Bilen kommer til Kjerstad

 

I 1948 kom den første bilen til Kjerstad.

 

Den første bilen på Kjerstad ble anskaffet av Petter Hansen i mai 1948. Dette var lenge før stedet hadde fått vegforbindelse utad. Men i alle 50- og 60-årene ble bilen en trofast sliter både som gårdsbil og transportmiddel på Kjerstad.

 

Da krigen var over i 1945 begynte folk å se framover også på Kjerstad. Stedet hadde kommet stort sett uskadd fra denne ulykkelige femårsperioden. De nermeste kamphandlingene som stedet hadde hatt føling med var da et engelsk jagerfly ble skutt ned inne i Kjærfjorden, og da en granat som slo ned ovafor flomålet i skillet mellom Andreas og Albert sin innmark oppe i Osen uten å eksplodere (har ikke blitt funnet i ettertid). Ja og så denne sandpramma som slet seg under slep og rak på land i storm på Røyrholman.

 

I 1946 hadde Peder Hansen begynt på NTH i Trondheim. Samstundes vokste tanken om å skaffe en lastebil til stedet hos hans far Petter Hansen, at dette kunne være nyttig for stedet. En antar at det fantes mye brukte lastebiler etter krigen, og at dette satte han på tanken å anskaffe en selv. På denne tiden arbeidet en for å få ført fram bureisningsvegen Kjerstad - Forosen, og da så de vel at en lastebil ville vært mere nyttig som transportmiddel enn hest og okse.

 

01.05.1946 skriver han følgende brev til Peder:
"... Vi holder nu paa og kjøre sten til bruen i mellemosen og vi er komen langt paa vei. Og har ogsaa faat jern til bruen, saa muligens den kan bli ferdig i sommer. Ja nu skal du høre vad jeg har tenkt at skrive til dig og det er at du maa unnersøke om det kunne være en entons lastebil og få kjøbt der, selvfølgelig en brukt men god og med gode dekk og under til kontroll samt garanti på ca. (?) og med det nødvendige tilbehør, som snekjettinger. Fordbilene har jo vært gode, men i tilfele det skulle bli nogen handel saa må det være et fabrikat som har lager av reserve deler her i Norge. Vad siger du til dette? Jeg har tenkt på ca. kr. 2000 med alle utgifter til Lødingen men vet ikke vor mange slaks utgifter det paaviler et bilkjøp. Jeg tror vi kunne ha bruk for en sådan bil på Kjerstad. Og så er det og lære og kjøre og det har jeg tenkt på Sverre Karlsen. Han bor jo på Lødingen og han vilde nokk hjelpe oss. Ja du kan nu høre der vordan det ligger an...." (Les hele brevet som pdf-fil).

 

Og nedenfor ser du svaret fra Peder:

 

(Les hele brevet som pdf-fil).

 

Og slik ble det. Peder slapp å kjøpe bil i Trondheim. Isteden ble det kjøpt en brukt tyskbygd Ford lastebil hos Brødrene Bertheussen, Skånland (Bjarne og Sverre), som drev med skraphandel og sandfrakt. Bilen ble betalt med kr. 1500,- av Petter Hansen. Bertheussen hadde trolig kjøpt bilen i Bjerkvik ifølge Sverre Karlsen (som vi skal høre mere om når det gjelder denne gamle lastebilen).

 

Det var Petter M. Hansen med kutteren sin MK "Kjærfjord" som frakta bilen til Kjerstad hvor den ble kjørt i land på planker. Dette skjedde ved fjære sjø inne ved støa til Størker Kristoffersen, innafor Forosholmen, ved sandmælen der. Bilen sto på planker som var lagt på tvers over kutteren, oppå rekkene. Alle plankene hadde Sverre Karlsen lånt der norde da de lastet bilen ombord. Det var Petter M. Hansen, Sverre Karlsen og Hartvig Hansen som utførte denne "historiske" transporten.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Bilregnskapets to første sider

 

Vi lar Henry Pettersen memorere om bilen:

 

      "Det første jeg husker om bilen var at jeg våknet en fin solskinns morra (formiddag) av uvesenet da de kom kjørende med den fra Forosen. Med skrekk og fryd fikk jeg som en forståelse av at det kom en ny tid til gårds. Det vanlige hittil var at motorlyder kom fra sjøen. Jeg syntes det var en imponerende maskin.
 
Altmuligmann og her bilmekanikeren Sverre Karlsen til venstre og kommende lastebilsjåfør Annar Hansen.
 
