Almenningskaia

Sverres side

 http://www.sverrep.com

Sjøverts kommunikasjon

Å skaffe sikker kommunikasjon med omverdenen har nok stått høyt på prioriteringslistene for bygdene på sørvestsiden av Tjeldøya, bygder som var helt avhengig av sjøveis forbindelse for å knytte seg sammen til omverdenen.

Som vi skal se nedenfor begynte en tidlig på Kjerstad å tenke på tryggere landingsplasser enn det en hadde med båtstøene og vorrene nedenfor naustene. Høsten 1929 startet arbeidet opp nede på Naustneset med vegen nordover til Tjønnskogan, en veg som etter planen skulle gå videre nordover til Valvåg. Naustneset (Alt. 1) var nok ikke tilfeldig valgt, for allerede da så en for seg - med de hjelpemidlene en da rådde over - å kunne anlegge en større landingsplass for robåter og sjarker på østsida av Naustneset. Men Naustneset hadde nok sine begrensninger; det ligger utsatt til for sørvesten, det er langgrunt. Her arbeider det seg opp stor sjø når været står på. Men i godt vær og ved flo sjø kunne nok stedet være egnelig.

En annen plass som og ble vurdert var Nebban (Alt. 2), med fylling utover langs valen eller drangelen utover til Nebb-berget. Men dette ble nok for kosbart og for omfattende. Men stedet egnet (og egner) seg særdeles godt til å anlegge ei mindre havn med kai. Men med datidens hjelpemidler så en nok ikke for seg å makte en slik oppgave.

Men tanken om å anlegge en landingsplass i tilknytning til Naustvika levde nok videre; selv så seint som i 1970 var denne gamle ideen om ei småbåthavn/landingsplass på Naustvika framme i lyset, og det ble vurdert å utarbeide kartskisser og lage nivellement for masseberegning.

Så tidlig som i 1932 foreslo et møte av oppsitterne på Kjerstad anlegging av ei skøytehavn på Forosbukta, og anmodet Lødingen Herredstyre om at det ble stukket opp vei til denne havna. "Kjerstad Havn Forosen er den eneste Skiøytehavn mellom Rushaugen og Dragland" het det i brevet (se nedenfor).

Og slik ble det, selv om det skulle gå nesten 30 år før planene ble realisert ved byggingen av Almenningskaia i tilknytningt til havna på Forosbukta, med etterfølgende mudring av havn og innseiling i flere etapper.

Melkerute

Den 6. januar 1959 ble det avholdt et kontaktmøte på Lødingen mellom representanter for Skånland meieri, herredsagronomen og melkeprodusenter på strekningen Fiskøy-Ness og Kjerstad-Tjeldnes. Her ble det drøftet et opplegg bl.a. for melkeruter.

Dette møtet avstedkom en søknad til Lødingen herredsstyre om opprettelse av motorbåtrute mellom Lødingen og Kjærfjorden - en melkerute. Vi lar utdrag av brev av 28. januar 1959 forklare forholdet nærmere:

I brevet ble det vist til en finansieringsplan for melkeruta. Utgifter pr. år ble stipulert til kr. 7.500,- (150 turer a kr. 50,- som var leie av båt og mannskap) En regnet med å få et årlig bidrag fra Melkesentralen på kr. 575,-.

En søkte ut fra dette kommunen om en årlig stønad på kr. 7.000,- inntil veianlegget Tjeldodden-Tjeldsund grense sto ferdigbygget.

Viktigheten av denne ruten ble presisert i brevet:

"En fast ruteordning som omsøkt vil være en avgjørende økonomisk faktor for jordbruksnæringen og dets fremtidige lønnsomhet og dermed for befolkningens eksistensmulighet.

Derfor anser man saken for å være av så stor og livsviktig betydning at her må kunne ytes støtte, såmeget mer som en investering her må påregnes å bli lønnsom for kommunen".

 

Brevet ble underskrevet av det nyvalgte styret.

 

I 1959 var Almenningskaia på Forosbukta under bygging. Samtidig med overnevnte søknad om midler til en Melkerute foreslo en ovenfor kommunen om å undersøke mulighetene for å bygge en kai i forbindelse med fergeleiet, slik at denne kaia kunne inngå som et ledd i Tjeldøy-forbindelsen med riksveg 50. Nytt fergeleie var nå under planlegging på Lødingen, og en så for seg at det ville være enkelt å få til en kai i tilknytning til fergeleiet dersom disse planene ble tatt med. Forslaget gikk på å legge en egnet kai vest for fergefyllingen, og foreta peling samtidig som arbeidet ble utført på selve fergeleiet.

Brevet var datert 8. mars 1950, fra Kjærstad Veikomite.

Forosbukta og Almenningskaia

Bygging av almenningskaia

Copi til Lødingens Herredsstyre (19321101 bureisningsveiForosen.jpg): "Den 1/11 1932 Var samtlige opsidere paa Kjerstad til fellesmøte, til overveielse av den fremtidige Veiplan Tjeldodden Vallvåg Tjeldsunds h.grense. Iden anledning blev man enige om at ingaa til Lødingens Herredsstyre med andragende at faa vei opstukket til Kjerfjordstrømen. Kjerstad havn Forosen som er en fin Sjøitehavn, og det naturlige knutepungtt i Veiforbindelsen over Kjerfjorden. Kjerstad havn Forosen er den eneste Sjøitehavn mellom Rushaugen og Dragland. Videre maa vi fremholde de naturherligheder som knytter sig til nevnte veistøkke. Vi har ifølge ofentlig utskiftning ca. 350 mål dyrkningsland ved Forosen havn. Veistøkke er ca. 1600 meter. På denne strekning benyttes ca. 800 meter som vei for Skolebarnene og Læreren. Overnevnte vei søkes opstyket våren 1933. Kjerstad den 1/11 1932."

