Salamonstøa eller det som vi nå kaller for Jakobstøa. På bildet ser vi de posere foran motoråttringen til Bertheus og Anton Johansen, som de først hadde den svære "Solo" motoren innmontert i, senere en Rapp. Se også under Motorer nede på denne siden. Foto: Ukjent/Privat.

 

 

Peder og Jacob snakker sammen om motorbåtene på Kjerstad

(01.07.1992 PH)

Jacob har idag satt opp båten sin i støa ved Valen. Han skal selge den.

Amanda (søster til Jacob) ble konfirmert i 1916. Johan Edvard, hennes far, hadde da en (åttring?) med en ”Troms” motor i (se under Motorer). Petter Hansen hadde også motorbåt med motor som hette ”Exelent”.

 

Man skulle reise til Lødingen i konfirmasjonen i Johan Edvard sin motorbåt. Men så hendte det at det var umulig å få Tromsmotoren til å starte. Det var en bensinmotor. Så ble det til at Petter Hansen tok sin ”Exelent” motorbåt. Så slepa han Johan Edvard’s båt til Lødingen. De var for mange folk til at alle fikk plass i Exelent’en, siden den var en noe mindre båt.

 

Ifølge denne fortellingen så hadde Petter motorbåt i 1916, ”Exelent”, og som han først skilte seg med ca 1922, da han solgte den til Anders Huva.

 

Skal tru om Petter Hansen kjøpte motor og båt i anledning av at han i 1912 ble los på Tranøy og da snart så hvor vanskelig det var for han å pendle mellom Kjærstad og Tranøy. Jeg vil anta at han i tilfelle snart innså at en slik liten båt med bensin-motor ikke var til å stole på i dårlig vær.

 

Jacob fortalte også noe om at Eilert Madsen arbeidet i naustet vårt med å sette inn ny akterstamn for motor i en båt. Var dette båten som Exelent’en skulle innmonteres i? Sønn hans Eilert Madsa, han Peder Eilertsen, han hadde en liten motorbåt. Kan huske den kom tøffende til Våge. Det må ha vært midt i tjueårene.

 

Fram gjennom hele dette århundret så har det på Tjeldøya vært nokså mange motorbåter og skjøyter, alle beregna på Lofotfiske samt heimfiske.



03.07.1992 PH)

Å sette opp ei liste over alle disse motorbåtene er ikke mulig i dag. Men endel kan jeg nevne:

  1. Kalle og Olav Karlsen, Tofte, hadde ei skjøyte omkring 1940 ei kort stund.

  2. Peder Eilertsen Våge hadde (en kjeks?) med motor.

  3. Albert Johansen Kjerstad hadde en liten motorbåt en kort stund.

  4. Edvard Rusvik hadde en motoråttring som vanligvis lå fortøyd på Pøyla. (Denne er trolig identisk med N-5-LN KJERSTAD som sto i Merkeregisteret 1920/1922. (Se annet sted denne siden) SP anm.)

  5. Størker og Einar Kristoffersen, motorkutter, lå på Forosbukta (N-145-LN KJERSTAD, SP anm.)

  6. Bertheus og Anton Johansen, motoråttring som de først hadde en svær ”Solo” motor i, senere en Rapp (se et bilde av den ovenfor).

  7. Johan Edvard Johansen, motorbåt med ”Troms” bensinmotor.

  8. Petter Hansen motorbåter med

a)   ”Exelent” motor,

b)   "Rapp" (4HK?) motor og

c)   ”Marna” motor som han bytta til seg mot stuematerialer.

  1. Jacob Johansen har hatt mange motorbåter:

a)   Nautilus bensinmotor.

b)   Hardanger-kutter som Jacob kjøpte ca 1942.

c)   Plastbåten som han nå selger er den siste.

  1. Johan Peter Johansen, motorbåt, snekke

 

 

 

 

 

Lossement

(08.11.1988 PH)


Han Albert Hansa døde den 12. juni 1912 og det var vel samme år at pappa fikk ansettelse som los på Tranøy. Det førte til at heiman deres var uten mannfolk for det meste. Fina og Helga måtte styre med alt heime for det meste. Ungan var jo små og Hans Olai og Johanna de var gamle og bodde for seg selv i «kammerset».


Angående sjøbruk og båter og naust så ble jo dette stående ubrukt. Albert hadde ei segelskjøyte. Den ble solgt til noen i Finnmark, og pappa og Petter Paulsen, Våge, seilte den til Honningsvåg. Årstallet vet jeg ikke. Men Petter Paulsen tror jeg døde ikke så lenge etter (Petter døde 13. juli 1912). Hva Albert og pappa da hadde av båter vet jeg ikke riktig. Men det var en liten kjeks. Og har vel også vært en halvfjærroring.


Jeg tenker da på den båten som Andreas og Hagbart bygde hus på til lossement i ca. 1926. Den fikk et bordhus midtpå. Det ble pappslått utvendig. Synes å huske at det var slik at de var foren på Lofoten, men så kom de plutselig heim. De trengte lossement. Og det var gjort i en fart å spikre opp og pappslå et hus på den båten. Den stod oppsatt på austsida av Hans Olai-naustet senere år.


Tror ikke lossementet var i bruk mange vintrer. Husker det stod for det meste oppsett her ved naustveggen. Husker ikke noe om «kondemneringa» av lossementet, hvem som slo det i stykker til ved for eks.


En slik «løsning» med lossement i Lofoten var det trolig mange av. Vil nok sees ved studie av diverse bilder fra lofotfisket på den tiden.

 

I forgrunnen nordlandsbåter med hus til lossement. Kilde: Eivind Thorsvik "Ut mot havet".

Bildet over viser naustet til Petter Hansa som ble bygd i ca. 1936. Naustet som Peder forteller om her, og som tilhørte Hans Olai, ble revet for å gi plass og materialer til nynaustet over og naustet til Andreas Hansen. Det gamle naustet til Hans Olai sto plassert noe til høyre for dette nye naustet.

