Fornminner

Sverres side

 http://www.sverrep.com

Åpne "Fornminner" som pdf-fil

("Fornminner" kan lastes ned og skrives ut til privat bruk)

Fornminner på Kjerstad

Alle kulturminner er fredet i hht Kulturminneloven av 1978. Slik er det også med de funn som er gjort i områdene på og ved Kjerstad.

Kilder: Tromsø Museum/Universitetsmuseet, med unntak av kartmaterialet. En stor takk for flott service. Ifølge museet er disse dataene nå tilgjengelige på nettet:  http://www.kulturminnesok.no   

De arkeologiske tidsperioder for Norge - fra introduksjonen av metallet til moderne tid:

 Kilde: Rygene detektorklubb.

____________________________________________

Oversikt over detaljkart (se nedenfor)

Område Kjerstad

Diverse funn ved tomtegraving Torgeir Kjærstad

Bosetting- aktivitetsområde fra førreformatisk tid (før 1537) bnr. 3

Lokalitet 73917

21.06.1963 meldte/sendte L. Walsø-Kanstad inn funn av "jern- og beinredskaper, eller hva det nå kan være - ? Det er funnet på gården KJÆRSTAD i Lødingen. Eieren Torgeir Kjærstad fandt dette ved tomtegraving til huset sitt. Det var i det ene hjørnet, og det kan vel være noe mere igjen - ? (Som altwså ennå er tilgjengelig). 15 - 20 m.o.h."

Avisutklipp fra Vesteraalens Avis 1963.

Ts. 9894

Tilv.nr. 1963/26.

Jnr. 176/63.

Middelalder/nyere tid, tomtegraving. Kjærstad, gnr. 86. Tjeldsund kommune, Nordland fylke.

a. Jernøks med hull til skaftet, mangler den ene halvdelen til festet for skaftet. Øksa er 11 cm høy når festet til skaftet er tatt med. Ytterst på øksebladet er den 7,7 cm høy. Den er 13,7 cm lang og 1,7 cm bred. Diameter for hullet: ca. 4 cm.

b. Jernhakke: med hull for skaftet. Hullet er 3,4 cm indre diameter. Hakken er 23,5 cm lang, 8,2 cm bred på det bredeste og 3,3 cm på det smaleste. Den er 1,3 cm tykk på det tykkeste og 0,3 cm på det tynneste.

c. Vabeinslager av kvalbein. 6,9 cm lang, 4,9 cm bred, 0,9 cm tykk. Hullet i lageret har en diameter på 1,9 cm.

d. Vabeinslager av kvalbein, buet oppå toppen. 6,3 cm høyt, 5,1 cm bredt, 1,1 cm tykt. Hullet på lageret har en diameter på 3,5 cm (2,5 cm).

e. Halvdel av vabeinslager av kvalbein. 7 cm langt, 4,4 cm bredt, men halvdelen mangler så det blir ikke den opprinnelige bredden. 1,3 cm tykk. Hullet har en diameter på ca. 4,8 cm.

f. Horn (muligens hjort), 11,9 cm langt og ca. 1,5 cm tykt og bredt.

g. Dyrebein: 10,2 cm langt, 3,2 cm bredt, 2,2 cm tykt.

h. Rund plate av hvalbein, platen er 0,8 cm tykk og ca. 5 cm i diameter.

i. Bein (sannsynligvis av fisk). 6 cm langt, 3,3 cm bredt, 0,6 cm tykt.

k. Diverse jernfragmenter. Ca. 30 større deler og masse småbiter.

l. Hvalbein med øksemerker på. 22,5 cm lang, 4,7 cm bred, 2,9 cm tykk.

m. Hvalbeinsplate - skulderblad av hval. 19 cm lang, 10,7 cm bred, 0,7 cm tykk.

n. Redskapsfragment av kvalbein. 47,8 cm lang med en ca. 0,5 cm dyp fure på oversiden. 5,8 cm "høy", 3,7 cm tykk. Avskjært rundt med øks.