Nedenfor har vi forsøkt å rekonstruere byggingen av Almenningskaia på Kjerstad, som ble satt i gang i 1958. Foreløpig har jeg ikke hatt tilgang til hverken tegninger eller regnskap for dette anlegget. Det er foreløpig uvist om dette finnes. Oppsettet nedenfor bygger kun på de detaljerte fortegnelsene i "Notisbok for Peder Hansen vedrører tiden 1958 - 1971 Bygging av Almenningskai og Bygging av vei til kaia". (Les hele notisboka som pdf-fil).

I 1958 hadde Vegkomiteen på Kjerstad god oversikt over annleggets kostnader. For å fullfinansiere anlegget søkte en Lødingen formannskap om kommunal hjelp med finansieringen. Vi refererer hele brevet av 8/1-1958 (19580108 kaifinansiering):

Almenningskai ved Forosbukta.

Vi henviser til tidligere vedtak om hjelp for finansiering av kaiplanen.

Havnevesenet, Kabelvåg, foretok i fjor høst en befaring på stedet. Vi har ikke fått noen skriftlig uttalelse fra dem, men såvidt en forstår var det intet å bemerke og planen ville bli anbefalt.

Havnedirektøren har senere meddelt at kaien vil bli innstillet for en bevilgning av bensinavgiftsfondet på kr. 30.000,-

I henhold hertil kan man nok gå ut fra som noenlunde sikkert at det utpå våren foreligger melding om at Havnedirektørens innstillinmg er vedtatt på diverse betingelser, bl.a. om tidsfrister for byggingen.

Kostnadsoverslaget for kai m/mudring er på kr. 55.000,-. Ved en bevilgning på 30.000 av bensinavgiftsfondet gjenstår det å skaffe kr. 25.000,-. Dette er desverre så stort beløp at stedet ikke makter å skaffe det tilveie. Vi ber derfor om kommunens hjelp med den videre finansiering, og om at formannskapet foreslår budsjettert kr. 15.000,- i kommunebidrag. eventuellt fordelt på to budsjettår.

Ærbødigst Kjærstad Vegkommite

S. kristoffersen

"Den 22/9-58 ankom M/S "Løfting", Ålesund skipper Ola Bjarne Godøy, med trelasten til kaia i Forosbukta. Ankret i "Kåsa" kl. 0730, og losset lasten der i lense. Utlosset ca. kl. 1230. Kl. 1530 var material-lensen slept inn i Forosen, og kl. 1700-2000 ble kjørt opp stolper. Oppkjøringen ble ferdig neste dag den 23/9 kl. 2000. Det gjensto da bare endel opptelling og stabling av box."

De som deltok i dette arbeidet var Sverre Kjerstad med "Kjerstadtinn", Arthur Kjerstad, Annar Hansen med bilen, Peder Hansen og Olav Kristoffersen.

"Den 25/9 kl. 0830 begynte mudring for kai med "Ragna I" ved halvflødd sjø. Det ble satt begge reketrål-wirene i landfester, fra hver sin trommel. Dette viste seg utmerket, så en dirigerte skøyta med disse fra plass til plass. Kjølevatn vhj.a. slange i fylt småbåt. Kl. 1930 sviktet kjølevannssirkulasjonen. Motoren ble stoppet og skøyta fortøyd for natta."

Neste dag ble kjølevannspumpa renset og mudringen påbegynt 0800 til 1830 bare avbrutt av middag 1300-1500. "Mudringen er nesten fullstendig etter planen. Stor sandbanke skal nå kjøres vekk. Stenforbygning utføres mot Størkers brygge nødvendig. Deretter kan en ca. 1 meter dypere mudring forsøkes."

Første side i Notatbok 1958-1971 Bygging av Almenningskai.

Torsdag 2/10: "Ingvald og Edvard steinkjøring før frokost da de kjørte sund vognhjulene i fjæra. Deretter kvessing av stolper og flytting av stag for lysstolpen på Valen. Peder satte dem i arbeid, reiste deretter til Lød. med Roald kl. 1230. Akselsen lå da og bunkret olje og gikk til Erst.kaia. Tok inn bukken. Bestilte saker og hentet dem hos Lød. Mek. Kjøpte wire m.v. Ventet til kl. 1730 på box m.v. fra Harstad. Gikk til Forosen. Kom dit 1830. Tok kveld da.

Mottok 2/10 fra Harstad: 4 stk 4"x4" box, 1 trinse m/aksen, 1 pk bolter, 1 stk Ø-30 ring.

Hentet Erst.kai, Lød.: Rambukk i 3 deler. Lånt hos Schøning: 1 lodd, 1 saks."