 

Det hendte med naustet våres omkring 1930, eller før, at torvhaldan (av jern) og torvtak-plankan ikke holdt nok igjen og torva og nevra på taket på austsida ramla ned i en dunge. Skal tro om ikke lossementet då gikk fløyten under dette?

 

 

 

 

 

 

"REGISTER OVER MERKEPLIKTIGE NORSKE FISKEFARKOSTER"

　

Loven om merkepliktige fiskerifarkoster kom i 1917, men ble først satt ut i livet i 1920. Loven (Merkeregister-loven) gir regler om føring av register for oppføring av alle merkepliktige fiske- og fangstfartøyer. Fiskeridirekto-ratet er ansvarlig for føring av registret over norske fiskefartøy. Merkeloven gir bl.a. bestemmelser om at tildelt merke skal plasseres iøynefallende på hver side av fartøyets forskip. Et fartøys merkenummer består av en bokstav- og tallkombinasjon, for eksempel M-22-HD, hvor den første bokstaven angir hvilket fylke fartøyet kommer fra (her: Møre og Romsdal), mens de siste bokstavene angir kommunen (her: Hareid kommune).

 

Register over merkepliktige norske fiskefartøy for periodene 1920-1948 og 1950-2001 finner du på lenken 

http://biblioteket.imr.no/e-tidsskrifter/merkeregister_oversikt/. Etter 2001 ble registeret omorganisert og uten historiske data. Registeret ligger nå i database hos Fiskeri-direktoratet. Data etter 2001 er ikke tatt med i denne oversikten.

 

Nedenfor ser du eksempel på den første oppføringen i Merkeregisteret i 1920 etter at loven trådte i kraft. Kjerstad hørte da til Lødingen kommune, og farkostene på stedet var da oppført under Lødingen merkedistrikt.

 

 

Du kan lese mer om merkeregisteret.

 

 

Ekkolodd og radiotelefoni

Fra begynnelsen av 1950-årene blir det vanlig med oppføring av ekkolodd og radiotelefoni på fiskefarkostene i Merkeregisteret. Av Kjerstad-båtene er det KJÆRFJORD og LAFJELL som fra 1952 står oppført med ekkolodd, LIAFJELL med ekkolodd fra 1954. Og samme år 1954 er LAFJELL oppført med radiotelefoni. Senere år følger de andre Kjærstad-båtene etter.

 

Det ble arrangert radiotelefonikurs bl.a. på Lødingen. På kurset 4. oktober 1950 deltok Kåre Hansen og Petter M. Hansen fra Kjerstad. Kilde: Årbok for Lødingen 1980

 

 

 

 

FARTØY FRA KJERSTAD OPPFØRT I MERKEREGISTERET:

N-5-LN «KJERSTAD»

Eier: Partrederiet St. Kristoffersen, Kjerstad.

Merkeført: 1920, 1922.

Trebåt, skøyte, byggeår 1917.

Mål: 32.0' lang, 11.0' bred, 3.5' dyp.

Motor: Rapp 9 HK byggeår ukjent

Anm.: Dette fartøyet vet vi lite om foreløpig, kanskje er det en feiloppføring i registeret?

Anm.: Peder Hansen har snakka med Jacob Johansen på Kjerstad trolig om denne båten. Her er hva Jacob fortalte 05/01/1983: Edvard Kristoffersen og Anton Svendsen, de kjøpte hver sin åttringsbåt av samme sort, akkurat maken, og med likedan motor, nemlig 9 HK Rapp. Og de reiste og hentet båtene i Svolvær hos Marhaug. Og de ”kjørte” i lag hjemover fra Svolvær på hver sin båt. Edvards båt hadde heldekk, mens Antons båt hadde halvdekk, og han brukte båten som skyssbåt. Jeg var med Edvard til Finnmarka da båten var ny. Det var utrolig hvor god fart båten hadde med den motoren. Og enda var båten bred og en riktig god sjøbåt. Det var ikke så at motoren ble kjørt hårdt, Størker og Einar var snare å stille ned på skruen når det var langkjøring. Likevel gikk vi forbi hele 40 skjøyter på turen til Honningsvåg.

Så dette kan være motoråttringen som pleide å ligge fortøyd inne på Pøyla? Og som stormen tok? Vi "forsker" videre på saken. SvP anm.

 

N-94-LN «TENFJORD»

Eier: Andreas Hansen, Kjerstad

Merkeført: 1924, 1926, 1928, 1930, 1934, 1936, 1938, 1940.

Trebåt, åpen farkost, byggeår 1922.

Mål: 20.0' lang, 5.5' bred, 3.0' dyp.

Motor: Tenfjord 3 HK, byggeår ukjent.


 

N-134-LN «LIAFJELL»

Eier: Andreas Hansen Kjerstad, Lødingen.

Merkeført: 1926, 1928, 1930, 1934, 1936, 1938, 1940, 1943, 1944, 1945, 1948, 1952, 1954, 1956, 1958, 1960, 1962.

Trebåt, skøyte, byggeår ikke oppgitt, ombygd 1919.

Mål: 39.8' lang, 13.1' bred, 6.1' dyp.

Motor: Bønes 12 HK byggeår ukjent. Ny motor: Gideon 28 HK byggeår 1942.

Anm.: 2 førings- fangstbåter

Anm.: Kyst- og fjordfiske.

Anm.: I register 1923 Ankenes merkedistrikt: N21AN, navn Ms SKREIEN, eier Partr. Johan Olsen, Hokvik, Skjomen, motor Trygg 12 HK.

Anm.: I register 1924 eier Rones Larsen Holtvik, Virak pr. Narvik. Andreas kjøpte båten i 1924.

Anm.: I register 1926 oppført som solgt til Lødingen merkedistrikt. Tidligere merke N-21-AN, navn Ms «SKREIEN».

Anm.: I register 1943 motor Gideon 28 HK, i register 1948 o.v. oppgitt motor Gideon 28 HK ombygd 1928. Dette ble korrigert i 1954 til motor ombygd 1942.

MS LIAFJELL. Fotokopiert av Peder Hansen. Foto: Ukjent.