Funnet ved tomtegraving i det ene hjørnet av tomta. 15 - 20 m.o.h.

Innsendt av Walsø-Kanstad for Torgeir Kjærstad, 1963.

Ts. 9969 - Miniatyrkrukke

Tilv.nr. 1970/186.

Jnr. 229/70.

Middelalder (ca. 1450). Gårdshaug. Kjærstad, gnr. 86, Tjeldsund kommune, Nordland fylke.

Miniatyrkrukke (salvekrukke/relikviekrukke), lyst brunt steingods, med to hanker.

Produsert i Raeren, Belgia. 6,2cm høy, 3,3cm åpning.

Innsendt av Torgeir Kjærstad, Kjærstad, 1970.

 

PH anm.:Besøk av O.S. Johansen/Bjørhovde fra Tromsø Museum 31.07.1970: Denne krukken ble overlevert til folk fra Tromsø museum 31.07.1970 fra Torgeir. Den ble funnet av ham like sørvest av sitt hus. Videre hadde Torgeir gitt opplysninger om spor av møddinghaug med skjell mv. innfor Elva, nedenfor Mølnberget.

Nausttuft, gravhaug og mulig gamme på Kjærstadneset, bnr. 5

Lokalitet 8024

Beskrivelse:

I følge Nicolaissen 1886 s.6, skal det ha ligget "en langaktig steinhaug" på innmarken på Kjærstad. Haugen var skadd ved at en del av den var "opplagt til dagen, og i dens ene ende er gravet en kjelder". Det er rimelig å anta at det er den samme haugen det er tale om, riktignok synes formen på den delen av haugen som nå er tilbake å antyde at haugen opprinnelig var rund. Det behøver imidlertid ikke å komme i konflikt med Nicolaissens syn etter som han bruker den ikke helt entydig betegnelse "langaktig".

Påvist av Peder Hanse, Kjærstad.

Gravhaugen nede på Sjømarka

I Tromsø Museum sin Fornminneregistrering datert 14.07.1983 beskrives disse tre funnstedene slik:

Terrengets art:S-gående nes som lager skjermet havn på Ø-siden i Osen. Gressgrodd innmark som heller mot Ø.

Beliggenhet:Ca. 13 m V for flomål, ca. 60 m SSØ for våningshuset på br.nr. 5 (Nausttuften).

Fornminnebeskrivelse:

1) Nausttuften tegner seg tydelig med kraftige, paralelle veggvoller og buet V-ende i den slåtte marka. Lavere tverrvoll mot sjøen i Ø. I V-delen er det nylig gravd noe ned i tuften (6x4 m) og fylt i gress og planter. Den V-lige halvdelen av tuften er dreid mer N over oppe i bakken og blir orientert NNØ-SSV. Innv. l. 20-22 m, br. 8-9 m, vollenes h. inntil 0,7 m.

2) Ca. 38 m NNV for 1): Halvdelen av en haug som trolig har vært rund. Stikk nedi (gjort av folk på stedet) viser stein, ikke berg inni. Gressgrodd potetkjeller i N-delen er antagelig det som har ødelagt halvdelen. Nå er N-delen en forsenkning med høyt gress. Den resterende haugen: Diam. Ø-V: 9 m, h. 0,8 m.

3) 11 m nord for Ø-delen av nausttuften: En firkantig el. rundaktig forsenkning/nedskjæring i terrenget. Kanskje en gammetuft. Gressgrodd. L. 3,5 m, br. 3 m, dubde 0,25 m.

I 1890-årene skal Nicolaissen ha funnet menneskebein i en grav på neset. Peder Hansen mener de må være funnet i haugen som er nevnt ovenfor, og at den derfor er en tidligere kjent gravhaug. Beboerne på stedet har vært usikre på om det var noen grav".