En fornøyelig historie fra denne steinkjøringa til Edvard og Ingvald, fortalt av Edvard: Steinen ble jo kjørt ned til skråningen som hadde dannet seg etter mudringen med hest og "bekkvogn". "Bekkvogna" var slik konstruert at den på en måte var hengslet til selve sjekene og hjulkonstruksjonen litt bakenfor midten av lastekassen. For at den ikke skulle tippe og tømme seg for last var det på framsida av kassen en låseanordning, vanligvis ei slåe eller skåte. Også i 1958 var tanken på å automatisere og gjøre ting lettere levende. Så også hos Edvard og Ingvald. Da de kom ned til kaiområdet og skulle "rygge" lasten ned mot den bratte mudringskanten hvor lasten skulle tippes, ble denne låseslåen på framsida av lastekassen frigjort. Når vogna kom utfor skråninga og kassen ble å skrå mere ville den tippe og tømme steinlasta av seg selv. Og dette fungerte helt fint inntil siste lasset (det ble siste lasset). Da fungerte ikke "automatikken" og vogna tippet ikke og tømte lasten med stein. Isteden fortsatte vekta å trekke vogn og hest ned i sjøen, idet det oppmudrede området skrådde mer og mer ned i sjøen. Og mens Edvard forsøkte å holde igjen, og Ingvald lå dobbelt borte i tangfjøra av latter, for vogn og hest utfor kanten og hele doningen forsvandt under vann. For så i neste omgang kom hestehodet opp av vannet, vill i auene, bakset og slo med hovene og føttene, fikk tak og kom opp av sjøen med tom "bekkvogn". Den hadde til slutt tømt seg for steinen. Historien endte derfor godt - om ikke fult så fornøyelig for hesten som det var for Ingvald.

Den 3. oktober 1958 ble rambukken rigget til på MS "SVANEN 1" tilhørende Arne Akselsen, Lødingen. Samtidig startet en nedkjøringen av kaistolper, og tilrette-legging av landtau etc. I perioden 1400-1900 ble de første 6 stolpene på kaia slått ned.

Dette arbeidet fortsatte dagene etterpå. De som deltok i dette arbeidet var, foruten Arne Akselsen og Peder Hansen, Arthur Kjerstad, Ingvald Kristoffersen, Edvard Kristoffersen, Annar Hansen m/bilen Elieser.

Mandag 6/10 ca. kl. 1000 dro Ingvald "til Ure for motorbåtkjøp."

7/10 oppsto det problemer med lodd-øyet, idet det oppsto en sprekk i dette. Med "SVANEN 1"dro de til Lødingen og fikk sveiset sprekken ved Lød. Mek.verksted.

8/10 på formiddagen ble de siste 5 loddrette kaistolpene slått ned, og bukken ble omrigget for skråpeling.

9/10 ble siste skråpele slått ned og pelingen ble avsluttet. Da var tilsammen 50 stolper satt ned, derav 4 skrå peler og 2 pullerpeler. Ved middagstider var riggen nedmontert og PH var med Akselsen til Lød. for kartering av denne.

10/10 ble Einarbrygga ryddet og landgang mellom Valen og kaia oppmontert. I dagene som fulgte ble det innredet et rom (varmerom/spiserom) på brygga, og lys og varme innlagt.

22/10-1958 var PH på Lødingen og betalte Akselsen kr. 500,- for peling og div. forberedelser.

Rekkefølge ved peling av kaistolper.

Samtidig ser det ut som Peder har arbeidet med salg av en pram eller lekter. Dette er trolig pramma som rak på land på Røyrholman under krigen, og som ble skåret opp og fjernet på denne tiden. Så har vel kjerstadfolket solgt pramma til opphogningsfirma, og pengene gått til kaibygginga? Ihvertfall ble det konferert med og skrevet brev til flere instanser om dette salget, bl.a. lensmannen i Lødingen, Nordenfjeldske D/S, en overrettssakfører Jacques Ræder i Oslo. Denne korrespondansen har vi foreløpig ikke tilgjengelig.

Dette bildet er trolig tatt 2. eller 3. oktober 1958, og viser høyst sannsynlig MS "SVANEN 1" under forberedelsene til pælingen av kaistolpene til almenningskaia. Vi kan se at noe er rigget opp foran styrehuset, trolig rambukken.

19/12-58 tar vi en liten avsporing fra kaibygginga. "Annar og PH pløyet vegen til Forosen og Valen med bilen. På samme lass kjørt 1 tomt bensinfat fra skolen til Valen, samt kjørt flofri de box traktoren kjørte ombord i skjøyta med. Bilen i ustand da vi var kommet heim og skulle brøyte til sjøen. Vi trengte hertil 2 timer. På ettermiddagen: PH kladdet brev i anl. forskott fra landbruksdeptet, herfor 2 t."

I 1959 ble det ikke utført noe arbeider på kaia før på seinhøsten, slik det fremgår av Notisboka. I februar ser det ut som det ble gitt avslag på bevilgning til sysselsettingsarbeide på Valen. Men 12/9 konfererte "PH konf. ØM (i Lød.) om 1959-søknaden om syss.midler (kr. 38.000,-) til Valen: Vi er instillet i formannskap/arbeidsnemd som nr. 4 av 8 stk anlegg. De foranstående anlegg er vistnok gamlehjem, utbedring av Vestbygdvegen og et til. Formannskapet har anbefalt at komunen optar "Valen" som kommunalt anlegg da man hertil ellers bare kan oppnå 30% syss.bidrag."

4/10 "stormflo i går. Materialer drev inn i Mellaosen. Arthur og Edvard båret opp endel, PH og Sv. Pettersen fløtet og båret opp endel."

Mandag 9/11-1959 ser det endelig ut som kaiarbeidene har kommet igang igjen. Vi refererer fra Notatboka "Edv. Kr. og PH kl. 8-1630 påbegynt kai-bygging med opptelling av material som fantes å stemme slik: 90 eller 91 stk 5x6" og 6x7" box, 36 stk 3x8" tenger, 25 stk 4x4" box og 304 stk 2,5x6" (incl. 1 stk 1,5x6"). Muligens finns det 2,5" planik til strø under dekks-plank-laet. Sortert og ordnet matr. Påbegynt stillasje på kaia."

