Huset til Hans Olai Andreassen

(06.03.1989 PH)

Jeg har tenkt litt på husan på Kjærstad og om det kan være mulig å skrive om deres "tilblivelse".

Stua til Hans Olai/Petter Hansen. Bildet er tatt før nystua er påbegynt ca. 1936-37. Foto: Ukjent/privat.

Stua våres tror jeg det var Hans Olai som bekostet og anskaffet. Den ble trolig bygd i 1875. Ihvertfall bodde snekkerne Andreas Sivertsen og kona hos han Hans Olai ved folketellings det året. Likeså en tjenestepike Oline Marie Tronsdatter. Jeg vet jeg har skrevet om disse tingene før engang, men det får så være. Nå noterer jeg bare det som faller meg inn om temaet.

Jeg forestiller meg at Hans Olai har henta hustømmeret, golvbord og taktro og sjingel (eller næver) et eller annet steds fra. F.eks. fra ei jekt i Kjeøy. Kanskje var det slik omkring 1875 at folk i fjordbotnene stelte til slike "ferdighus" og lasta inn og reiste og solgte i Lofoten? Men dette vet jeg ikke nærmere om. Og hvor kan jeg finne slike opplysninger? I bygdebøker? Hva kosta et slikt "ferdighus" ved rekka på jekta i Kjeøy for eks., om det nå var slik det foregikk å få seg ei stue? Trolig var både Rasmus og Hans Olai sine stuer likedan. Kanskje de liketil var kjøpt samtidig?

Lengde og bredde måltes i alen, fot og tommer. Mulig man kan finne målene på Hans Olai si stue i brannpoliser?

Har hørt at Rasmus si stue besto av to rom nede, nemlig stua og kjøkken og så loft over. Slik trur jeg Hans Olai si stue var opprinnelig. Men han fikk jo slik en stor familie - 10-12 barn - at han har skjøtt på med kammers og kammersloft og da sansynligvis samtidig lagt på noen "omfar" så det ble høger på loftet.

Jeg var selv med og rev ned den stua og husker spesielt at jeg la merke til at kammerset var skjøtt attåt og besto av tømmer som nok for endel kunne ha vært henta i Kjærfjorden og rydda og neddregen på stedet.

Stua våres (07.02.1988 PH). Her ser du et bilde av stua våres tatt i 1930-åran, kanskje ca. 1935. Var det tatt av Gerton, eller kanskje av ho Asbjørg hennes Othelia, eller av pappa?

Huset er i 1 ½ etasje, et slikt «gammeldags» tømmerhus med stående tømmermanns-bordkle. Det er «Hamarøystein» på taket, rød og hvit. Under steinen lå sjingeltekkinga, ei tekking av tak som var brukt tidligere. Men jeg vil anta at den opprinnelige tekkinga av taket var med never (russenever) og torv.

Tror huset ble bygd omkring 1875, idet jeg ser at folketellinga viser at Hans Olai da har en tømmermann hos seg.

Det er sørsida vi ser, for huset stod med røstan rett øst og rett vest.

Gangtrappa, den måtte være der. Ellers ville ikke gangdøra kunne brukes. Jeg mener slik gangtrapp med tak over. Døra stod jo under takofsen og imot «veret», imot «havvinden» inn Vestfjorden og den kan bli sterk.

Kan huske vi hadde en staur i gangen innenfor gangdøra som vi spente mot døra, mellom veggen mot kjøkkenet og døra for at døra ikke skulle fyke opp av vindpresset når det var uvær og om nettene. Og døra, den var en slik 2-fløyet dør hvor bare den ene dørfløya bruktes til daglig, mens den andre stod fast med slåke oppe og nede. Det var disse slåkene som ikke var å stole på at de holdt.

Ei sånn gangtrapp hadde vanligvis faste benker, en på hver side. Slik var også vår, og bildet viser at trappa var populær å oppholde seg på når sola skinte i godværet, og for den som hadde tid til det. Vi er jo mange som skimtes der på trappa.

Kart over Austnesfjorden. Svolvær ligger videre ned og til venstre.

Ut Austnesfjorden, mot sør, med Sundsneset midt i bildet. Vestpollen og Sildpollen til høyre midt i bildet.

Om Hans Olai er det fortalt at han lenge hadde sin faste buplass i Småskjær (Austnesfjorden) under Lofotfisket, som dengang antagelig var konsentrert på Austnesfjorden. Albert Kjærstad har også fortalt at de, altså han og brødrene hans, også rodde på Austnesfjorden, og at de hadde tilhold på sørsida av Vestpollen i den vika der (trolig Sildpollen).