Lokalitet 17792 - Arkeologisk lokalitet - Kjærstadneset

Beskrivelse:

1): Nausttuften tegner seg tydelig med kraftige, parallelle veggvoller og buet V-ende i den slåtte marka. Lavere tverrvoll mot sjøen i Ø. I V-delen er det nylig gravd noe ned i tufta (6 x 4 m) og fylt gress og planter. Den V-lige halvdelen av tuften er dreid mer N over oppe i bakken og blir orientert NN-SSV. Innv. lengde 17 m, bredde 4 m, dybde inntil 0,7 m Utv. lengde 20-22 m, bredde 8-9 m, vollens høyde inntil 0,7 m.

2): Ca. 38 m NNV for 1): Halvdelen av en haug som trolig har vært rund. Stikk nedi ( gjort av folk på stedet) viser stein, ikke berg inni. Gressgrodd potetkjeller i N-delen er antagelig det som har ødelagt halvdelen. Nå er N-delen en forsenkning med høyt gress. Den resterende haugen: Diam. -V 9 m, høyde 0,8 m.

3): 11 m N for Ø-delen av nausttuften: En firkantig el. rundaktig forsenkning/nedskjæring i terrenget. Kanskje en gammetuft, Gressgrodd. Lengde 3,5 m, bredde 3 m, dybde 0,25 m.

I 1890 årene skal Nicolaissen ha funnet menneskebein i en grav på neset. Peder Hansen mener de må være funnet i haugen som er nevnt ovenfor, og at den derfor er en tidligere kjent gravhaug. Beboerne på stedet har vært usikre på om det var noen grav.

Terrengbeskrivelse: S-gående nes som lager skjermet havn på -siden i Osen. Gressgrodd innmark som heller mot.

Orientering: Ca. 13 m V for flomål, ca. 60 m SS for våningshuset på brnr.5 (Nausttuften).

Nausttufta på Naustneset

Her er plasseringen av dette langnaustet synliggjort etter de konturene som tydelig avtegner seg i grunnen. Total lengde ca. 16-18m, bredde 6-7m. Som vi ser gjør "langnaustet" en sving ca. midt på.

6/5/1996 PH:

På austsida av Naustneset, på den sida som vender mot Pøyla er der ei langstrakt grop i marka like nordom nordgrensen (dvs. grense 24) av bnr. 4 sin sjøgrunnstomt, og gropa ligger derved på bnr. 5 sin innmarksteig. Ovennevnte grense nr. 24 finnes beskrevet i ”skjellsforretning”, samt innlagt på utskiftningskart slik:

Grense 24: s’ – t’ – u’ går fra sjøen på østsiden av Nasustneset gjennom x i jordfast sein ca. 4 m. fra flomål i V til N 17,0 m. til nedsatt stein og samme retning 2,4 m., hvor grensen bøyer og går i S 1,2 m til do. og 7,2 m. til do (t’) hvorfra i O til S 1,5 m. til x i berg og 14,1 m. til nedsatt stein (u’) og samme retning til sjøen og utover fjæren.

Gropa er liksom i to nivå i botnen, en øvre del vestligst. Denne del er høyest og den har en mere nordvestlig retning og gropbotnen skråner litet.

I den austligste del stiger gropbotnen nokså mye innover (vestover). Men gropbotnen man ser idag er sikkert ikke den som var mens naustet ennå var i bruk. Da var botnen kanskje helt ned på fjellet noen steder og stoppet videre nedgraving, men var dog dypere enn nå fortiden.

Det som ligger der nå i botnen må man anta er for det første taket i naustet når det ranla ned med sine stokker, never og torv. Så har man i det følgende lange tider kasta allt muligt oppi der igjen av avfall m.m., helt opp til våre dager, og helt gressgrodd. 

12/7/1997 PH:

Og hvem har fortalt meg at dette er ei nausttomt? Det er det trolig ingen av ”de gamle” kjerstadfolkan. Jeg har nok funnet det ut av meg selv, hvis da ikke disse arkeologene fra Tromsø jeg i sin tid viste rundt på Kjærstad og de andre gårdene her, i sin tid, har sagt til meg hva det var. Men den ovenfor beskrevne grop tror jeg er ei nausttomt, sikkert, og av sitt slags som der bygdes i de ”tider”.