Arbeidet fortsatte nå fremover med først oppmåling og nivelering av pelene, kapping og tilhogging av peletoppene og legging av tenger. 19/11 ble siste tang (nr. 1) skrudd fast. Arbeidet fortsatte så med oppmerking for bjelkelagene og legging av disse, legging av skråbånd og lavere tenger, fenderputer. 23/11 ble resten av bjelkene lagt. Det ble da notert "Vansker med for korte bjelker. Østlig kuling -5 gr." De som deltok i dette arbeidet var foruten Peder også Torgeir, Arthur og Edvard. Annar, Erling og Ford'en sto for nedkjøring av materialer fra lageret og ned til sjøkanten.

To 26/11 leser vi "Alle 4 i arb. Litt overtidarb. med vertikalglider i sør-fronten. Kuttet skråpelene. Haket endel bjelker. Lagt 1 tang v/trappa. Maskin-boring. Ved påsetting av strømmen i morges hang maskinkontakten i ledningen litt ned i floa. Det ble kortslutning. Ny prøve brandt opp stikk-kontakten til maskinen. Ble fikset utpå formiddagen."

4/12 ble platt og trapp påbegynt, og 7/12 ble de første dekksplankene på kaia lagt.

11/12 "Torgeir skoft (slakting hos Hagb.). Dekket ferdig i enden av kaia. Boltet i fender og skråband. Laget liten leider. Ble SW og sludd kl. 1630." Arthur sluttet i arbeidet fredag 11/12. De øvrige ser ut til å ha avsluttet arbeidet for 1959 den 16. desember.

8/2-1960 "1. syssel.dag (Valen). SW og regn hele dagen. 3 mann fra Tofte kom dit samtidig med oss kl. 0820, nemlig Kalle, Olaf og Bertheus + SvP, TK og PH. Utført: Olaf og dels PH og dels TK ryddet vekk material på land. PH samlet mitt-kiste og Warsop m.v. TK og SvP arb. på kai. BH og KK ca. 15 kompl. faskiner. Fant ikke Arthurs Warsop utstyr og borer, lette meget."

Neste dag 9/2 fortsatte de 6 fra i går pluss Arthur og G. Olsen. Tofte-karan hadde med seg 2 trillebårer. SW kuling og snefokk. Arthur startet opp med bergboring, faskiner ble tilkjørt for sprenging, forberedelser til å legge rels-skinner nedover Valen startet, idet Jacob kjørte 2 lass med stokk-ved fra han selv og fra torvhaugen, som skulle andvendes til slipper. På kvelden meldte Julius at han ønsket arbeide, PH lovet ham å snakke med arb.formidlingen.

Dette er hjulvagga som ble brukt under utfyllingen av Valen. I dag ligger den nedgrodd i gress ovafor Forosleira. Den ble jo lånt fra ei veibrakke i Kåringen som vi ser, så da har de vel "glemt" å skaffe den tilbake....

10/2-60 var PH, Kalle og Bertheus med PMH "Kjærfjord" til Lødingen og hentet 18 stk a 5m rels-skinner og 30 stk a 7m skinner (tilsammen 300m rels), og vagge med platt. Dette ble lånt fra ei veibrakke i Kåringen. Da de kom tilbake hadde Torgeir og SvP satt i de fleste trinn i trapp, Gustav, Arthur og Olaf hadde boret og sprengt. Så ble det saget og tilkjørt asp til 62 stk slipper. "Størker lånt oss 1 stk spett som Hans Petter hentet og fikk herfor kr. 1,-."

Skinner som ble brukt i den for lengst nedlagte revegården til Petter/Peder Hansen (Kjerstadnes Pelsdyropdrett) ble også funnet fram og kjørt ned til kaia. Disse hadde vært brukt til å plassere hvalpebur på.

Neste dag 11/12 skaffet Einar Kristoffersen 20 stk slippers til veie. "dette kjørte Karstein Hansen etter, da han kom med hesten for å hente heim 5-6 formelsekker for Torgeir." Så vi kan trygt si at "hele folket" var i arbeide.

"(Fredrikke og Hagb. til Narvik, Sv og Tutti do i går) Bad PMH kjøpe oss 2 sleggeskaft i Lød. i dag. Torfinn Martinsen Kvannes skal ha kr. 5.- forat han trillet en trillebår fra Rudolf opp til Kvitekra. Fra Tofte skal de i morgen ha med (på kjelke) 1 stk slings tilhørende "Tofte Vegvesen". Meldt inn pr. 24/1 i sykekassen: Torgeir, Arthur og Sverre Pettersen."

12/2-60 fortsatte arbidet med bl.a. sprenging og utkjøring av steinen på Valen. Det var nå lagt ut 7m med rels. "Det ser ut til å gå for sent å lesse steinen med stubbebryter. Hva skal man gjøre? Forberede lessemetode?" På denne dagen leverte Størker 10 stk slippers."

Lørdag 13/2-1960 "Intet arbeide. Konf. Størker og Arthur: Vi har ikke flere penger til kaiarbeide, så nå må Arthur og SvP slutte. Hva skal vi gjøre?"

Den 13/2 sluttet Kalle for å dra på Lofotfiske, mens Julius begynte syss.arb. 15/2. Foreløpig er nå TK, SvP, Gustav, Bertheus og Olav i arbeide.

