|
TILBAKEBLIKK
I Gårds- og Slektshistorie for Tjeldsund II B får vi et godt tilbakeblikk på gårdens historie. Vi har valgt å ta med utdrag av Peder Hansen fra Kjerstad sin beskrivelse av gården som omfatter jorddyrking, slik det står i Gårds- og Slektshistorien, nedskrevet i 1974.
Landet er i hovedsak flatt, med deler noe hellende mot sjøen. Høgda over havet er liten, det meste av marka ligger til sjøen i en høgde på under 20 meter over flomålet.
Karakteristisk er dessuten de mange markerte, lave haug- og bergpartier i terrenget, både i inn- og utmark. Mot øst reiser så Kjærstadfjellet seg temmelig bratt opp til 2- 300 meters høgde, stigende videre østover til Kjærstadtinden som er 852 m.o.h. iflg. kartet.
Jordsmonnet i den dyrkede mark består for en god del av kalksandmark, brukt fra gammelt av til åkerland (Vikåkeren, Langåkeren, Flåtta). Samme markslag finnes også en del av som ennå er udyrka. Videre er der dyrka mye anna fastmark på grus og stein med leire under. Tildels med mye stein, hvilke de mange steingarder vidner om. Der er ellers nokså mye av myrer og lyngmoer hvorav bare lite er oppdyrka. Det går fylkesvei og gårdsfveier gjennom gården.
Det var tidligere en del teigblanding, som ble rettet opp under jordskiftet 1921. Beitet har vært felles og er det fremdeles i utmarka. Både utmark og innmark ble skiftet i 1921. Salg av skogsvirke har ikke spilt noen rolle, da her er svært lite med skog. Men Berit Maria Abrahamsdtr. skal ha solgt tømmer fra Kjærfjorden til Kjeøy.
Det har ikke eksistert noenslags form for seterdrift på gården. Men før utmarksgjerdet, som var felles for hele gården, ble bygget (vistnok i 1911) måtte buskapen gjetes på utmarksbeitet. Deretter, især fra ca. 1925, ble det vanlig med sommerfjøs. Det var da 4-5 stk. som sto nokså nær hverandre og ved utmarksgjerdet. Før ca. 1925 var det vistnok bare 2 stk.
Endel år før første verdenskrig begynte Kjærstadfolket å tenke på å utvikle bl.a. stedets jordbruk. Ved dugnad ble et felles solid utmarksgjerde satt opp, vistnok i 1911. Det ble søkt om offentlig jordskifte, men krigen kom og gjorde at dette ikke ble ferdig før høsten 1921.
Så langt Peder Hansen.
"Gamle" Kjerstad. Vi ser mot sørvest med Vestfjorden som åpner seg i bakgrunnen. Dette bildet må være tatt i 1936 eller kanskje 1937. Vi ser helt bakerst i bildet/nederst på neset huset til Hagbart Pettersen bygd i 1935. Til høyre for dette Petter Hansa sitt gammelhus, bygget i ca. 1875, og revet i 1939. Nyhuset er ennå ikke påbegynt. Fjøsen til Petter Hansa bygd i 1926, Videre oppover veien huset til Albert/Andreas Hansen bygd ca. 1907, fjøsen bygd i ca. 1908. Og helt i høyre bildekant huset til Peder/Toralf Danielsen. Huset nærmest tilhørte Johan Edvard Johansen, ferdigbygd i 1910. Og på sørsida av veien litt til venstre for midten av bildet huset som Johan Peter Knudsen bygde ca. 1860-tallet. Dette er Kjerstads eldste husbygning, og står slik den dag i dag som på bildet . Fjøsen ble bygd trolig i 1898 (eller mulig 1894) og revet i 1954 for å gi plass til den nye fjøsen som står der i dag.
Foto: Ukjent/privat. Bildet er tatt fra Eldhushaugen.
Jorddyrking
(10.12.1988 PH)
Det synes som om at nydyrking og opplegging av lyng- og skrapmark ikke forekom førenn omkring århundreskiftet, kanskje først noe senere. Før den tid tror jeg forbedring og «utvidelse» av slåttemarka bare foregikk ved «grindgang» og annen overflategjødsling.
Harving i Øver-Tjønnskogan. Foto: Ukjent/Privat
Skal tro der fantes bidrag til jordbruket før første verdenskrig, eller til kunstgjødsel? Da må det jo finnes arkivsaker om dette (i kommunen i Lødingen?`). Under første verdenskrig var det sikekrt mye snakk om «matauk». I hvertfall i avisene? Det er mulig landbruksskole-folk og andre drev «propaganda» i avisene. Det gjalt å få «bunøa» bort, først og fremst, og «bunøa» det er noe jeg selv husker i fra min første tid som avisleser (Lofotposten).