Andreas mente (8/8-1980) at deres og også vår (fars) fjøs begge ble bygd i 1908. Og da bruktes trematerialer (og mursteinen/gråsteinen?) av Hans Olai sin steinfjøs, som de nok delte mellom seg. Dette var omtrent på samme tid som utmarksgjerdet ble satt opp, eller ca. 1910. På denne tiden rak også noe trelast i land i Hesjevika. Denne ble kjøpt av Albert og Petter til fjøsbyggene, er fortalt.

Innskutte notater:

Albert Hansens stue ble oppført av en Johan Andreassen fra Hol og en annen derifra, muligens John's sønn. Dessuten arbeidet også Othelius Rusvik. Han var da bare 17 år gammel. Det var Hans Olai som ordnet det så at han fikk være med, da han allerede hadde arbeidet med transporten av materialene. Så hadde Hans Olai et grishus. Dette var trolig bygget av tømmerlafting på samme måte som Johan Peter Knudsens grishus, og som stod på sin plass langt inn i tyveårene. For å få plass til bislaget så måtte Albert Hansa rive grishuset.

Huset til Johan Edvard Johansen

Bildet er trolig tatt ca 1936-37. Foto: Ukjent/Privat.

Johan Edvard sitt hus og fjøs sto opprinnelig oppe på Eldhusmarka før han bygde nytt i 1910. Dette gamle huset ble revet og solgt til en Ole Johan fra Lavangseidet, mulig fra Myrnes. Det nye huset fikk ny plassering, slik som det står i dag. Johan Peter skulle ha vært sint da sønnen Johan Edvard begynte å bygge nåværende hus. Det ble jo plassert i daværende potetåker.

Dette nye huset ble altså bygd av nye materialer der det nå står, og gammelhuset ble således ikke brukt i nyhuset. Huset ble ferdig i 1910. På et av bildene av nausten ser vi materialer oppsatt mot naustveggen for tørking.

Steinfjøsen til Hans Olai Andreassen

(07.11.1988 PH)

Den kan være blitt bygd for over 100 år siden. Den ble revet ca. 1908 iflg. Andreas.

På det bildet av Kjærstad som er på side 57 i Lødingen årbok nr. 8 så er steinfjøsen borte og stua hans Albert og med fjøsen og labrua på plass akkurat slik det var hos ”ho Fina” da jeg var barn. Det var brukt kilt stein i fjøskjeller-murene og i labrufoten. Og denne steinen vil jeg tro for en stor del stammer ifra steinfjøsen.

Hvordan var denne fjøsen og hvor lang og bred? Om dette vet jeg ingenting. Andreas har nevnt lengden på de bordene som var bordkle oppfor muren til 2,5 m ca. Altså høyda låveveggen totalt. Går ut fra at fjøsen så ut omtrent som andre steinfjøs på den tiden, men finnes disse fremdeles? Og hvor? På Tjeldnes står en steinfjøs som skal være bygd av Gerhard. Hvordan er den? Hos Emma Bye i Valvågen står også en.

23.05.2009. Steinfjøsen til Arne og Emma Bye i Valvågen.

Størrelsen på fjøsen måtte være etter påregnet buskap. Og hvor stor buskap hadde Hans Olai? Her kommer det inn at bror til Hans Olai, han Rasmus, hadde også buskap, men jeg har aldri hørt om at han Rasmus hadde fjøs. Heller ikke vet jeg om noen fjøs som har stått på Sjømarka hos Beret Marja og hennes tre menn, bare om stuetomta deres. Men fjøs kan jo likevel ha vært på Sjømarka likevel. Jeg lurte en stund på om det var restene av et slikt fjøs de vollene som er oppfor (vestom) Jacob og Torgeir sine nåværende naust. Men disse vollene har jo arkeologene ment var rester av ”vikingenaust”.

Lurer på om denne steinfjøsen er eldre, ennå eldre, bygd for mere enn og mye eldre enn 100 år, og at den var fjøsen til alle overnevnte tre brukere: Hans Olai, Rasmus og Beret Marja? Det er bare en tanke. Trolig kan man ikke nå finne mere ut om den eldre bebyggelsen på Kjærstad i det hele tatt.