16/2 "Laget nytt bord matbord i spiserommet av lem tilh. Gunnar H samt noen trebiter. Harald H m/hesten og Torgeir hentet dette heimefra. Festing av bjelker."

17/2 "Torgeir og SvP begynte å legge dekk på forlengelsen. - Austavind og 10o frost." Disse dagene på kaiarbeide sammen med Torgeir husker jeg godt. Det var bitende kaldt i austavind og frost nede på kaia, så da var det godt å ha det oppvarmede spiserommet på brygga hvor vi kunne varme oss mellom dekkelegginga.

27/2 var PH på Lødingen i konferanse med ØM og EY. "De forlangte at syss.arbeidet utførtes etter den inmelte plan snarest mulig. Arthur fikk etter endel om og men anvist sin regning på 100 boremeter kr. 800,- på syss.midler."

Ti 1/3-60 "-6o SO. Fra kl. 14 sydlig snekov. Arthur skoftet, vanntining. PH beg. kl. 0745, de øvrige 3 kl. 0815, Julius kl. 9. Fylt ca. 3 m. Borret 3,3m lik 5 hull derav en ligger i SV-kanten (fikk stein på venstre fot). (Sv Kjerstad levert meg 1 hank uer (små) skulle skrive den opp). G Olsen sur fordi han vil bli trukket for skatt 8/2 og 25/2. Arb. slutt kl. 1600 p.g. av været."

Ons 9/3 ble en winsjmotor hentet på Lødingen av Andreas. Denne ble samme dag oppmontert antatt på stubbebryteren. Den fungerte godt ifølge dagboka.

To 10/3 "Vi har nå rensket og kjørt bort all utskutt stein og subbus. Julius falt ved siden av tralla. Gustav fikk slepebrettet borti venstre fot."

Fr 11/3-60 "Samme gode vær. Fylt ca. 1 m. Arthur fant på å smøre på relsen. Meget lettere å kjøre tralla. Og mindre utsatt for avsporing. Fyrte liggere med godt resultat. Skjøt senere endel blokker. Julius fikk da en ca. 4" stor sten på sitt venstre hånd-ledd (vått og trøye imellom) og gikk heim ca. kl. 15(?). Forøvrig full dag på alle 6 mann (Tok kveld ca. kl. 1630)."

12/3 "Konferert med ØM att og fram om Valen og Kai kontra syss.arb. Tilslutt sa han vi fikk bare arbeide fortsatt på Valen, men at han vilde være uvitende om dette."

18/3 startet en på muringen av kaikarene. Det begynner nå å bli ganske fritt for stein i bruddet.

24/3-1960 "Den siste tiden (ca. 10 dager) noe langsommere tempo m/sitting. Vi er noe utslitt nå. Julius følte seg slitt i kveld. G. Olsen "ont i magen". Vi har ont i armene av stein-lenpinga. Men arbeidet går bra likevel. Justert rels på is som tiner. Det fylles nå opp i høyden med kaia. Alle 6 har full dag."

 

Fredag 1/4 "Avsluttet arbeidet kl. 1630. O. Karlsen tok med seg de 2 lånte trillebårene tilbake til Tofte. Kaikaret praktisk talt ferdig murt i full bredde og høyde. Målt opp uttatt fjell i "taket"."

Uttak av steinmasse ved utfyllingen på Valen våren 1960.

Våren 1960 pågikk utfylling utover Valen til almenningskaia som sysselsettingsarbeide.

Foto: Normann Kristoffersen.

I april 1960 arbeidet Peder alene på kaia med de siste finpussene. Dette omfattet legging av de siste 7 bjelkene i øverste spenn, boltet og haket ferdig disse, lagt dekke på dette øverste feltet, revet provisorisk landgang, satt opp igjen stige til bryggedøra, satt opp gelenderstøtter på kaiforlengelsen, bolting av lavvannspunkter, laget trinn nederst i øverste trapp, demontert el.koblinger og winsjen for retur til Lødingen.

27/4-1960 har PH notert at Sandra Everholm døde.

7/5-60 leverte PH søknad om 30% utjamningstilskott for kaianlegget til P. Grønning. "Han sa det gikk jo an å forsøke, og tok i mot det."

10/5-60 var PH helt ferdig med "undervannsarbeidene" på stivfjæra som sto igjen.

12/3-1962 "Størker, Torgeir og PH var å så på grenser for kai tomt. Vi ble enige om at følgende grenser var passende:

Med utgangslinje i plankekanten av kaias langside mot sydøst trekkes følgende grense:

Nord-vestgrense (mot brygga) legges paralell utgangslinje og 8 m fra denne. Denne grense begynner på Valen i grense mot fri veggrunn for bureisningsvegen og går som nevnt paralell utgangslinjen i S til Vestlig retning til et punkt rettvinklet ytre (Sydøstre) kaihjørne og videre samme retning 6 meter. Her dreier grensen 30o mot solen og går videre i den nye retning ut i sjøen (mot syd ca.).

Sydøstgrensen begynner liksom Nordvestgrensen i grense mot fri grunn for bureisingsvegen og går derfra retlinjet ut i sjøen i 2,5 m avstand fra øvre østre kaihjørne og i ca. 20o vinkel med utgangslinjen."

I 1966 fikk kaia pålegg fra Statens Arbeidstilsyn om følgende utbedringer:

1) Livbøye med snor.

2) Kantlist

3) Gelendere.

Onsdag 27/4 1966 "Torgeir har i dag blitt ferdig med kaiarbeidene som ble påbegynt tidlig i vinter i anledning pålegg fra Statens Arbeidstilsyn. Han har idag bl.a. laget trinn ned ifra den "nye" lavere repos under kaia."