Nausttufta på Naustneset med naustet til Jakob i bakgrunnen.

I svar datert 05.09.1972 skriver Tromsø Museum:".... Det var fint at du gjorde oppmerksom på opplysningene fra O. Nicolaissen 1886. For det var jo nettopp slik med den haugen på eiendommen til Hagbart Pettersen at den kunne sies å være skadd både av en kjeller og av åker. Jeg holder det for rimelig å anta at det er samme haugen vi har med å gjøre. Men dessverre gir ikke O. Nicolaissen stort flere opplysninger enn de Gjessing siterer, så sikker kan man ikke være.

Her er hva Nicolaissen skrev: Kjærstad. På gårdens indmark er en langaktig stenhaug, dækket af jord og græs-bevokset; en del af den er oplagt til ager, og i dens ene ende er gravet en kjelder; ved gravning i den er fundet menneskeben".

 

28.07.1983 skriver Tromsø Museum til Peder Hansen:"Tromsø Museum vil få takke for interessante og nyttige opplysninger i forbindelse med den befaring Unn Omberg nylig foretok på museets vegne. Spesielt interessante er jo registreringen av nausttuft, gravhaug og gammetuft på gnr. 86, brnr. 5. Dette er kulturminner som Tromsø Museum ikke tidligere hadde registrert. Tuften og haugen utfyller bildet av bosetning på Tjeldøya i jernalderen. Gammetuften er yngre. Alle 3 kulturminner er automatisk fredet i flg. Lov om kulturminner og må ikke ødelegges ytterligere. Men området kan fortsatt brukes som slåttemark".

Sjømarka med nausttufta, gammetufta og gravhaugen markert.

Flatmarksgrav (jernalder) og øks fra jernalderen på Kjerstadnes bnr. 2

Lokalitet 73918 - Flatmarksgrav 

Beskrivelse:

SSØ for våningshuset på gården ligger det et mindre innhegnet område med bærbusker og rabarbara. Da Peder Hansen gravde en grøft her for noen år siden for å sette ned rabarbara, støtte han på en steinansamling. Mellom steinene fant han en del bein og mente å kunne identifisere noe som menneskebein bl.a. toppen av et kranium. Han gravde beinene ned igjen. Det er ikke urimelig å tro at man her har med å gjøre med en flatmarksgrav eller en utplanert gravrøys. 6-7 m NØ for "flatmarksgraven" også innenfor det innhegnede området fant Peder Hansen en jernøks (eldre jernalder ?) ca. 0,4 m dypt i overgangen mellom matjordslaget og fjæresand. Det var ikke noen steinansamling her.

Jernøksa er gitt som gave til Tromsø Museum av Peder Hansen, Kjærstad, 9444 Hol i Tjeldsund.

Terrengbeskrivelse: N-S gående nes. Dyrket mark, gårdstun. Vidt utsyn over sjøen, mot Lødingen i SV.

Orientering: Ca. 25 m SS fro våningshuset.

Ts. 7361 - Øks fra jernalderen

Tilvnr.: 1970/182.

Jnr.: 229/70.Grovdatering: Jernalder.

Funnkategori: Funn.

Steds/gårdsnavn: Kjærstad.

Gnr./brn.: 86/2.

Kommune: Tjeldsund N.

Innsendt av: Johansen, O.S.

Finner: Hansen, Peder.

År: 1970.

Funnforhold: Funnet i haven 6-7 m NØ for mulig flatmarksgrav (X1 J2 1983), ca. 0.4 m dypt på overgangen moldjordslag/fjæresand. Ingen stenansamling.

ØK-reg v/Olav Sv. Johansen for finneren Peder Hansen, Kjærstad, 9444 Hol i Tjeldsund. Gave.

Gjenstand, kort beskrivelse: Gjenstand: Øks. Øks av jern, nærmest som R553, men enda slankere. Noe forrustet over eggen, ellers godt bevart. L. 20.5 cm, br.o.eggen 7.8 cm.