I Tjønnskogan. Fra venstre Hartvik, Sverre Karlsen, ukjent, og antagelig Annar. Foto: Ukjent/Privat
Økt høy- og grønnforavling måtte til. Det betinget kanskje i første omgang grøfting. Og det er jo mulig de første jorddyrkingsarbeider på Kjærstad bestod nettop i grøfting, uten at jeg har hørt fortalt at slik var det. Og hvilke grøfter er det da snakk om? Her blir det nok mye spekulasjon og gjetting av meg.
Jeg må holde meg til det jeg husker fra min tidligste barndom samt de grøftene som er på utskiftningskartene. Kartene er «opptatt» i terrenget i 1915 og 1917. Det står på kartene.
Av kartene ses hos Edvard mange grøfter, det er:
a) Ut av fraukjelleren.
b) Fra øst om fjøsen og øst og ned til fjæra i Engeneskroken
c) En sidegrøft nordover fra grøft b) til utmarksgrensen og langs denne et stykke, vestover.
d) Et grøftestykke like vestom stua, det er ei opprensking av et naturlig vannløp fra terrenget østom
«Sommarfjøshaugen».
e) Grøft opp fra Stortjønna. Følger nederst i naturligt vannløp. Går rett opp til utmarkgrensen og noe vestover
langs denne, samt en avgrening ca. midt nedpå grøfta og som går østover til omtrent grøft d).
Dette var grøftene hos Edvard.
Så, videre finner jeg bare grøfter rundt Halsmyra og lyngmoen oppfor denne, der det altså idag er granskog planta av Hilda og Jacob. Og to grøfter nordom Karl Nilsens potetkjeller, dvs. N ordom Vikåkeren:
a) Den nordligste av disse grøftene går på tvers av fallet og i en grense.
b) Den andre grøfta er avløpsgrøft for grøft a).
«Systemet» skulle altså stoppe vasstilsiget nordfra. Den nevnte grense som grøft a) er lagt etter har jeg ingen beskrivelse av. Grensen går i et kryss i berget i øst, og det krysset har jeg funnet og sett. Trolig er denne grensen en del av en «omforenet» grense mellom felles utmark og ikke felles innmark. Og skulle marka (utmarka) nordenfor denne grensen tas og legges «opp» så måtte det først en «utskifting» foretas. Slik utskifting forteller «Utskiftningsforretninga» av 1921 om var forlangt pr. 11. aug. 1911 over Kjærstads innmark, samt endel av utmarka som ønskes innlagt som dyrkningsland.
Tjønnskogan
(30.12.1988 PH)
Det er for oss søsken et begrep knytta til høy og potet. Men fra først av var det å legge opp jorda, og det med handmakt. For marka vores i Tjønnskogan den er «lagt opp» bare med handmakt, ved såkalt «spavending».
"Spavending" i Ner-Tjønnskogan. Hartvik tar seg en pust. Foto: Ukjent/Privat
Ved utskiftninga av 1921 så fikk vi en bit mark der nord som var innafor daværende utmarksgjerde. Der var det derfor greit å begynne å dyrke jorda uten å tenke på inngjerding straks. Og «biten» ble lagt opp. De som gjorde det var leifolk, men jeg må ha glemt hvem det var. Det aner meg at det var et par mann fra Valvåg. Kanskje det var Oluf den ene? Det må ha vært tidlig i 1920-åran.
Mitt tidligste minne om dette jordarbeidet er trolig det at noen unga, eldre enn meg, sprang omkring og fortalte at ho Kristina hans Peder Danielsa hadde funnet ea med reir i Tjønnskogan. Kan huske det reiret med egg og dun der på grøfteoppkastet i vestkanten av vår mark, i skjellet mellom Fina sin part. Og hvor humpet det var å komme sig dit mellom torvene som var snudd. Stykket var med myraktig jord.
Harving av nylandet i Øver-Tjønnskogan. Vi ser at veien er bygd ferdig fram til Tjønnskogelva, så dette bildet må være tatt uti 1930-åran. Foto: Ukjent/Privat
Stykket ble en «fruktbar» og god markebit, og som vi i alle år har høsta på, både grønnfôr, poteter og gress, og har vært den mest års-sikre del av Tjønnskogan, ihvertfall med hensyn til høyavling.
Adkomsten nordover dit var besværlig. Det var jo ingen planert vei. Bare «hjulspor» i marka. I 1929 ble det bygget vei fra Naustneset og til haug nordom Karl Nilsa etter at ing. Rykke hadde «stukket» veitraseen. Veiarbeidet fortsatte så videre mot Tjønnskogelva i årene deretter. Men før 1929 var det gjort noe med å legge om veien forbi Karl Nilsa. Veien gikk jo opprinnelig på nersida (dvs. vestsida) av hans hus. Men etter utskiftninga 1921 skulle den passere på østsida i skjellet mot Marias Halsmyrteig. Og denne omlegginga var gjort før 1929, og veien bygd der etter utskiftningskartet. Rykkes stikking fulgte samme trase, men med mere «runde» svinger.
Siden er under arbeide. Bidrag motaes med takk!.
|
|
Hele beskrivelsen om sommarfjøs til Peder kan du åpne eller laste ned som pdf-fil.
Oversiktskart av Peder
|