For eks. det med kjeller – jordkjeller. Hadde Rasmus egen jordkjeller? Og var den jordkjelleren ”vi” hadde opprinnelig bygd av Hans Olai, av Hans Olai og Rasmus i fellesskap eller av pappa og Albert i fellesskap (men de var ungkarer), eller når? Jordkjelleren ”våres” den hadde pappa og Albert i lag. En halvdel på hver står det vistnok i et skifte. Det samme var tilfelle med brønnen og naustet, som de også hadde i lag etter skifte. At Albert og far eide ovennevnte i fellesskap må bety at dette er noe de arvet etter sine foreldre og av slik art at de ikke kunne deles.

Gammelfjøsen til Petter Hansen

(18.11.1988 PH)

Dette gjelder den forrige fjøsen. Jeg går ut ifra at det var pappa som bygde den fjøsen.

Og trolig har det skjedd på det viset at pappa og broren han Albert Hansa begge var blitt gifte og hadde familie. Men de bodde fremdeles hjemme hos sine foreldre, hvilket de vel ikke fant holdbart i lengden.

Albert var eldst født i 1872 og gift 1. gang i ca. 1900 med Emelie Petrikke Andreasdatter, f. 1869, d. 1902. Petter var født i 1876, altså ca. 4 år ungre og gift ca. 1904.

Deres foreldre ga jorda ifra seg og tok kår. I 1908, den 5. mai ble skrevet en «Delings- Skyldsetningsforretning» mellom Albert og Petter, far min. I den står at Hans Olai allerede hadde solgt jorda si til sønnene sine, og som de nå delte mellom seg med skjellsatte grenser. Det er trolig ikke satt opp noenslags papirer/kjøpekontrakt i 1908. Ihvertfall ikke noe som er tinglyst. Kårbrev er tinglyst 21/6-1911 fra Albert og Petter til deres foreldre. (Får se etter i min kopi av panteregisteret!). 

Denne fjøsen bygde Petter Hansa ca. 1908, men den ble revet allerede sommeren 1926. Mellom fjøsen og høyre bildekant ser vi toppen av jordkjelleren. Utsnitt av foto tatt av Hans M. Kanstad.

Nyfjøsen til Petter Hansen

(21.11.1993 PH)

Fjøsen hans Petter Hansa. Den fikk han revet ned sommeren 1926 da han bygde ny fjøs, den som fremdeles står her på bruket og nå (1989) allerede er 63 år gammel. Fjøsen fra ca. 1908 ble «bare» 18 år gammel.

Noterte 8/2-1991. Et par gamle fjøsgolv-bordbiter a' 50 cm har jeg hogd til ved. Bordbitene er i fra høysjågolvet der jeg tok opp disse og fikk lukehull der ved døra i nordrøstet. Men jeg vet at høysjågolvet det var av det gamle fjøsgolvet av fjøsen før 1926. Fant ut at bordbitene var av furu og måltes til dimensjon 1 ½ x 9 tommer. Hvor kom furumaterialene fra skal tro?

Hans Olai delte jorda si til Albert og Petter i 1908

Fjøsen ble bygd innen slåtta 1926. Arbeidet i tomta begynte våren 1926, så tidlig som mulig det gikk an for telen i tomta. Tomta berørte ikke den fjøsen hans som stod der allerede.

Ragnar Kjærstad tror jeg var «sjef» for gravinga. Men jeg kan ikke huske om der var flere leifolk med i tomte-gravinga. Trolig var det Hagbart og Martin som var ilag med Ragnar. Ragnar holdt frauvogna og Oksen heimanfrå seg til uttransporten.

Den utgravde massen som ble lasta opp i frauvogna, altså sand, leire og opptil middels stor stein, de massene kjørtes vest om tomta, ifrå tomta ca. 10 meter det nærmeste, og så fyltes det ca. 20 m videre nedover til dit «kanten» er i dag. Det ble liksom ei planering der nedover tuvene.

Utgravinga gikk inn ifra NNO mot haugen, dvs. «Fjøshaugen» vi kalla den. Haugen viste seg då å ha mot kjeller-utgravinga ei bratt, slett og flat fjellside, nesten som en vegg. En ulempe var at «fjellsida» vendte en god del mere mot nord enn slik retninga på gravinga var gjort og ment å skulle være, og slik fjøsen slulle stå i terrenget. Men då «fjellsida» ble blottlagt framstod den som en nesten ferdig vegg (røstvegg) i fraukjelleren. Men den stod nokså mye på skrå i forhold til fjøs(kjeller)retninga. Det ville bli mye fjell å sprenge bort så det ut til.