 

 

N-123-LN «ALKEN»

Eier: Ragnar Kjærstad, Lødingen

Merkeført: 1926, 1928, 1930, 1934, 1936

Trebåt, transport av sild og fisk, byggeår 1908.

Mål: 46.5' lang, 13.5' bred, 5.4' dyp.

Motor: Scandia 12 HK byggeår ukjent

Anm.: 2 førings og fangstbåter

Anm.: Første gang innført i registeret 1920 tillegg 2 Ankenes merkedistrikt, merke N8AN, eier Partr. Jørgen Roll, Ankenes pr. Narvik. Transport, kyst- og fjordfiske. Motor Lysekil 12/16 også oppført.

Anm.: 1926 ført som solgt til Lødingen merkedistrikt, merke N-123-LN.

Anm.: Iflg. registeret kondemnert 1936/1937.

Anm.: Henry Pettersen mener at da båten ble kondemnert kjørte Ragnar den på land på leira nedenfor Salamon-/Jakobstøa. En stor lettelse for ham å bli kvitt båten.


 

N-145-LN «KJERSTAD»

Eier: Størker og Einar Kristoffersen, Kjerstad, Lødingen

Merkeført: 1928, 1930, 1934, 1936, 1938, 1940, 1943, 1944, 1945, 1948, 1950, 1952, 1954, 1956, 1958, 1960.

Trebåt, kutter, byggeår 1925.

Mål: 40.0' lang, 13.0' bred, 6.5' dyp.

Motor: Rapp 20/32 HK, byggeår 1925.

Anm.: M/K "KJERSTAD" ble bygget i 1925 hos båtbygger Drage, Rognan. Ifølge merkebrevet ble båten rigget som galeas. Fram til 1957 drev båten hvalfangst i Vestfjorden, kveitefiske ved Bjørnøya og ellers kystfiske med line, garn, o.l.

I 1957 ble båten solgt til Einar Ostad, Nordvågen, og den ble omdøpt til M/K "VESTERSUND" (etter vestre innseilingsled til Nordvågen) med registreringsmerke F-106-NK. Båten ble brukt til line-, garn- og juksafiske.

I 1962 restaurert ved M. Olsen slipp, Nordvågen (ny bakk, stevn, lott, hu, garnering, ny 35 HK Heimdal motor). I 1972 restaurert ved Neverfjord slipp (nytt hekk, spant, hu og garnering, tilsammen ca. 80 m plank). I 1984 rorhus skiftet, og i 1985 ny motor 135 HK Scandia, nytt lysanlegg, alle bolter/spiker gjennomgått/skiftet.

1994 ble båten solgt til Nils Thoralf Karlsen i Honningsvåg. Dens videre skjebnen er uviss.

Kravellbygging av kutter på Rognan ca. 1915. Kilde: Eivind Thorsvik "Ut mot havet". Foto: N. Helgesen. Eier: Saltdal kommune.

MK KJERSTAD. Foto: Ukjent.

M/K "VESTERSUND", ex. M/K "KJERSTAD" etter at den ble solgt til Nordvågen. Foto: Ukjent.

 

 

N-17-LN «KVIKK»

Eier: Jakob Johansen Kjerstad, Lødingen.

Merkeført: 1936, 1938, 1940, 1943, 1944, 1945.

Trebåt, åpen farkost, byggeår 1933.

Mål: 21.0' lang, 7.0' bred, 3.0' dyp.

Motor: Kvikk 5 HK.

Anm.: Fjordfiske

Anm.: Siste oppføring i registeret 1945 (merket overtatt av annet fartøy 1948).

 

 

N-156-LN «TAKTOR»

Eier: Toralf Danielsen, Lødingen.

Merkeført: 1936, 1938, 1940, 1943, 1944, 1945. (I 1948 er merket overtatt av annet fartøy).

Trebåt, åpen farkost, byggeår 1934.

Mål: 25.0' lang, 8.3' bred, 3.0' dyp.

Motor: Sabb 5 HK.

Fartsområde fjordfiske.

 

 

N-11-LN «KJÆRFJORD»

N-11-TS (1964 overført til Tjeldsund merkedistrikt)

Eier: Petter M. Hansen, Kjerstad

Merkeført: 1938, 1940, 1943, 1944, 1945, 1948, 1950, 1952, 1954, 1956, 1958, 1960, 1962, 1968, 1971, 1973, 1976, 1978, 1980, 1982.

Trebåt, kutter, byggeår 1919. Ombygd 1947.

Mål: 40.3' lang, 13.0' bred, 7.4' dyp.

Etter ombygging 1947: 44.0' lang, 14.0' bred, 6.5' dyp. Tonnasje: brutto 17, netto 5.

Motor: Rapp 20 HK byggeår 1919. Etter ombygging: Laval 40 HK byggeår 1947.

Anm.: Petter kjøpte båten i Vågehamn, tidligere registrert som N-11-LN "MIDNATTSOL" med eier Peder Hansen/Peder Buøy Våge i Salten (Vågehamn).

Anm.: Henry Pettersen husker han og flere andre fikk være med Petter til Narvik i 1947, da han hentet den nye motoren, som kom sendt med jernbanen fra Sverige.

MK KJÆRFjORD i fastfortøyningene på Forosbukta. Eier Petter M. Hansen, Kjerstad.

 

 

N-123-LN «KJERSTADTINN»

N-30-TS (1964 overført til Tjeldsund merkedistrikt)

Eier: Sverre J. Kjærstad, Kjerstad

Merkeført: 1938, 1940, 1943, 1944 (anm.1944: Rekvirert eller chartret av Wehrmacht), 1945, 1948, 1950, 1952, 1954, 1956, 1958, 1960, 1962, 1968, 1971, 1973, 1976, 1978, 1980, 1982, 1984, 1986, 1988.

Trebåt, krysser, byggeår 1936.

Mål: 36.0' lang, 12.0' bred, 6.0' dyp.

Motor: Laval 30 HK, byggeår 1939.

Anm.: Iflg. PH fikk "Kjerstadtinn" ny motor i 1974, samt nytt styrehus.

