Losene

Sverres side

 http://www.sverrep.com

30.07.2010. Losbåten i Lødingen "Los 107 - Vestfjord" har vært en tur oppe på Kjerstad

Losene fra Kjerstad

Det er skrevet en del både om losyrket generelt og om enkeltloser som har hatt tilknytning til distriktet. Særlig i Årbøkene for Lødingen og Tjeldsund finner vi flere artikler som beskriver yrket og enkeltpersoner på en god måte. Av en eller annen grunn er det ikke blitt skrevet noe om Losene fra Kjerstad.

 

Kjentmannsvirksomheten beskrives så langt tilbake som til Magnus Lagabøter og hans lover fra 1200-tallet. Så langt tilbake skal ikke vi gå i denne beskrivelsen av losene fra Kjerstad. Men det kan være interessant å se på endel omtale av losvirksomheten i området slik vi finner det i lokal litteratur.

 

Nedenfor har vi samlet noen kilder som omtaler kjentmanns-/losvirksomhet i eldre tider:

Gårds- og Slektshistorie for Tjeldsund II B, side 747:

Under gården Myklebostad finner vi den eldste omtale av kjentmann fra daværende Lødingen kommune:

"Jakob Parelius Jensen, f. 8.4.1808....gift med Maren Hansdatter f. i juni 1813 i Biri prestegj.....Her (på Myklebostad) bodde de som strandsittere eller husmannsfolk, og Jakob dreiv fiske og reiste som kjentmann (los).....Ved Ft. 1865 er Jakob kalt husmann uten jord, men reiste som kjentmann....., og ved Ft. 1875 er Jakob kalt fisker, kjentmann og strandsitter, ..."

 

Skånland Bygdebok, s. 155:

Lars Ludvigsen, innflytter sørfra til Lille-Skånland. Død 1844. Han var dyktig sjømann og var Kongens Los i farvannet gjennom Tjeldsundet.

 

Bodø bys historie, s. 234:

Los Holthe: "Da var det at Vesterålens Dampskibsselskab efter departementets oppfordring, inngav anbud på drift av en hurtigrute. Tilbudet ble antatt, og kontrakten trådte i kraft 1. juli 1893. Dagen etter gikk første hurtigrutebåt fra Trondhjem. Kaptein Richard With sammen med den dyktige los Holthe tok på seg å føre gamle Vesterålen fram til Tromsø, om sommeren til Hammerfest, i kontinuerlig fart dag og natt, året rundt."

 

Bodø bys historie, s. 151

Los Johansen og Los Myhr: Fortegnelse over endel bygninger i Bodø avmerket på bykartet av 1860: nr. 8 Bøkker-gården, vistnok bygget omkring 1805 av Trondhjemskompagniet. Den kaltes alminnelig "Mormor Anestua" etter Mormor Ane som var gift med Los Johansen. Videre nr. 29 Myhrgården, navnet efter Los Myhr.

 

Skånland Kirke i 100 år, s. 78:

Los Ingebrigt Elias Larsen, g.m. Pauline Andrea. Deres sønn Peder Adolf Ingebrigtsen var spr. i Trondenes 1889 til sin død 8.5.1897.

 

Årbok for Senja 1975, s. 11:

(Om Senjens Nikkelverk i Hamn på yttersida av Senja 1872-1886). 6. jan. 1880: "Fortiden bor på Værket 47 fami-lier med tilsammen 227 individer hvor 5 familier ikke er arbeidere. Deri også iberegnet 7 loskarle..."

 

Årbok for Senja 1975, s. 15:

"På Straumsnes fortalde Valdemar Trane om hans slekt i Verkstida, om bestefaren som var los derute - i konkuranse med statslosen Eilert Brox. For dei gjalt det å kappes om å få losa skipa inn."