Notat 17/5-1971 PH: "Utbetalt idag kr. 650,- til Eilif Hansen, Kjærstad vedr. utdyping ved kaia med M/S Ragna I. Regningen er datert 18/7-69 da jeg fikk den, men jeg har siden ventet på høve for å legge den frem for kaikomiteen i møte. Men dette er det ikke blitt noe av. Har derfor nå, nærmest på egen "risiko" utbetalt ham beløpet. Eilif fortalte at mudringen ble foretatt noen dager før (månedskiftet mai-juni) de senket Ragna I (kondemnerte), hvilket skjedde 6/6-1966."

25.07.1992 mannskaper fra Kjærfjord Båtforening er i ferd med å rive den gamle almenningskaia.

I 1992 ble den gamle almenningskaia, som vi har beskrevet over, revet av Kjærfjord båtforening. Foreningen ekspanderte, og etter siste mudring av den indre havn, trengte de materialer til nyanlegg. Som erstatning for den gamle trekaia kom det nå opp ei stål/betongkai på samme plassen som den gamle

Fredrik har laget selvportrettet "På kaikanten".

Mudring av innseilinga og havna

Mudderapparatet fortøyd i mudringsposisjon i innseilinga til Forosbukta. Foto: Inger Marie Kristoffersen.

Notat av PH:

Tirsdag 14/10-1986. "Nå er mudringa ferdig. Både innløpet og øst om kaia.

Kl. 1300 ankom havnevesenets "sjefsbåt" som straks tok fatt på å kontrollmåle mudringsarbeidet.

Det har vært mudret både i fjor høst og i høst.

I fjor "stoppet" det opp med å få noe mudret i renna. Det var for hård masse til de grabbene de hadde.

I høst kom de med "nye" grabber og arbeidet har vistnok så godt greit.

I fjor måtte det flyttes ifra rennemudring og så mudre ved kaia og østover, hvilket arb. da ble ferdig.

Mannskapene har hele tiden bodd på hotellet i Lødingen, untatt en i fjor som bodde på Kjærstad i campingvogn.

De mudret også ved Vågekaia. Det skjedde i vår. De mudret i hele vinter som var undtat ca. 15/2-85 - 20/1-86 og til våren 86 (ca. mai). Da for de på verksted-overhaling. De kom igjen ca. 15. sept. i år.

Kystverket sitt fartøy "Værhavn" ved kai på Forosbukta, kanskje under mudringen 1985-86? (Foto: PH?)

Kilde: Harstad Tidende 31.10.1986. Foto: Inger Marie kristoffersen.

I midten av september 2009 ble det lagt asfalt på armen fra hovedveien og helt ned til kaia.

Fakta om Kjærfjord Båthavn

(Posisjon: N68 26.843 N - E016 09.214 E) Kjærstad, Tjeldsund kommune, 

Fakta: Kjærfjord Båthavn

Antall båtplasser: 30 (Kjærfjord båtforening), samt plasser ved almenningskaia for større båter

Antall gjesteplasser: 52 m liggeplass (Kjærfjord båtforening)

Dybde i havnen: 7 meter (ankringsplass)

Fortøyning: Ligge for eget anker

Havneavgift: Kr 50.-

Fasiliteter (Kjærfjord båtforening): 

Ferskvann Strøm Toalett Sjøsettingsrampe Renovasjon Parkering

En røverhistorie, eller....

(nesten like fantastisk som Slembe-saken)

I flere notater belyser PH denne utrolige historien så langt han greier å rekonstruere den i ettertid.

13.09.1987 (Valgdagen):

Henry kjørte oss til valglokalet og heim noe senere.

Kommet heim nevnte jeg å ha hatt besøk av arkeolog (N.N.) nylig.

Da svarte Henry at det var ikke noe, for det hadde vært bedre hvis det var blitt tatt vare på det som man kom over under mudringa på Forosbukta. Men da var det ikke gjort noe. Og "mudrerne" ville ikke ha noe "oppstuss", de risikerte at arbeidet deres ble stoppet. Så nu er alt frakta ut på dypet. Det var brede planker som måtte stamme fra en stor båt.

Henry hadde ikke sett noe. Det var Sverre som fortalte ham om det. Så jeg måtte spørre Sverre nærmere om dette.

(Jeg har selv ikke hørt det minste om at der skal være funnet noe under mudringa).

Det er jo sørgelig at slikt kan skje.

23.04.1996:

Henry fortalte om et båtvrakfunn som skal være gjort under mudringa på Forrosbukta. Vrakrestene antok Henry nå var bortmudra. Og frakta ut i Tjeldsundet og sluppet der. Det var Sverre som hadde fortalt Henry dette. Selv hadde han ikke sett noen vrakrester. Og Henry fortalte meg dette for ei tid tilbake noe jeg noterte da opp.

I dag tok jeg meg en tur til Sverre og spurte Sverre ut om dette. Og han fortalte at han selv var ikke der og såg vrakrestene, men at det var noen av "mudrerne" som fortalte han om dette, og mudrerne mente at de var "borti" restene av en gammel stor båt, et "vikingeskip" som låg der nedsunket i leira. Stedet var rett utafor brygga hans Sverre der de slutta å grave (mudre), altså der lengst aust der de avslutta mudringa. De slutta simpelthen å mudre mere på funnstedet p.g.a. at vrakrestene var så svære og gikk så djupt, var så faste. Sverre mente at vraket lå der fortsatt og intet var mudret bort, untaken muligens mindre biter. Han viste ikke annet enn det folkene fortalte ham under samtalene. Sverre viste ikke hva disse folkene hette.