Anm.: Bl.a. reketråling på Tjeldsundet.

MK "KJÆRSTADTINN" på Forosbukta sommeren 1990.

 

 

N-94-LN «LAFJELL»

Eier: Andreas Hansen Kjerstad, Lødingen. Fra 1959: Alf og Gunnar Hansen, Lødingen.

Merkeført: 1943, 1944, 1945, 1948, 1950, 1952, 1954, 1956, 1958, 1960, 1962.

Trebåt, kutter, byggeår 1917, ombygd 1958*

Mål: 43.0' lang, 14.6' bred, 7.9' dyp.

Etter ombygging 1958: 39.5' lang, 14.6' bred, 6.2' dyp. Tonnasje: brutto 22, netto 6.

Motor: Stabil 25 HK byggeår 1930. Etter ombygging: Volvo Penta 86 HK byggeår 1958.

Fangstomr.: Kyst- og fjordfiske, storsildfiske med garn, kvalfangst fra 1959.

Anm.: Kjøpt av Andreas i 1941.

Anm.: Kjøpt av Andreas på tvangsauksjon.

*) Mål korrigert 1958? Ombygging?

Anm: 1962 siste år registrert i Lødingen merkeregister. Merket overtatt av Mkr «ASBJØRN SELSBANE».

MK LAFJELL noen år etter krigsslutt 1945, trolig besøk på riksmesse i Tromsø. Foto: Ukjent

MK LAFJELL. Fotokopiert av Peder Hansen. Foto: Ukjent

 

 

N-136-LN «FOROSEN»

Eier: Størker Kristoffersen, Lødingen.

Merkeført: 1943 T2,1944, 1945, 1948. (I 1952 er merket overtatt av annet fartøy).

Trebåt, seilfarkost, åpen farkost, byggeår 1929.

Mål: 21.0' lang, 7.0' bred, 3.0' dyp.

Fartsområde fjordfiske.

 


 

N-174-LN «FORHOLMEN»

Eier: Jakob Johansen, Lødingen.

Merkeført: 1944, 1945, 1948, 1950.

Trebåt, kutter eller hekkbygget, byggeår 1914.

Mål: 38.0' lang, 5.0' bred, 3.0' dyp. Mål bredde og dybde er trolig feil.

Motor: Finnøy 15 HK, byggeår 1914

Fartsområde kystfiske.

I oppføringene for 1952 har «FORHOLMEN» skiftet navn til «BRØDRENE», med samme merke som tidligere, men med nye eiere: Jarle og Erling Waage, Tjeldnes. Den er nå blitt ombygget i 1950.

Oppgitte med Mål: 39.8' lang, 14.0' bred, 5.6'dyp, Tonnasje: bt 15, nt 5, Motor: Heimdal 35 HK, byggeår 1936.

N-174.LN MK "BRØDRENE" ex. "FORHOLMEN". Foto: Tjeldnes fotosamling: Jarle Waage
 

 

N-16-LN «SMÅEN»

Eier: Toralf Danielsen, Lødingen.

Merkeført: 1950, 1952, 1954. (I 1956 er merket overtatt av annet fartøy).

Trebåt, Kravellbygget, krysserhekk, byggeår 1949.

Mål: 24.0' lang, 9.0' bred, 4.0' dyp.

Motor: Union 7 HK, byggeår 1950.

 

 


N-191-LN «ROALD»

N-51-TS(fra 1966 etter overgang til Tjeldsund kommune).

Eier: Størker Kristoffersen m fl, Lødingen (fra 1966 Størker Kristoffersens sønner, Lødingen)

Merkeført: 1956, 1958, 1960, 1962, 1966.

Trebåt, åpen farkost, byggeår 1954.

Mål: 23.5' lang, 8.0' bred, 4.0' dyp.

Motor: Sabb 5 HK, byggeår 1947

Fartsområde fjordfiske.

 


 

N-280-LN «RAGNA (I)»

N-35-TS (1964 overført til Tjeldsund merkedistrikt)

Eier: Kåre og Eilif Hansen, Kjerstad

Merkeført: 1958, 1960, 1962,1966.

Trebåt, skøyte, byggeår 1916.

Mål: 458.0' lang, 118.2' bred, 9.2' dyp. Tonnasje: brutto 32, netto 12.

Motor: Wickmann 50 HK byggeår 1947.

Anm.: Kjøpt høsten 1955

Anm.: Driftsform storsildfiske med garn, lofotfiske, finnmarksfiske med garn, reketråling.

Anm.: RAGNA (I) kondemnert 1966 og senket mellom Rotvær/Tjeldodden/Barøy.

MS RAGNA og MS LIAFJELL. Fotokopiert av Peder Hansen. Foto: Ukjent.

 


 

N-358-LN «DØNNØY»

N-40-TS (1964 overgang til Tjeldsund merkedistrikt).

Eier: Eilif og Kåre Hansen, Kjerstad

Merkeført: 1960, 1962, 1966, 1968

Trebåt, kutter, byggeår 1954.

Mål: 58.7' lang, 17.3' bred, 8.2' dyp. Tonnasje: brutto 41, netto 11.

Motor: Brunvoll 110 HK, byggeår 1954. Ny motor Scandia 205 HK, byggeår 1965.

Anm.: Kjøpt 1959.

Anm.: Fangstområde bl.a. garnfiske, reketråling, kvalfangst og sildetråling

Anm.: «DØNNØY» solgt til eier i Kabelvåg i desember 1970.

MK DØNNØY. Fotokopiert av Peder Hansen. Foto: Ukjent.

 

 

N-219-LN «ALKEN»

Eier: Andreas Hansen, Lødingen.

Merkeført: 1960 (Eneste merkeår – i 1966 er merket overtatt av annet fartøy).

Trebåt, åpen farkost, byggeår 1930.

Mål: 22.0' lang, 7.0' bred, 3.5' dyp.

Motor: Sabb 5 HK, byggeår 1930.

 


 

N-355-LN «TRYGG»

Eier: Andreas Hansen, Lødingen.

Merkeført: 1960, 1962..