Jernøksa som Peder fant ute i kjøkkenhagen. (Kilde: TS7361 Tromsø Museums samling, etter avtale)

Tromsø Museum skriver til Peder i etterkant av funnet (08.02.1971): "... Det dreier seg om en meget velbevart jernøks av tidlig type, d.v.s. fra midten av jernalderen, ca. 600 e.Kr. Vi er glad for å ha fått den inn her, da slike jernsakrer jo ikke holder seg uten kjemisk behandling og derfor vil ødelegges, hvis de ikke kommer til et museum. Dessuten er det et ganske uvandlig funn som har vitenskapelig verdi. Derfor skal jeg takke på vegne av Tromsø Museum".

 

PH anm.:Besøk av O.S. Johansen/Bjørhovde fra Tromsø Museum 31.07.1970, jeg viste dem i hagen vår hvor jeg i 1930 under omlegging av hagen dengang i anledning at vi hadde lagete nytt gjerde om den, hadde funnet menneskeben og en øks. Øksen ble idag overlevert Johansen, Museet skulle så tidfeste den, beholde den hvis den hadde intereesse for museet, hvis ikke ble den returnert meg.

Område Blåskjærstranda

Lokalitet - 17823 Spydspiss

Beskrivelse:

Fint tildannet spydspiss av mørk grå bergart, med mothaker, lengde ca.15 cm, funnet av Andreas Hansen rundt 1916 på en steinval ved Blåskjellstranda. Stedet står under vann ved flo sjø. Spyspissen ble oppbevart av Andreas Hansen inntil for 8 år siden, da han flyttet fra Kjærstad til Lødingen. Oldsaken kom da i hans bror, Petter M. Hansens varetekt og denne kunne ikke finne spydspissen under registrantens besøk. Men trolig er den likevel fortsatt å finne.

 

PH anm.: Besøk av O.S. Johansen/Bjørhovde fra Tromsø Museum 31.07.1970: Jeg var med dem inn til Andreas Hansen der de av ham fikk opplyst at han da han var 14,5 år gammel, altså i 1916, hadde funnet en spydspiss av stein på den øst-vest gående valen som er rett vest av det nesset som går ut i sydvest fra Blåskjerstranda. Midt oppe på denne Valen. Pilen eller spydsspissen skulle nå befinne seg hos Petter M. Hansen (hans bror). Men den var pt. ikke å finne der hos ham. Det var 8 år siden den var sett. Den var nok i huset ennå bare "de" kunne greie å finne den igjen.

I forbindelse med besøket fra museet opplyste Størker at han kom til å minnes at de gamle sa før, eller de mente, at oppe på Blåskjerstranda hadde dety vært gravlagt folk, fordi der så ut slik på marka, liksom tegninger etter at der hadde vært gravet. Jeg (PH) spurte etterpå Andreas og Lovise om de hadde hørt noe om graver på Blåskjerstyranda, men det hadde de ikke, og trodde heller ikke at det kunne være tilfelle. I så fall skulle de haq vist det.

Område Holmhaugen

Gravminne (bronsealder-jernalder) - Holmhaugen sør

Lokalitet 57201 - Arkeologisk lokalitet - Gravminne

Beskrivelse:

Rundaktig røys, uklart markert men ganske tydelig i terrenget. Bygd på fjell av mellomstor og ganske stor rundkamp og bruddstein. I midten åpent kammer, som det ligger noe stein i. Kammerets lengde NV-SØ ca.2 m, bredde ca.1 m, dybde ca. 0,3 m. Stein er utkastet fra røysa mot SV. Sparsomt lyng og mosebevokst. Røysas diam. ca.3 m, høyde inntil 0,5 m.

Påvist av Peder Hansen, Kjærstad.

Terrengbeskrivelse:

Slakt V-hellende knauset terreng på -V gående nes. Noe lyng og mose, enkelte spredte småbjørker. I V ned mot sjøen, flate med gressmark. Vidt utsyn over sjøen i S og V mot NV. Mot Lødingen i SV.