Arbeidsfolkan snakka då om at det måtte være bedre om man dreide tomta noe mot sola til omtrent rett vinkel på «fjellsida» og lot denne danne røstveggen innerst i fraukjellaren. Det var jo lettere å grave grus og sand enn å sprenge fjell, og billigere også. Og slik ble det. Og derfor vender fjøsen så meget mot øst som den gjør, og ikke mot sør, med langsida.

Brønnen til Hans Olai Andreassen

(11.11.1988 PH)

Den lå tett på vestsida av gangstien som gikk nordøstover, men på østsida av gangstien som gikk nordover på vestsida av marka (Flåtta). Stedet var i vest av ”kroken” på Bakkan. Den svære bakken mot Osen går først fra sør mot nord og svinger så i en markert ”krok” østover. Denne kroken har jeg sett benevnt ”Kroken” i en ”Markeskilsforretning” i 1864 mellom Hans Olai og broren Rasmus’ marker. Men om ordet kroken da anvendtes som et brukt stedsnavn eller beskrivende vet jeg ikke. Har selv ikke hørt om at dette terrenget hadde ”Kroken” som stedsnavn. (Jfr. Vallen kontra Styrvoll (krok))

Brønnen lå ca. 5 m sørfor skillet av år 1921 mellom bnr. 1 og 2, og ca. 3 m i fra nåværende veikant, den bygde vei av ca 1929.

Brønnen var gravd ned til leira, da vatnet følger oppå leira. Grunnen oppå leira har jeg sett dengang vannledningsgrøfta ble gravd fra fjøsbrønnen og til stua hans Hans Olai (”våres”) med 1” galv. (pumpe)-rør lagt ned. Og også senere da vannverksgrøfta ble gravd i oktober 1958. Den førstnevnte grøft, den med galvanisertrøret, var gravd trolig 1936. Hagbart bygde si stue i 1935 og kobla seg så inn på pumperøret trolig i 1936/37.

I grunnen for brønnen var der grov ruggel- kalksand og diverse stein, ikke så store. Slik stein var så brønnen murt opp av. Ifra botn og helt opp til jamnt med gressmarka. Muringa var rund. En knapp meter i diameter, og altså murt med forefinnende kuppelstein fra oppgravinga må det ha vært. Jeg kan ikke sikkert si hvor dyp brønnen var. Men jeg syntes den var dyp da jeg noen ganger klatra ned i den for å renske i botn. Og det hendte også at bøtta løsna fra kjettingen og ble mista på botn og måtte hentes opp. Husker at jeg mens jeg klatra ned i brønnen tenkte på at her gjeldt det ikke å trø uforsiktig fordi valt eller bikka en stein fram så kunne det hele rase sammen. Tror brønne var bortimot 3 meter dyp (2,5 a’ 3,0 m).

Pumpa som sto på kjøkkenet hjemme

Brønn-huset. Det var hus over brønnen med dør på slik det vanligvis var. Brønnhuset var ca. 1,3 m langt og bredt, og ca. 1,50 m høyt på mønen. For det var møne på huset, retning østvest, saltak, altså to ”tak”-flater, en mot sør og med dør i, og en mot nord. Begge flatene av bord. ”Raftene” på disse to takflatene gikk ikke direkte ned til marka. Der var ca. 30 cm vegg loddrett under nerkanten av takflatene. Vistnok også av bord, eller var det tømmer? Røstene de stod jo loddrett, ett i vest og ett i øst. Og disse var tømret, ca. 4” tømmer sideskåret, eller teljet? I mønsåsen hang ei blokk av jern. Gjennom blokka løp en kjetting som med sin ene ende var festa i dørkarmen eller dørstokken. Den andre enden var bøtta i. Det var ei slik sinkbøtte av det vanlige slaget dengang. Og den var ”permanent” surret fast i kjettingenden. Og så var den saken klar til bruk for å få opp vatn fra brønnen.

Vannstanden i brønnen varierte nokså meget, men brønnen var aldri helt tørr. Men enkelte tørrsomre knep det med å få nok, selv bare til mat- og drikkevatn. Til klesvask var det da ikke tale om. Forresten var brønnvatnet hårdt, og lite egnet til vasking. Da var regnvatn eller vatn ifra Elva foretrukket. Og i Elva var ”de” som oftest og ihvertfall og skyllet klesvasken.