Trebåt, åpen farkost, byggeår 1922.

Mål: 38.2' lang, 13.0' bred, 5.2' dyp.

Motor: Brunvoll 20 HK, byggeår 1922.

 


 

N-382-LN «NEBBAN»

Eier: Martin Hansen, Lødingen.

Merkeført: 1962, 1966.

Trebåt, åpen farkost, byggeår 1951.

Mål: 23.0' lang, 7.7' bred, 4.0' dyp.

Motor: Sabb 5 HK, byggeår 1951.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

"NEBBAN" har forlatt sjøen for godt. 1986.

 

 

N-149-LN «MAGDA»

Eier: Eilif Hansen, Lødingen.

Merkeført: 1962, 1966, 1971, 1973, 1976.

Trebåt, åpen farkost, byggeår 1921, ombygd 1949.

Mål: 22.0' lang, 7.0' bred, 2.5' dyp.

Motor: Rapp 4 HK, byggeår 1934.

 

 

N-4-TS «BÅRAGUTT»

Eier: Eilif Hansen, Kjerstad

Merkeført: 1971, 1973

Trebåt, krysser, byggeår 1958, ombygd 1971.

Mål: 67.0' lang, 19.9' bred, 7.5' dyp. Tonnasje: brutto 72, netto 19.

Motor: Brunvoll 220 HK, byggeår 1958. Etter ombygging: VolvoPenta 270 HK, byggeår 1991

Anm.: Kjøpt 1971 fra Austevoll (merke H 425 AV).

Anm.: Fangstområde bl.a. lodde, kvalfangst Barentshavet/Øst-Grønland, sildefiske, reketråling Barentshavet og sesongbetont fangst.

Anm.: Solgt 1970 til samme kjøper i Kabelvåg som «DØNNØY» i 1970.

MK BÅRAGUTT på vei inn på Forosbukta med kvalkjøttlast. Foto: Peder Hansen

 

 

N-12-TS «GUNN»

Eier: Edvard Kristoffersen, 9444 Hol i Tjeldsund

Merkeført: 1976.

Trebåt, skøyte, byggeår 1960, ombygd 1966.

Mål: 28.0' lang, 8.6' bred, 3.8' dyp.

Motor: Sabb 12 HK, byggeår 1953.

 

 

N-14-TS (N-0014-TS) "BÅRAGUTT"

Eier: Eilif Hansen, Kjerstad. Fra 1999: AS Båragutt, 9444 Hol i Tjeldsund.

Merkeført: 1978, 1980, 1982, 1984, 1986, 1988, 1990, 1992, 1994, 1996,1999..

Stålfartøy, byggeår 1978, ombygd 1984-1985. 

Mål: 27.40m lang, 7.60m bred, 2.80m dyp. Tonnasje: brutto 156, netto 62.

Etter ombygging 1984-1985: 33.46m lang, 7.60m bred. Tonnasje: brutto 293, netto 162.

Motor: Grenaa 810 HK, byggeår 1977. Etter ombygging 1984-1985: Grenaa 1000 HK, Byggeår 1993.

Anm.: Fartøyet ble levert som nybygg til eier i 1978.

Anm.: Samme driftsform som første "BÅRAGUTT". 

Anm.: 1984-1985 forlenget til 110 fot i Danmark..

 

 

MK BÅRAGUTT ved hjemmekaia på Forosbukta sommeren 1986.

 

 

N-17-TS «JANNE»

Eier: Einar J. Kristoffersen, 9444 Hol i Tjeldsund.

Merkeført: 1980, 1982, 1984, 1986, 1988.

Trebåt, åpen farkost, byggeår 1972.

Mål: 7.5m lang, 2.5m bred, 1.3m dyp.

Motor: Sabb 22 HK, byggeår 1972.

 


N-54-TS «SOLBUEN»

Eier: Petter M. Hansen, 9444 Hol i Tjeldsund.

Merkeført: 1982.

Trebåt, byggeår 1964.

Mål: 8.5m lang, 2.8m bred, 1.4m dyp.

Motor: Marna 28 HK, byggeår 1972.

 

 

Ved kai på Kjerstad. Avisutklipp trolig fra Harstad Tidende. Fotograf og årstall ukjent. Bakerst ser vi KJÆRSTADTINN tilhørende Sverre Johansen. Sjarken til venstre tilhørte Einar Kristoffersen, og til høyre sjarken "Roald" tilhørende Størker Kristoffersen.  

 

 

 

 

 

BÅTER SOM IKKE STÅR OPPFØRT I MERKEREGISTERET FOR FISKEFARKOSTER:

 

«VIGDIS»

Eier: Jacob Johansen, Kjerstad

Bilde fra havna på Forosbukta tatt ca. 1960. Den hvite båten i forgrunnen er Jacob sin båt "VIGDIS". Bak denne ligger "KJERSTADTINN", og ved kaia "DØNNØY". Til høyre for "DØNNØY" ligger "ROALD". I fortøyning til venstre for disse båtene ligger "KJÆRFJORD", og foran denne "SOLBERG" tilhørende Gustav Olsen m fl, Våje. Helt til venstre i bildet sjarken til Einar Kristoffersen.

Foto: Privat/antatt Peder Hansen.


 

15.06.1983. Båtene til Hans Petter og Henry ved kaia i Forosen. Brygga til høyre er gammelbrygga til Einar Kristoffersen, og den største brygga til Eilif Hansen.

 

 

«HAVROSEN»

Eier: Henry Pettersen, Kjerstad, 9444 Hol i Tjeldsund

Trebåt, åpen farkost. Spøkefult kalt HAVROSEN til navnet ble hengende ved den.

Mål: 23.0' lang

 

Slipsetting 1987.


 

«MARGIT»

Eier: Henry og Paul Arne Pettersen, Kjerstad, 9444 Hol i Tjeldsund

Stålfartøy, bygget ved Uddevalla-varvet, Sverige 1907.