      Den ble kjørt inntil labrufoten hvor den ble stående mens Sverre Karlsen bygde den om, og den var et kjærkomment samlingssted i flere uker mens arbeidet pågikk. Sverre Karlsen var selvfølgelig dagens helt. Her ble kassen korta inn, og tipp med sveiv på begge sider montert. Under dette ble bremsestenger, drivaksel, kardang, karmer etc. omarbeidet.
      Jeg husker at jeg en dag hjalp Petter Hansa med å sage av ramma med baufil (førelektrisk tid), og at mens vi saget - en på hver side - kom han til å slippe en uhorvelig fjert, som førte til stans i saginga til munterheten hadde lagt seg. Dette var jo en annen tid, og at Petter Hansa, som var et "ordentlig menneske", var slik innrettet nedentil var uhyre komisk.
      Det ble snakk om at portstolpene måtte flyttes ut. Sverre Karlsen invendte da at bare det var en millimeters klaring på hver side kunne en kjøre gjennom med åtti km. Han var jo en lang bengel og en munter mann. Annar var den som lærte seg å kjøre bilen da ombygginga omsider var ferdig. Det fikk han godt til tross sitt handikap. Han løftet føttene rundt på pedalene. Dette var jo selvfølgelig i førsertifikatisk tid.
      Bilen, som vi ungene enkelte ganger kalte Elieser, ble brukt til mange ting. Til vannkjøring når brynnen var tørr, til slåtta med slåmaskinen på slep på styrbord side akterut, til høykjøring med tralleverk på labrua som på finurlig vis dro høyet fra kassen og inn på låven, til grusing av veien med kvit kalksand fra Sandbakkan og kibbe som ble måket full i sandtaket mens bilen var ute med lass og heist opp og tømt i kassen, til kullkjøring, og liketil barndåp og søndags lystturer om sommeren. Søndagstillheten ble da nokså ødelagt pga.frieksos og krigersk motorlyd.
      Under støypsand kjøring fra leira holdt bilen på å flø om en gang fordi den ikke ville starte da de hadde måket den full. Da var det at Haukland fra Tjeldnes sa at denne aldrende bilen sikkert var den som Hitler hadde kjørt til konfirmasjonen i. Til sist startet den jo og kom fossende på land. Etter hvert ble det mange improviserte reparasjoner, for det var jo ikke mulig å få tak i deler. Det var jo ikke luftfilter på den, så under slåtta saug forgasseren seg full av høyfrø og måtte blåses ren ofte. Starten skjedde ved sveiv, som regel med tenning i forgasseren og røde stikkflammer. Til slutt var det nødvendig med tre bøtter under den når den stod parkert: en til å samle opp bensinlekkasje, en til motoroljelekkasje og en som samlet opp kjøleveske fra vannpumpa. Kjøleveska var vann iblandet sprit.
      Da veien kom fikk vi se hvordan biler skulle se ut og Annarbilen ble kjørt inn i garasjen for ikke å komme ut igjen. Mye senere ville Peder selge den til noen på Lødingen, men Paul Arne bad om å få kjøpe den isteden.
Den har vert startet opp en gang siden og kjørt innover til hovedveien og tilbake i garasjen".

 

Så langt Henry Pettersen.

 

Vi har funnet noen gamle regninger fra 1950 som har forbindelse med arbeidet på bilen for å sette den i kjørbar stan:

 

Slike verkstedregninger (delregning) liker vi! Full overhaling av motor, ombygging av bilen med avkorting av ramme, lasteplan, drivverk, bremsestenger. Montering av tipp på lasteplan, overhaling av drivverk, tilsammen 365 kroner fikk Sverre Karlsen for jobben.

 

 

Regningen til høyre gjelder 180 liter bensin kjøpt hos Brødrene Erikstad på Lødingen. Tilsammen kr 174,60 gir en literpris i 1950 på 97 øre!

 

10.07.1974. På Øver-Tjønnskogan. Hartvig på lasteplanet, Arne i førerhuset, fra venstre foran Paul_Arne, Margit, Henry og sjåføren Annar.

 

11.07.1974. Hesjing på Øver-Tjønnskogan.

 

Annar, Margit og Sverre (på bakhjulet)

 

 

Arnt graver tomt til Henry.                                                      Planting hos Hagbart

 

Også vi unger som vokste opp husker denne bilen godt. Den ble vårt første møte med den motoriserte verden. Og med den hadde vi vår første kjøreopplæring, ihvertfall ungene som sognet til Gammel-Kjerstad. Når bilen var ute og kjørte var det alltid unger med og rundt den. Heldigvis skjedde det ingen uhell som jeg kan minnes. Og det var jo en vesentlig grunn til at vi øntes rundt bilen; å få lov å kjøre den. Særlig om sommeren i slottånna var det populært for oss som var helt ferske i kjørekunsten å delta. Da arbeidet vi gladelig med å samle sammen gras, rake, eller kjøre inn tørrhøy, for da fikk vi som regel lov å kjøre lastebilen noen meter fram til neste pålessing f.eks.

 

 

 

 

 

Siden er under arbeide. Bidrag motaes med takk!.

 

 

 

Arbeide på vegen innover mot sommarfjøsan. Antagelig ca 1930. Foto: Ukjent/Privat.