Orientering:

Ca. 300 m NV for våningshuset på 86/1 ( Petter M. Hansen) Ca. 15 m S for N-SV-gående gjerde i delet mellom 86/6 og 86/4.

Gravminne på Holmhaugen sør.

R3 - Gravminne (bronsealder-jernalder) - Holmhaugen nord

Lokalitet 47399 - Arkeologisk lokalitet - Gravminne

Beskrivelse:

Ganske klart markert rund røys, bygd av mindre og middels store bruddstein og rundkamp. Noe opprotet overflate. Sparsomt lyng og mosebevokst. Diam. ca.3,5 m, høyde inntil 0,5 m.

Påvist av Peder Hansen, Kjærstad.

Terrengbeskrivelse:

V-hellende lyngmark med større blokker og enkelte knauser i dagen. Mellom dyrket mark i N og S, mindre skogparti i og sjøen i V. Vidt utsyn over sjøen i S og V.

Orientering:

Ca. 500 m NNV for husene på 86/1 (Petter N.Hansen) Ca. 180 m N for gravrøys R2 1983 J2 Ca. 120 m S for et skjær kalt "Geitryggen".

 

PH anm.: Besøk av O.S. Johansen/Bjørhovde fra Tromsø Museum 31.07.1970, da graven ble påvist.

Gravminne på Holmhaugen nord.

23.08.1982 meldte Peder Hansen inn funn av mulig to graver i utmarka på Kjerstad til Tromsø Museum, Arkeologisk avdeling:

"Det er ca. 10 skritt i mellom dem.

Grav a: En firkant av stein ca. 2x2m (vel det), med stein inne i hele firkanten. Det hele er ganske flatt og lavt, gjevnt med terrenget omkring og altså ingen forhøyning i midten, hvor det forresten står en liten bjørk.

Grav b: Her ser jeg bare noe som kan være en likedan grav som a. Men mesteparten er dekket med torv og lyng, og jeg skimter bare liksom en delvis kontur av en firkant av stein.

Begge firkantene er snudd samme veg, med sin ene side mot ca. sør.

Beliggenheten av "gravene" er litt nord for nordre Holmhaugen. Jfr. Økonomisk kartverk, blad KJÆRSTAD EJ 243-5-1. Dette blir omkring 100 meter i nordlig retning fra den nordligste graven på Holmhaugen, registrert 31. juli 1970 av Johansen og Bjørhovde".

Samtidig meldte Peder inn et annet funn med referanse til ØK, VALVÅG EJ 244-5-3 på Øya, på vestsiden av vegen, på den lille forhøyningen som er like nordom en liten myr/tjønn. Der er det synlig i lyngen en firkant ca. 4,5x6,5m som fremkommer ved at torva er "borte" inne i firkanten. Peder nevner at hvis det har stått et hus her ville han ha satt det i forbindelse med at der antagelig i sin tid var stasjonert jekt ved Valvågen.

I svar fra Tromsø Museum antyder de at dette kan dreie seg om graver fra jernalderen. Lokalitetene vil bli nærmere undersøkt når noen fra museet er i Tjeldsund.

 

PH anm.: Besøk av O.S. Johansen/Bjørhovde fra Tromsø Museum 31.07.1970, da graven ble påvist.

Område Storrotneset

Gravminne (bronsealder-jernalder) - Storrotneset

Lokalitet 57194 - Arkeologisk lokalitet - Gravminne

Beskrivelse:

På nesets høyeste punkt, på en bergknaus: Uklart markert rund røys som tegner seg tydelig i terrenget, bygd av små og større bruddstein og rundkamp. Krater N for midten, diam.ca.1,2 m, dybde inntil 0,5 m, der bl.a. en større bruddstein ligger. Forøvrig virker røysa sterkt opprotet og utkastet, bl.a. er en god del stein tydeligvis tatt fra den til en varde somer bygd opp ca. 2 m V for røysa. En del nyere bruddstein ligger også spredt i området rundt og på selve røysa, åpenbart en følge av steinspregning for arbeid med den nye veien på Tjeldøya som går like i nærheten. Røysa er delvis lyng og mosebevokst. Diam. ca. 6 m, høyde inntil 0,6 m.