Tidligere navn: «POLAROIL»

Data iflg. NOR skipsregister: Målebrev datert 1973.10.10:

Skipstype: Tankskip, olje. Byggemateriale: stål. Fremdrift: motor. Lengde: 12,920 meter. Bredde: 4,770 meter. Dybde: 1,920 meter. Største lengde: 12,920 meter. Bruttotonnasje 20,54. Nettotonnasje: 8,77.

Nytt nasjonalitetsbevis datert 1992.05.07.

 Anm.: "MARGIT" ex "STIGTANK", ex "POLAROIL"  Fartøyet er originalt en klinket seilende fiskeskøyte. Motor i dag er UNION semidiesel 30 HK.

"MARGIT" ankommer Naustvika. 1992.

 

 

«RADAMSE»

Eier: Arthur Kjerstad, Kjerstad, 9444 Hol i Tjeldsund

 

 Ute på sundet hhv 1990 og 2007.

 

 

I albumet nedenfor viser vi det vi har av bilder av fartøyer som har hatt og har tilknytning til Kjerstad. Dersom du vet mere å fortelle om noen av bildene kontakt meg! Har du flere gamle bileder som jeg kan legge ut i dette albumet hadde det vært fint. For noen av bildene mangler vi informasjon om fotograf, navn på båter osv.

 

 

Fortegnelse over konsesjonshavere i Lødingen kommune for vågehvalfangst, med båter, selveiet og leiet, fra fangststart i 1936 til fangststopp i 1986.

Grønn farge angir tilknytning til Kjerstad.

Kilde: Årbok for Lødingen, 1992.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

HAR VI FLERE FARKOSTER Å "FORTØYE" TIL SIDEN?

 

 

Båtmotorer

 

Her vil vi skrive litt om båtmotorer. Det er først uti 1910-årene at vi første gang hører om båter fra Kjerstad som hadde motorfremdrift isteden for seil, eller i tillegg til seil. Den eldste motordrevne farkost på Kjerstad vi foreløpig vet om er N-174-LN FORHOLMEN bygd i 1914, med motor "Finnøy" 15 HK, også bygd i 1914.

 

I samtale ovenfor mellom Peder og Jacob om motorbåter på Kjerstad fremgår det at Johan Edvard Johansen hadde en motorbåt (mulig åttring) med en "Troms" bensinmotor, mens Petter Hansen hadde en nordlandsbåt med en "Exelent" ensylindra bensinmotor, begge i 1916. Motortypen "Exelent" kan jeg ikke finne noen opplysninger om noen steder, hverken på nettet eller i Merke-registeret. Motoren "Troms" (eller "Trums") ble produsert av Tromsø Motorverksted, Tromsø, og finnes i noen få båter fra Troms og Finnmark i de første årene av Merkeregisteret.

 

I Merkeregisteret første oppføring 1920 finner vi fartøyet N-5-LN KJERSTAD oppført med en 9 HK "Rapp". Dette var trolig motoråttringen som Edvard (Rusvik) Kristoffersen kjøpte fra Svolvær. Båten ble bygd i 1917, muligens beregnet på motordrift allerede som nybygg (ikke ombygd). 

 

Av og til fikk båtene navn etter navnet/fabrikant på motoren, f.eks. "TENFJORD".

 

Oversikt over motorer i farkoster med tilhørighet på Kjerstad:

MOTOR

BYGGE

ÅR

MERKE

NAVN

BYGGE

ÅR

Alpha 3 HK

Ukjent

N-35-LN

ASK

1919

Brunvoll 110 HK

Scandia 205 HK

1954

1965

N-358-LN/N-40-TS

Dønnøy

1954

Brunvoll 20 HK

1922

N-355-LN

TRYGG

1922

Brunvoll 220HK

Volvo Penta 270 HK

1958

1991

N-4-TS

BÅRAGUTT

1958

Exelent

Ukjent

 

Nordlandsbåt. Eier: Petter Hansen

Fra 1916

Finnøy 15 HK

1914

N-174-LN

FORHOLMEN

1914

Grenaa 810 HK

Grenaa 1000 HK

1977

1993

N-14-TS

BÅRAGUTT

1978

Kvikk 5 HK

Ukjent

N-17-LN

KVIKK

1933

Laval 30 HK

1939

N-123-LN/N-30-TS

KJERSTADTINN

1936

Marna 28 HK

1972

N-54-TS

SOLBUEN

1964

Rapp

Ukjent

 

Nordlandsbåt. Eier: Petter Hansen

Fra 1924

Rapp 20/32 HK

1925

N-145-LN

KJERSTAD

1925

Rapp 9 HK

Ukjent

N-5-LN

KJERSTAD

1917

Rapp 20 HK

Laval 40 HK

1919

1947

N-11-LN/N-11-TS

KJÆRFJORD

(Ex N-11-LN MIDNATTSOL)

1919

Sabb 12 HK

1953

N-12-TS

GUNN

1960

SABB 22 HK

1972

N-17-TS

JANNE

1972

Sabb 5 HK

Ukjent

N-156-LN

TAKTOR

1934

Sabb 5 HK

1947

N-191-LN/N-51-TS

ROALD

1954

Sabb 5 HK

1930

N-219-LN

ALKEN

1930

Sabb 5 HK

1951

N-382-LN

NEBBAN

1951

Scandia 12 HK

Ukjent

N-123-LN

ALKEN

1908

Tenfjord 3 HK

Ukjert

N-94-LN

TENFJORD

1922

Trums (eller Troms)

Ukjent

 

Mulig åttring. Eier: Johan Edvard Johansen

Fra 1916

Trygg 12 HK

Bønes 12 HK

Gideon 28 HK

Ukjent

Ukjent

1942

N-134-LN

LIAFJELL

1919

Ukjent

Stabil 25 HK

Volvo Penta 86 HK

Ukjent

1930

1958

N-94-LN

LAFJELL

1917

Ukjent

Ukjent

N-136-LN

FOROSEN

1929

Ukjent

Wickmann 50 HK

Ukjent

1947

N-280-LN/N-35-TS

RAGNA I

1916

Ukjent

Rapp 4 HK

Ukjent

1934

N-149-LN

MAGDA

1921

Union semidiesel 30 HK

Ukjent

MARGIT

1907

Union 7 HK

1950

N-16-LN

SMÅEN

1949

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Les mer om

Solomotoren

Götamotoren                                                                  

Wichmann motor fra 1930-årene, type M-20 HK - 2-takts enkeltvirkende glødehodemotor

Kilde: Eivind Thorsvik "Ut mot havet".