Far forsøkte flere ganger å finne et nytt sted å grave brønn, og få to brønner. En sommer, trolig like i slåtta, eller noe før, da kom det en omreisende kall til oss. Han påsto å kunne leite opp vassårer, så han fikk i oppdrag av far å gå i gang og forsøke seg. Det resulterte i at han fikk satt ned en trepåle midt oppå Bakkan og sa at der var det vatn. Men far trodde vist ikke på det. Det ble ikke snakk om noen brønngraving ved den pålen. Men mannen fikk sitt honorar, synes å huske 10 kroner fikk han. Han Oluf i Valvågen kunne leite vatn og han forsøkte seg att og fram på Bakkan. Men han fant ikke noen vannkilde der ved pålen (og mente alt var bløff?). Trepålen som markerte stedet for ”vassåren” ble stående noen år, ble så tatt bort.

Skal tro om broren Rasmus hadde ”andel” i brønnen hans Hans Olai, at de var sammen om den? Hvor henta Rasmus ellers vatn ifra? Kan det være mulig at han hadde sin egen brønn som jeg ikke noensinde har hørt omtalt? Hvor skulle så den ha vært? Jeg vil tro brønnen i tilfelle har vært et sted under bakken? Helst litt sør og ned om sitt hus.

Karenholla, en populær lekeplass om våren

Karenholla, fra den ble det jo henta vatn. Men der var jo vatn bare når det regna på frossen mark. Karenholla er den forsenkninga som er oppå ”Bakkan”. Nå noe igjenfylt.

Hvor gikk grensen mellom Hans Olai og Rasmus i forhold til brønnen hans Hans Olai? Var det øst- eller vestom. Det vil si var brønnen på Rasmus eller Hans Olai sin part? Kanskje var brønnen gravd før grensen ble oppgått den 13. sept. 1864? Kanskje tvilsomt. Til spørsmålet om på hvilken side av nabogrensen at brønnen lå, så viser jordskiftekartet at nabogrensen fulgte østsida av den østre gangvei, den som gikk videre nordøstover langs bakkekanten og Flåtta. Og brønnen lå på vestsida av nevnte gangvei (eller sti), og altså på Hans Olai sin egen mark.

Såvidt jeg kan finne det ut så var det en brønn i strandkanten i Naustvika. Den kan jeg ennå påvise med litt arbeide. Denne brønnen må være den som Jacob Olsen og hans familie har brukt. Jeg har ingen anelse hvor stabilt den holt vatn. Trolig ble det knapt hvis flere familier henta vatn der.

Hans Olai trengte vatn til fjøsen og brønnen hans ble jo midt mellom stua og fjøsen, idet fjøsen jo dengang stod ”hos ho Fina”. 

Huset til Karl Nilsen

Huset og fjøsen til Karl Johan Nilsen, senere overtatt av Julius Everholm.

(20.06.1989 PH)

Karl Johan Nilsens eiendom. Karl har adresse Tofte pr. 17. juni 1890. Denne dagen ser det ut til at både han og Rasmus og også Raffel Henriksen Tofte er på Ness. Der får de ordnet kjøpekontrakt på den jord Karl kjøper av Rasmus på Kjærstad den dagen.

Sikkert er det lensmann Hans Kjelsberg som skriver dokumentene for dem, han bodde på Ness og var lensmann til 1896. Har min egen maskinskrevne avskrift for hånden og håper den er korrekt avskrevet av meg.

Dokumentet nevner ikke "Skog"-teig, men nevner: "at have solgt et stykke jord Viken kaldet, samt en liden jordteig, beliggende mellom Hans Olai Andreassens og Hans Peter Knudsens jordteiger".

Dette står i første del av kjøpekontrakten. Men så i slutten nevnes: "det solgte jordstykke med tilliggende skogteig".

Dette viser at uttrykket "en liden jordteig" er feilaktig for skogteig. Skogteigen finnes på jordskiftekartet og nevnes i skjellsforretninga side 3: "en utmarksteig ved Silsanden", side 8: "av dyrkningslandet beholder han alt som finnes innenfor grensene av hans egen skogteig", side 22: "Karl Nilsen beholder den del av sin gamle skogteig som han ikke har fått utlagt som  dyrkningsmark".

Karl Nilsa. Foto: Ukjent/Privat (Utsnitt av bilde).

Her ser man at "skogteigen" Karl Johan Nilsen kjøpte av Rasmus (i 1890) er identisk med det dyrkningsland og den skogteig han har ifølge utskiftninga.

Og slik ligger husene en fin aprildag 2010

Edvard Kristoffersen

Peder Danielsen

Ganghaugviken. I 1925 ble husene flyttet til ny tomt på samme eiendom: Ganghaughalsen.

Karen og Salamon Salamonsen