Fagerli - stedet der austavinden blir født. Og det er absolutt noe i det. På sitt verste er den djevelsk, utholdende og uutholdelig, og vi har bare opplevd den siden 1993. De "innfødte" sier den har roet seg med årene....
Fagerli dengang
Men det begynte lenge før, da storvokst furuskog ennå dekte de nå nakne rabbene langs Balmielva, og austavinden ikke kom til med sin innpåslitenhet. Da Fagerli og Fagermo med rette sto til sine beskrivende navn....Når vi i dag snakker om Fagerli mener vi området på bagge sider av Balmielva fra ca. Reinhagodden til og med bebyggelsen på Fagermoen og ovenfor denne.
Kilde: Ellingsen, Hugaas, Einset og Evjen: Inn i bergmannens rike - Sulitjelma besøksgruve. Ukjent fotograf.
Tekst til bildet: Parti fra Fagerli ca. 1900, hvor malmen ble foredlet i gruvenes første driftsår. Nytt anlegg ble sender satt opp på Sandnes hvor foredlingen foregikk fram til gruvene ble nedlagt.
Dette er smeltehytte nr. 2 i Sulitjelma. Den første var en trehytte som ble ferdigmuret i 1897-98, men som brant ned i 1894. Stenen til hytte nr. 2, som vi ser på bildet, ble hentet i et brudd like ovenfor. Hytta var i bruk til 1919, da kobberprisene ble så lave etter første verdenskrig at det ikke ble lønnsomt og produsere.
Kilde: Fotosamling Hemminghytt. Fotograf ukjent.
Kilde: Arbeidsfolkets saga.
Tekst til bildet: Etter at smeltehytta på Fagerli ble satt i drift i 1893, og begynte å spy ut store mengder svovelgass, forvandlet den vakre, frodige fjelldalen seg, i løpet av få år, til et ørkenlignende landskap.
Kilde: Viktor Evjen: Opprøret på Langvannsisen.
Tekst til bildet: Parti fra Fagerli, 1905. Til venstre: linbanen, laboratoriet, smeltehytteskorsteinen, smeltehytta, Balmielva, beboelseshus til formenn - arbeidere.
Fagerli i dag
Gruvemusset i forgrunnen og restene av smeltehytte i bakgrunnen. Dette er smeltehytte nr. 2 i Sulitjelma. Den første var en trehytte som ble ferdigmuret i 1897-98, men som brant ned i 1894. Stenen til hytte nr. 2, som vi ser på bildet, ble hentet i et brudd like ovenfor. Hytta var i bruk til 1919, da kobberprisene ble så lave etter første verdenskrig at det ikke ble lønnsomt og produsere. Hytte nr. 3 ble bygget på Sandnes, og lå nærmere nærmere oppredningen.
Fagerli og Fagermo med Balmielva. I forgrunnen den gamle kraftstasjonsbygningen slik den står i dag.
Når den har blåst fra seg vinterstid rekker snøskavlen bak garasjen nesten opp til mønet av taket. På flatene er snøen borte. Heldigvis har kommunen innsett at om vinteren skal gatelysene stå på nattestid langs veien rundt østenden av Langvatnet, en av de verste veistrekningene i kommunen når det gjelder fokk og rokk når det blåser som verst.
Navnet Fagerli bringer tankene til en annen og frodigere natur enn den som gruvedriften etterlot seg. Slik som andre navn i Sulitjelma gjør det; Furulund, Grønli, Fagermo, Granhei, Furuhaugen. Den gang da austavinden ikke fikk komme til å herje på grunn av skogen..... De mange fururøttene en kan finne i området vidner om mye furuskog. De første som slo seg ned rundt Langvatnet bygde da også opp husene sine med tømmer fra den storvokste skogen ved Langvatnet. Men da verket kom ble det stort behov for tømmer og trevirke både til husbygging, brensel og i gruvene og smeltehytta. Så like over århundreskiftet var det slutt på all skogen i Sulitjelma. Og det som ikke var hogd ned tok et enorm svovelutslipp livet av. Selv om den gamle smeltehytta ble lagt ned i 1919 kom ikke skogen tilbake. For nå gikk det store geiteflokker - på det meste ca. 800 dyr - og beitet i liene. Alt dette har gjort at jordsmonnet i liene på de mange værutsatte plassene har blåst bort eller blitt vasket ut. Dette ser vi tydelig i østenden av Langvatnet i liene opp mot Raphes.
"Bestemors hygge" blomstrer i Fagerli.
Ifølge KLO 05.10.2010: Planten, som egentlig heter Gjøglerblom på norsk (Mimulus guttatus på latin) tilhører maskeblomstfamilien og ikke orkidéfamilien. Planten stammer fra Nordamerika, der den går under navnet common monkey-flower, er innført til Europa som prydplante. På noen få steder i Skandinavia er den forvillet, slik som i bekken fra Geithola.