Sverre og jeg enedes om at jeg også skulle snakke med andre Kjærstad-folk som kunne ha fått fortalt om vrakfunne av mudringsfolkene, nå først. Så kunne jeg prøve å snakke (skrive?) til kultursjefen og meddele henne om båtvrakfunnet, dog uten å blande oss selv inn i saken videre. Hvordan nå det kommer til å forløpe. Sålangt om besøket hos Sverre.

Skal tro om det er mulig å finne fram til navn og telefonnr. Til de her aktuelle "mudrerne"? Og så ringe å spørre dem? Om hva de husker de fant m.m.

Man må då naturligvis kontakte Kystverket i Kabelvåg først og av det få oppgitt hvem mudrerne var og hvor de nå er å finne for oss.

23.04.1996: Sverre forteller:

Det var en stor båt som låg nedsunket i leira.

Sted: Rett ut for brygga våres, der de slutta å grave (mudre), altså det lengst aust som de mudra.

Det var svære spant, de greide ikke å rikke de. Mudrerne mente restene var av en gammel stor båt, et vikingeskip.

Sverre mener at mudrerne ikke tok opp noen vrakrester i det hele tatt. Og det fordi vrakrestene var så svære. "De" hadde da sluttet å grave på den plassen.

Sverre snakka med dem, men han var ikke å såg (mener vel at Sverre bare snakka med dem, men var selv ikke å så på restene).

De slutta gravinga på grunn av vraket. Sverre vet ikke hva mudrerne heter.

27.04.1996:

Snakka litt med Henry og han sa at det kom opp brede planker under mudringa og som kom over i mudderprama og ut i Tjeldsundet sammen med leirmassen. Forsto Henry slik at det ikke var snakk om mye planker, men endel var det. Han minnet om at mudringa foregikk i to omganger. Og han var med på første, men ikke på andre. Han mente man måtte kunne spørre etter saken i Kabelvåg. Han husket at den ene av arbeidsfolkan var med begge omgangene, men huska ikke hva han hette.

Min notisbok "Mudring Forosen", s. 47 forteller at det var mudra høsten 1985 og høsten 1986. Det var arrangert avskjedskaffe for mudrerne (4 stk).

Min nevnte notisbok forteller videre at mannskapene hele tiden har bodd på hotellet i Lødingen, undtatt en i fjor, dvs. 1985 som bodde på Kjærstad i campingvogn.

27.04.1996:

Sverre Johansen, Kjærstad, ringte nå om:

Det var forsåvidt riktig det som Henry Pettersen hadde i sin tid fortalt meg om at det som ble "mudra opp" av båtvraket, det ble ikke tatt vare på, men gikk over i mudderpramma ilag med mudderet og dumpa uti sundet. Sverre hadde kommet etter det og husket nå at han så endel vrakrester kom i grabben og over i prama. Men han trodde ikke det var meget, men noe var det som fulgte med opp. Hoved-"massen" av båtvraket det ligger der i leira fremdeles.

07.05.1996:

Såg i går og leita etter div. Kjerstadkart. Kom da "over" et stort "dybdekart" over mudringa på Forosbukta, laga av havnevesenet. Trolig har det interesse for "båtvrakfunnet" som kan nyttes til å merke av vraket på en ev. kopi av den aktuelle kartdel. 

Utafor høyre bildekant og Sverrebrygga ligger kanskje en stor skatt... et "vikingeskip" som ligger der nedsunket i leira. Bildet over er imidlertid fra "Havets Dag" på Kjerstad 12.08.2006.

Peder snakket senere med ui person (fra Tromsø Museum) om båtvraket på havna på Kjerstad. Vedkommende husket denne saken.

Peder opplyste at en froskemann hadde vært nede og undersøkt bunnen der funnene ble gjort under mudringen, og hadde funnet et markstukket trestykke (25 cm langt og 2 tommer tykt). Peder antok at dette stykket stammet fra dette funnet. Om det var noen interesse for dette trestykket?

Vedkommende opplyste at det var mulig å datere dette stykket, men da burde det gå gjennom museet.

Vedkommende hadde snakket med N.N.om dette funnet, som antok/mente at det som var (av vrakrester) hadde blitt ødelagt. (Peder Hansen var ikke enig i dette. SP anm.)

Det en kunne gjøre var å ta en henvendelse til arkeologisk avdeling. En C14 prøve kostet rundt 2000 kroner. Det var bare ett laboratorium som kunne utføre slikt arbeide, nemlig i Trondheim.

Foreslo at Peder pakker trestykket inn i plast i første omgang, for å hindre at andre ting kom til.

Av arkeologene kunne vedkommende tenke seg å henvende seg til N.N., som ville stille seg mest positiv til å gjøre noe med dette funnet.

De blir enige om at vedkommende skal henvende seg til N.N. Vedkommende skulle til Tjeldsund i juni og innen den til skulle han undersøke mere om den videre gangen. Ville kontakte Peder."

Og der stopper foreløpig denne "utrolige" historien. Jeg tok vinteren 2010 kontakt med Tromsø Museum for å etterspørre om denne saken, men der kunne de ikke finne noen spor etter saken.

Siste 

Ved å studere flyfoto kan en tydelig se et mørkt felt eller konturer som ligner svært mye på et båtskrog. Vi kan se det rett nedenfor Sverrebrygga slik det er beskrevet at treplankene ble funnet under mudringen. Konturene ligger litt nedenfor/utenfor laveste vannstand, og orientert i ca. øst-vest retning.