 

 

 

  

"Alpha" 4-takts 4 HK. glødehodemotor fra Fredrikshavns Jernstøberi & Maskinfabrik, Brødrene Houmøller.

I de første utgaver sto sylinderen på 4 jernkolonner som gjorde det lett å kontrollere lagre m.v. Med liten hastighet kunne motorpasseren med handa kjenne på sveivlageret hvis det var mistanke om varmgang. I høy sjø var det fare for at løse gjenstander ville komme i det åpne veivhuset. Olje og fett kunne komme ned i skipsbunnen og bli ført med vannet over hele fartøyet. Ventilhus, lyddemper og kappa rundt glødehodet var vannkjølt - noe som forlenget maskinens levetid, samtidig som varmestrålingen i motorrommet ble redusert.

A. Gulowsen A/S, Kristiania, var fabrikkens representant og hadde eget serviceverksted.

Også Gulowsen laget en lettbygd "Alpha". Den gikk kanskje med mindre støy enn vanlig - siden dem ble kalt for "Singer" etter symaskinen. (Etter Terje Rabben, Andenes).

Kilde: Eivind Thorsvik "Ut mot havet".                 

"Gideon" høytrykks råoljemotor med system Brons, fra Rud, Kamper & Jørgensen, Horsnes 1910.

Sofus Jørgensen fra Horsnes, som var medeier i nevnte firma, ledet dets filial i Molde - hvor "Gideon" også ble produsert. Motoren var kjent for sin gode kvalitet. "System Brons" var et fordampningssystem som gjorde det mulig for maskinen å gå på råolje.

Man kan vel ikke si at det blomstret opp med verdifull diktning i den perioden da de første motorer ble tatt i bruk - men helt fritt var det ikke. Her fra en revy i "Frydenlund" på Andenes:

"Gideon"-motoren han e nu så slem.

Han bruke opp olja før fire og fem

og pakninga spreng dær kvær einaste dag

så vassfokket står som et elvedrag.

Det var også litt optimisme:

Men ta nu og dra

i "Gideonen" da

så ska du nok se

han med tia blir bra.

(Etter Terje Rabben, Andenes)

Kilde: Eivind Thorsvik "Ut mot havet".                                                                

 

"DAN" motor med standardrevisering type B, 2-6 HK. P. Jørgensens Maskinfabrik i København laget en motor "Dan" fra 1894. Det var en 4-takter med glødehode. Styre- eller ventilakslingen ble drevet av et skruehjul som lå i rett vinkel på drivakslingen - et arrangement som ga mindre støy enn med tannhjulsoverføring. Kjølevannet som ble presset ut til en ringformet stråle i utløpet for eksosgassen, avkjølte denne hurtig og reduserte også støyen. De første "Dan" motorene hadde 2 svinghjul, og fordi disse hadde liten diameter, kunne maskinen plasseres dypere i båten - med mindre skråning for akslingen enn vanlig. Motoren som fikk vridbar propell, ble levert en og tosylindret. Den norske utgaven ble laget av Isidor Nilsens Mek. Værksted i Trondhjem, som gjorde "Dan" til en av våre beste fiskefartøymotorer for sin tid. Det var svære saker disse motorene, og det var vel grunnen til at det ble markedsført en såkalt lettbygd type, "Danette". Kilde: Eivind Thorsvik "Ut mot havet". Petroleumsmotoren "Alpha", type A, levertes i 2 - 3 - 4 og 6 HK fra A/S Fredrikshavns Jernstøberi & Maskinfabrik (Brødrene Houmøller) i 1906. Kilde: Eivind Thorsvik "Ut mot havet".                                                            

 

Råolje- og petroleumsmotoren "Grei" som levertes fra 17 til 55 HK. De største hadde igangsettingsapparat. Fra Gulowsen A/S, Kristiania 1919.

Kilde: Eivind Thorsvik "Ut mot havet".                                                                  

2-takts "Rap" motor 22 hk. ca. 1918. "Norges mest utbredte fiskerimotor" fra A/S Motoren Rap, Kristiania.

Det var en småmotor som ble svært populær i Nordland under første verdenskrig til 1920-åra. De store maskinene hadde en regulering som kunne være vanskelig å behandle. "Rap" gikk med liten hastighet uten at motoren stoppet. Enkelte andre maskintyper måtte ha varme på blåselampa under sakte gange - ellers stanset motoren.

Kilde: Eivind Thorsvik "Ut mot havet".     

Les mer om Rapp-motoren.

                                                     

 

 

30 HK UNION  i maskinrommet på "MARGIT"

 

Peder Hansen og Jacob Johansen snakket 10.08.1982 om en motor som jeg som unge kan huske:

Den store Solo-motoren som har stått så lenge i nordveggen av Albert-naustet. Den kjøpte Bertheus av Julius Hansen Lødingen i de dager Bertheus arbeidet i ”Provianteringsrådet” i Lødingen (siste del av forrige verdenskrig). Motoren ble satt inn i en ottring. Gjorde god fart når man ”torde” kjøre den full fart. Men den ristet så det røynte for meget båten. Motoren var å se til en ”vanskapning” med sin kollosale støpejerns-vannkappe og store vekt. Men den skulle være bare på 7 HK. Men ytet sikkert meget mere. Det ble ingen sukses. Solo-motoren, dvs. støpegodset, svinghjulet, motorblokk med ei svær vannkappe, den ligger ennå fremdeles der på samme plassen ved nordøsthjørnet av Torgeir (Albert) naustet. Var Solo-motoren av norsk fabrikat, hvorfra kom den, og hvorfra kom den til Julius Hansen?

 

På nettet finner vi igjen Solo-motoren som var av svensk fabrikat. Den ble produsert av Bröderna Skoogs Motorfabrik i Borlänge i Sverige i perioden 1909-1966.