Ca. 75 m SSV for røysa, nede ved sjøen, er et belte med gammel strandlinje med flere krater etter at folk har vært der og lett etter graver. Imidlertid er det ikke tvil om at man her står overfor en ren naturdannelse.

Terrengbeskrivelse:

Ø-V gående nes med en del knauser mellom veien Sandens-Kjærstad og sjøen. Lyngmark, en del spredte lauv og furutrær. Vidt utsyn over Tjeldsundet fra NNØ over V mot S, Våge på Tjeldøya i S.

Orientering:

Ca. 15 m V for veien Sandnes- Kjærstad Ca. 900 m SV fro S-spissen av øya i Valvågen.

Funnreferanse:

Innkommet under registreringen: 1 jernøks ( se under X1 J2 1983)

 

PH anm.: Besøk av O.S. Johansen/Bjørhovde fra Tromsø Museum 31.07.1970, da graven ble påvist.

Gravminnet på Stor-Rotneset

Bjørnegrava i Kjærfjorden

(Se egen artikkel)

Nord-Europa eldste kjente bjørnegrav, datert til 200-300 år e.Kr.

Slembehula

(Se egen artikkel)

Lokalitet 27984 - Arkeologisk lokalitet - Kjærstadfjorden

Beskrivelse:

Hule. Innerst i fjorden, på N-siden av botnen, ganske langt fra havet ca 130 m over havet (aneroidmålt). Det er en heller, nå ca 3 m under taket ca 2 m bred, ca 30 m lang, men med mange og store nedfalte blokker fra taket. Opprinnelig ca 2,70 m under tak. Det løper en del vann ned, men bare tidlig på våren. Godt tilholdsted høst og vinter. Fra hulemunningen ser man over hele fjorden og til Lødingen; nedenfra fjæra kan hulemunningen ses, men faller slett ikke i øynene. Ut fra Tjeldsundet vil man slett ikke se at det er noen fjord i det hele tatt. Lite håp om funn, liten mulddannelse og mange nedfallsblokker. Terrenget foran hulen er storsteinet ur.

Mot teorien om at dette er Sigurd Slembes hule, taler den store høyde over havet og besværlige adkomst, samt fuktigheten; men for teorien taler fjordnavnet, landskapets overensstemmelse med sagaen, den glimrende strategiske posisjon, samt at vi tross iherdig ettersøkning ikke fant andre mulige huler i fjorden. Til syvende og sist hviler dog teorien på navneidentifikasjonen. Gluvrafjord=Gildrefjord. Gravd til 70 cm, ingen funn. Prøvestikk ga bare vitret grus, til dels jordblandet, ikke kull eller kulturrester.

Andre uregistrerte funn

Se teksten over i notatet av Peder av 02.07.1989.

___________________________________________________

Kilder:

Fornminner på nabogådene

Også på nabogårdene Vaage, Tofte, Tjeldnes og Odden er det gjort mange funn fra gammel tid. Her er noen bilder fra utgravingen av kvinnegrava på Eriksåkeren på Tofte i 1978.

Fra utgravingen av kvinnegrava 1978. På bilden ser vi Bertheus Hansen sammen med to ansatte ved Tromsø Museum.(Foto: Peder Hansen)

Bjørnebein fra bjørnegrava i Kjærfjorden.

GAMLE HISTORIER KNYTTET TIL KJERSTAD:

"Vi husker jo at han Albert Pettersa har fortalt om dengang han Lars bodde aleine i huset på Sjømarka, og at han då hørte at ”det” sang. Han Albert han gjenga jo noen strofer av det som Lars ”hørte”. Lars hørte jo det at de vogga et barn, og hun sang. Jeg husker jo de ordan som han Albert sa han hørte:

”Før mig over havet om du vilde, før det bliv for silde”.

De ordene sa han Albert. Noe mere husker jeg ikkje".