Lengden anslås til ca. 15m, bredde ca. 3m. Denne kan ganske nøyaktig fastsettes ved å samholde med fast/kjent mål, f.eks. på Sverrebrygga. Trykkherfor større bilde.

På et flyfoto (sort/hvitt) fra ca. 1967 (se her) ser en samme området før havna ble mudret oppover mot Sverrebrygga. På dette svart/hvitt fotoet er det ikke mulig å se noen konturer som kan ligne på en båt. Men dette kan skyldes at når mudringen har kommet nært et eventuelt skrog, så har sandmassene seget ut og slik avdekket konturene. Også den skarpe strømmen har etter mudringen vasket vekk overflatesanden, og nå kanskje avdekket noe nede i sanden/leira. Husk at hele dette området var tørrlagt på lav-vann før mudringa av havna (se flyfotoet fra ca. 1967).

12.08.2013 Henry Pettersen har befart området og laget en profilskisse ut fra det han kunne se i området. Båtkonturen framkommer trolig på flyfotoet idet leira/grunnen er ca 0,5m lavere inne i "båtskroget". Samtidig ble et trestykke funnet stikkende opp av leira. "Ser ut til å være en topp. 37 cm. lang. Flat (hugd?) på ene siden til margen. Avhugde? kvister på andre sida. Stod på skrå i leira “midtskips”. Tykkenden stakk opp 5 cm."

Han har samtidig antydet hvilket skip dette kan dreie seg om......

Området ble nærmere undersøkt 17.09.2013 på fjøre sjø. Vi kan nå avkrefte at dette dreier seg om noen nedsunket eller skjult båt. Gropen har trolig blitt gravd ut med gravemaskin for å lage tilgang til Sverrebrygga med båt. Fra bunnen av gropa til fast berg er det ca. 50cm med sand. Ingenting tyder på at det er her det ble funnet rester etter en båt under mudringen midt på 1980-tallet. Så foreløpig avslutter vi denne saken i påvente av nye opplysninger

Kjærfjord båtforening

Fra hjemmesida til Kjærfjord båtforening http://www.kjerfjord.net/ har vi tillatt oss å sakse noen av faktaopplysninger:

Båtforeninga ble stiftet 29. november 1983, og består av :

Båtbrygge med plass til 30 båter, med tilhørende båtoppsett, Sverrebrygga, samt sanitæranlegg.

I tillegg er det i 2008 lagt ut ei ny moderne båtbrygge med plass til 16 plasser på innersida, og 52 meter med gjesteplasser på yttersida. Tekst og foto: Kjærfjord båtforening.

Sverrebrygga er opprinnelig et gammelt naust i to etasjer, bygd på 1950-tallet. Den er nå restaurert og påbygget uteplass og med mulighet for enkel bevertning. I sommerhalvåret er også stor-teltet på plass.

Tekst og foto: Kjærfjord båtforening.

Kjærfjord båtforening sitt anlegg ligger idyllisk til på Kjerstad, ved innløpet til Kjerfjorden. Innløpet er merket med staker. Her er også et kai-anlegg med plass til større båter.

I desember 2008 er nybrygga ferdig med nymonterte utriggere. Tekst og foto: Kjærfjord båtforening.

03.08.2013. Oversiktsbilde over Forosbukta med almenningskaia og anleggene til Kjærfjord båtforening.

Havets dag 2008. Film og regi Geir Pedersen

Video linket til http://www.youtube.com/

Foto: Normann Kristoffersen.

"Notisbok for Peder Hansen vedrører tiden 1958 - 1971 Bygging av Almenningskai og Bygging av vei til kaia".

Oversiktsbilde Forosbukta, trykk på bildet (Kilde: http://norgeibilder.no/)

Fra Merkeregisteret:

N-62-LN

MS "SVANEN 1",

lengde 50,7,

bredde 15,9,

dybde 7,5,

29 brtonn,

11 nttonn,

trebåt byggeår 1907,

motor Bolinder 40 HK,

byggeår motor 1919,

eier Arne Akselsen, Lødingen.

En stubbebryter er en løfteinnretning som brukes til å bryte opp trestubber eller steiner fra jorda med manuell kraft. I fjellbygdene ble den ofte kalt steinbryter.

Stubbebryteren består av tre eller fire solide bein som møtes øverst, slik at stubbebryteren får en pyramidefasong når den plasseres over trerota. Øverst i spissen er det festet en talje eller løfteanordning med utveksling og kjetting eller reip ned til rota, slik at man kan trekke den rett opp med stor kraft.

Stubbebrytere finnes i ulike størrelser og med ulike løftekonstruksjoner. Mange har en sveiv plassert mellom to av beina, slik at kjettingen eller reipet først går fra trerota opp over taljen i toppen og så ned til sveiveinnretningen.

Vanlig løftehøyde for en stubbebryter kan være 2 – 3 meter. Mindre stubbebrytere kan løfte 5 – 10 tonn, de større modellene 15 – 20 tonn. Ulempen med de største modellene er at de er tyngre og vanskeligere å frakte og sette opp. (Kilde: Wikipedia).

Hans Petter Hansen gir en god beskrivelse av Kjærfjord båtforening. Les som pdf-fil (Kilde: Årbok for Tjeldsund årgang 17)

Kjærfjord båtforening sine anlegg ligger fint skjermet ved innløpet til Kjærfjorden.

(Foto: Kjærfjord båtforening).