Historikken til motorprodusenten finner du på nettsiden http://www.gotamotor.se/solo.htm.

På nettstedet http://www.marinmotormuseum.se/inombordare/inomb.htm finner du også endel bilder av Solo-motorer.

I Merkeregisteret finner vi første gang i 1922 en Fortegnelse over motorer og motorfabrifkanter.

Og her er en større oversikt over motorprodusenter og de forskjellige motormodellene under hver produsent.

 

Norske båtmotorfabrikker er ei liste over tidlegere båtmotorfabrikker i Norge. Fram til tidlig på 70-tallet var det mange små båtmotorprodusenter langs norskekysten. Mange av disse er i dag helt eller delvis glemte og få opp-lysninger er tilgjengelege.

 

 

 

 

Å innstallere motor i båt

(06.07.1992 PH)


Det kalles «å sette inn» motor.

Da de første motorene ble kjøpt så ble det ikke samtidig kjøpt båter som var bygd for motor. Man tenkte med det samme hvor fint det ville bli når man slapp å ro eller seile, og kunne overlate framdriften til motoren. Motoren ble satt inn i den båten man hadde som fiskebåt, men det var ikke bare, bare. Meget måtte bli annerledes i båten. Kan nesten si at motoren inntok høvedmannens plass i båten. Motoren tok mye plass og var vond å gå forbi der den breia seg midt i båten. Motoren og tilbehøret, aksling og oljetank veide forholdsvis mye. Så båten - når den ble utrusta for fiske - ble nokså mere tyngre enn før.


Det vanskeligste var «hulsa», det vil si lageret på motorakslingen i akterstamnen. Hylsa var mye tykkere enn stamnen. Derfor måtte nederste del av akterstamnen erstattes med en tykkere, så tykk som den måtte være for å bore hullet i den for hylsa og likevel bli sterk nok for påkjenningene av propell i drift.


Dette nye nedre stykke akterstamn skulle ikke bare være så og så tykt, den måtte også bue inn bakfra inn i båten så at der ble plass for propell og hropellhylse foran roret til båten. Videre måtte også bakerste del av kjølen lages slik at den gikk rett bakover så langt at nedre ende av roret står på enden av den med et beslag med en tapp ned i et annet beslag på kjølenden. Denne forlengelsen av kjølen kalles «stilken». Den ender bak i et beslag undenfra og opp med et hull i for tappen på nerenden av roret. Dette beslaget var liksom fortsettelsen bakover av draget under kjølen.


Akslingen til motoren: Var det propell med «fast» vridning så var akslingen massiv og helst av jern. Men var propellen vridbar så var helst akslingen av messing og hul som et rør med en stang eller aksling inni som beveget seg att og fram ved vridning av propellen.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Sjøvegen

 

 

 

Før bygdene rundt Kjærfjordmunningen fikk veiutløsning artet et besøk hos slekta seg langt annerledes enn i dag. All transport måtte skje med båt. I 1968 sto veien fram til Kjerstad endelig ferdig, men skikkelig utløsning ble det ikke før brua over Kjærfjorden ble åpnet i 1973.

 

Odin og Hans Karlsen fra Sørlavangen har vært på besøk hos slekta på Kjerstad antagelig engang i 1950-åran. Men de kom ikke med Opel Rekord eller Citroen ID19 med forhjulstrekk, men med sjarken T-30-SK "ALFHILD", en åpen trebåt på 24,0' bygget i 1930, og som de hadde overtatt fra Peder Pedersen fra Sørlavangen i 1939-1940. Båten hadde en Grei motor på 4 HK produsert i 1934. Denne båten sto registrert på Hans og Odin Karlsen til og med 1966. Men tilbake til bildet over. Besøket er tydeligvis over og avskjeden skjer nede i Hartvikstøa, der Hans "kjører fram" båten til vorren. Fra venstre skimter vi såvidt Fredrikke, videre Astrid, Martin, Odin (som skritter ned til båten), Helene, Hans (som staker båten inn til vorren), og helt til høyre mulig Asbjørg, søster til Odin og Hans. Ute på Naustvika ligger "VIGDIS", "NEBBAN" og "TENFJORD" i fortøyningene. Og vi ser at sjøvegen er slett og fin uten humper og vaskebrett. Foto: Ukjent/privat.

 

 

Flere bilder finner du i fotoalbumet over.

 

Ja, slik kunne en tur til eller fra Kjerstad arte seg på den tiden. Og jeg kan forsikre om at "sjøveien" ikke altid var så "slett og fin og uten humper og vaskebrett" som på bildet over.

 

 

 

KART:

 

Kart over Kjerstad og Tjeldsund.

 

 

Hans Petter Hansen gir en god beskrivelse av Kjærfjord båtforening. (Kilde: Årbok for Tjeldsund årgang 17)

 

 

 

Fram til slutten av 1950-årene, da Kjerstad og nabogårdene Vaage, Tofte og Tjeldnes ikke hadde veiforbindelse med omverdeneen, var disse bygdene helt avhengig av private båter for å komme seg til og fra. Da kommer vi ikke utenom å nevne Petter med MK "Kjærfjord" som var den mest hjelpsomme og sterkeste bindeledd med omverdenen på den tiden. I sitt fineminneord til Petteri Årbok for Tjeldsund 1998 gir Arnt Torbergsen en god beskrivelse av hvordan det var å bo i veiløse bygder som var helt avhengig av sjøverts forbindelse.

 

Det jeg som unge spesielt husker tilbake om Petter var nettopp fra disse turene over til Lødingen. Når vi var blitt såpass store at vi greide å se ut av styrehusvinduene fikk vi lov til å styre kutteren, mens Petter var og sjekket nede i motorrommet eller arbeidet andre steder ombord på båten. Og mens vi nærmet oss Lødingen og kaia kom nærmere og nærmere, og vi begynte å trippe og planlegge "nødmanøvrering" før vi kjørte inn i den, så dukket Petter rolig opp og overtok manøvreringa.