I 1987 ble smeltehytta lagt med, og naturen fikk tilbake omsorgen for områdene rundt Langvatnet igjen. Og sannelig er den flink til å reparere skadene som utslippene fra gruvedriften påførte. I dag snakkes det om tilgroing, og rydding er allerede satt i gang noen steder. Men den vakre furuskogen rundt Langvatnet vil vi nok aldri få se komme tilbake. Skjønt noe furu har blitt plantet i lia ovenfor Fagerli, og de ser ut til å trives. Og villfuru har frøet seg og skyter opp i hele områdene sør for Fagerli og ovafor kirkegåden, frø som austavinden har ført med seg fra furuene som har overlevd i området opp mot Daja. Så austavinden er da god for noe....
Nyoppussede bygninger i Fagerli.
30. januar kommer sola tilbake på huset vårt i Fagerli. Men i hele mørketida ser vi den oppe i fjelltoppene. Og av og til sender den et "spotlight" ned på fjellsida Raphes ovenfor innerste delen av Langvatnet.
15.03.2008. Fagerli og Fagermo og det i dag tørrlagte utløpet til Balmielva. Langvatnet er ca. 10,3 km langt etter luftlinjen. Bursi ligger der vatnet forsvinner helt bak i bildet, da har vi kommet vel halvveis nedover langs vatnet. 2008
09.06.2011. Fagerli og Fagermoen i bakgrunnen. Bildet er tatt fra sørsiden av den gamle vannverksdammen i Lomielva hvor vi finner disse gamle restene etter fordums bygning. Dette var fundamentet til Skyttarhuset oppe ved Lomielva. Banen gikk mot venstre i bildet og lå i lia opp mot Rahppes omtrent i samme høyde som standplassen her på bildet.
Kirkegårdene i Fagerli
20.05.2011. Den gamle kirkegården i Sulitjelma
20.05.2011. Minnetavle på den gamle kirkegården i Sulitjelma
20.05.2011. Minnetavle på den gamle kirkegården i Sulitjelma
Kilde: Spjelkavik, Wenche ( creator), Sulitjelma kirke 100 år 1899-1999, Sulitjelma menighetsråd.
Boken kan leses digitalisert på Nasjonalbiblioteket
21. oktober 1894 ble den gamle kirkegården innviet.
Fra boken tillater vi oss å gjengi:
"Den gamle kirkegården skulle bli ulykkens og epidemienes kirkegård, eller kanskje den burde karakteriseres som gruvearbeidernes og barnas kirkegård. Fram til 1821 ble det gravlagt 460 personer. I ettertid ble det foretatt 5 begravelser ved familiegravsteder, den siste i 1942."
Videre iflg. samme kilde fremgår det at protokoller viser at 58 prosent av de gravlagte var barn mellom 0 og 15 år. I alt ligger 270 barn gravlagt her. Et enkeltår, i 1903, ble det foretatt 26 begravelser, av disse var 20 barn, i 1914 ble 23 barn og 8 voksne gravlagt.
12. november 1899 ble Sulitjelma kirke innviet.
28.05.2011. Den nye kirkegården i Sulitjelma. I bakgrunnen til venstre Stordalsbekken, til høyre Kisthammarn med Granheia bakenfor
14. november 1920 ble den nye kirkegården innviet. Kirkegården ble bygd nærmere Kisthammeren, til Stordalsbekken. I de senere årene er den utvidet helt bort til Kisthammeren.
20.05.2011. Inngangen til den nye kirkegården. I bakgrunnen kapellet.
20.05.2011. Inngangen til den nye kirkegården. I bakgrunnen kapellet.
HISTORISKE TILBAKEBLIKK OG KOMMENTARER FRA LESERNE:
Erling V. Ingebrigtsen har knyttet disse historiene til Fagerlia:
08.12.2010:
Etter at verket omkring 1893 ganske så primitivt begynte å brenne svovel ut av kobbermalmen med bjerkeved i "røstovnene" sine, oppe i Fagerlia, - ble skogen borte. Rovhugsten tok trærne, og den tette svovelrøken drepte alt av underskog og kratt. I tillegg kom så geitene som arbeiderne holdt som husdyr, for melkens skyld. I mine gutteår fantes de i flokker på hundrevis, de streifet omkring på egen hånd. Som gutt husker jeg dem på den gamle kirkegården, - gjerder og murer stoppet dem ikke, og det som ikke ble spist, tråkket de i stykker med sine skarpe klover. Å sammenligne dem med gresshopper var nærliggende, - de gnaget i seg alt grønt.
En inkarnert geitehater var ingeniør Trøften. Han bannet sjelden, men hans standard-utbrudd var: "Det er jo disse H- geitene!".
Så uten skog ble det nok ganske værhardt i den tidligere så lune Fagerlia.
Og navnet Geithola har nok oppstått ved at Fagerli-folk allltid fant igjen geitene sine der
inne efter at uvær hadde feiet ned fra Kong Oscar.
Geithola i 2010.
Her kan du se noen bilder av huset og drivhuset vårt i Fagerli.
Gjøglerblom (Mimulus guttatus) blomstrer fortsatt villig i en bekk i Fagerlia, til tross for at alle andre trær og planter har begynt forberedelsene til vinteren. Planten tilhører maskeblomstfamilien og stammer fra Nordamerika, der den går under navnet common monkey-flower. Planten er innført til Europa som prydplante, og noen få steder i Skandinavia er den forvillet, slik som i denne bekken en plass i Sulitjelma. (Kilde: KLO)
