Navnet Kjerstad er ikke sett forklart noen steder. Navnet har vært skrevet Twestad, Theirstad, Tierdstaid, Thierresta, Tierstad og Kjærstad (iflg. Gårds- og Slektshistorie for Tjeldsund IIB). Bosetningen kan følges tilbake til midt på 1600-tallet.
Tidligere tilhørte sørvestre deler av Tjeldøya og Myklebostad Lødingen kommune. Men i 1964 ble Lødingen-delen av Tjeldøya overført til Tjeldsund kommune. Kort tid etter fikk Kjerstad veiutløsning, og en ny periode kommunikasjonsmessig ble innledet. I 1973 fikk så nabogårdene Vaage, Tofte og Tjeldnes veiforbindelse idet det ble bygget bru over Kjærfjorden.
Forosbukta høsten 2009 med Kjærfjord båtforening sine anlegg.
På slutten av 1950-tallet ble utbyggingen av havna på Forosbukta påbegynt, idet det ble bygget ny almenningskai. Senere er innløpet til Forosbukta og havna mudret ihvertfall to ganger, den gamle trekaia er erstattet av en stål-/betongkai. I 1983 ble Kjærfjord båtforening stiftet. Anlegget består i dag av en flytebrygge med plass til 30 båter, en ny brygge med plass til 16 båter og 52 meter gjesteplass, oppsett for båter, sanitæranlegg og et klubbhus (Sverrebrygga) i tilknytning til anlegget. Arrangør av Havets dag.
MK Kjærfjord i fortøyningen på Forrosbukta, antagelig 1958-59.
Til høyre: Losbåten på Lødingen har vært en tur oppe på Kjerstad, og er på vei ut fra Forrosbukta.
Kjerstad og nabobygdene ligger gunstig plassert for å bruke sjøen både som transportveg og for å skaffe seg et levebrød. Vi finner derfor mange fiskebåter som har hatt tilknytning til Kjerstad opp gjennom årene. Før vegen kom var også båt eneste måten å reise til og fra stedet på. Da Kjerstad ble tilknyttet vegnettet ble mye forandret, og tilknytningen og avhengigheten til Lødingen avtok.
Kjerstad-revva, kjent seilingsmerke for fartøy på vei inn Vestfjorden. Vi ser Kjerstadtinden med Trolltinden i bakgrunnen.
Tjeldøyas plassering i knutepunktet mellom Vestfjorden som går over i Tjeldsundet og sjøleia videre nordover, og innløpet til Ofotfjorden, gjorde at et annet yrke blomstret opp, nemlig losyrket. Fra pionerene som Tollev Meier Knudsen, Tofte, som fikk sitt lospatent i 1860, og alle de andre pionerene fra bygdene rundt, utviklet dette yrket seg slik at Lødingen til slutt ble landets største losstasjon 1950-årene. Denne arbeidsplassen satte sitt preg på bygdene rundt Lødingen; bare stedet Kjerstad fostret ialt 14 loser. Og rundt 1950 var det 10 loser (pensjonister medregnet) som bodde på Kjerstad.
"Gamle" Kjerstad høsten 2009. Storholmen til venstre på bildet, bak Storholmen stikker Naustneset ut. På dette bildet er det flo sjø, ja til og med springflo. Ved fjære sjø tørrlegges store områder til glede og nytte for sjø- og vadefugler.
Rundt 1950 bodde det ca. 75 personer på Kjerstad, og i 1952 hadde stedet 18 skoleelever. Så vi kan godt si at stedet opplevde en blomstringstid rundt 1950-årene. Til tross for at stedet før 1957 ikke hadde utbygd elektrisk kraft, ikke veiforbindelse, ikke kaianlegg, ingen rutegående forbindelser, ingen postombæring, ikke vannverk, ingen nærhet til lege... ikke bil, ikke TV, ikke internett, ikke mobiltelefon.... Det er vanskelig for de som vokser opp i dag å forstå at det kunne være et godt sted og en god tid å vokse opp på, til tross for alt som vi ikke hadde. Men for de som var voksne på den tida og hadde ansvar for hjem og familie opplevdes nok hverdagen langt annerledes enn vi som var unger.
NYERE BILDER FRA KJERSTAD OG TJELDSUND
Her vil vi legge inn bilder fra Kjerstad som ikke har med byggingen å gjøre, de ferskeste bildene først.
Fredrik er ute med kiten på Tjeldsundet