Midt-Troms Museum "Skaland Bergverksmuseum": "Lostjenesten var viktig. Mannen som først fant nikkel, Eilert Brox, hadde kongelig tillatelse som los inn og ut Bergsfjorden fra Hamn. Han fikk snart konkurranse fra Trane Kristiansen i Ballesvika. Brox bygde derfor ei vakthytte ute i fjellnæringen Teisen. Kampen om å nå først ut til båtene har m.a. Øivind Aronsen fortalt om i sine skrifter. Det gjaldt å seile skarpt og ha sterke roere."

 

Trondenes s. 27:

Søren Martin Normann Hartviksen, Harstad (1839-1917) g.m. Susanna Marie Dahl Leier, Strand i Lødingen (1834-19..) var utseilingslos i storsildtida, og en av merkevesenets tilsynsmenn.

 

Svend Foyn og hans dagbok, s. 120:

(Fangstforsøk i Finnmark 1867): 21. mai, i Aalesund. Fikk kjentmann til Tromsø (20 Spd.). 25. mai: kl. 8 morgen passeret Sandtorv. Til Wadsøe kl. 11 form. den 31. mai. (I dagboksnotatene står mye om veret, som jo var dårlig (uår i 1867))

 

I tillegg er det som nevnt skrevet mange artikler i Årbøkene for Lødingen og Tjeldsund om enkeltloser fra distriktet. (Se kildehenvisning).

På denne siden vil vi bare skrive om Losene fra Kjerstad. Epoken vil være fra Hans Olai Andreassen og Edvard Kristoffersens tid fra ca. 1865 og til den siste losen som bodde på Kjerstad ble pensjonert i slutten av 1970-årene. Det har vært vanskelig å samle opplysninger om enkelte av losene. Beskrivelsene fra Lødingen, Tjeldnes og Tranøy er tatt med for å gi et fullstendig bilde av denne tiden.

 

Før det ble etablert vakthold og utror fra stedet Lødingen ca. 1905, rodde Kjerstad-losene ut fra selve Kjerstad. De var nok nødt til å samarbeide om båt og mannskap enten turen gikk til lossøkende båter på Tjeldsundet, eller de seilte vestover mot Tranøy og la seg på kapring. Kjerstad lå gunstig til med fritt utsyn sørvestover hvor de tidlig kunne se fartøy dukke opp. Etter hvert opprettet den enkelte los avtaler med skippere og redere, slik at de fikk varsel når fartøyet var ventende. Senere kom varsel om båt ofte som telegram fra rederiet.

 

Den eldste personen med tilknytning til Kjerstad som ble kjentmann var trolig Hans Olai Andreassen (1834-1914), som ble gift i 1864 med Johanne Margrete Paulsdatter (1843-1920) fra Vaage. Så nevner vi også Edvard Andreas Kristoffersen (1855-1927), eller Edvard Rusvik. Edvard ble født i 1855 på Rushaug Myklebostad. Han ble i 1888 gift med Sofie Amalie Johansdatter, datter av Johan Peter Knudsen og Emelie Benedikte Olsdatter, Kjerstad. Foreløpig har vi liten informasjon om både Hans Olai og Edvard sin karriere som kjentmann/los, men vi må anta at den stort sett var lik med de øvrige som begynte å lose som kjentmenn i tiden før 1900; ingenting var organisert.

 

Albert Sandrup Kjerstad var den fra stedet med lengst fartstid som los. Som 20-åring i 1891 loste han sin første båt fra Lødingen til Honningsvåg. I hele 56 år var Albert aktiv som los, og sluttet ikke før han var 76 år gammel. En karriere som det står stor respekt av.

 

Det blir sagt at losingen til å begynne med var et "fritt yrke". De fleste av førstegenerasjons losene fra Kjerstad hadde båt eller var medeier i båt, og rodde på Lofoten og Finnmarka når det var sesong for det. Dette kunne de gjøre fordi de ikke hadde noen bindinger til losyrket. F.eks. Petter Magnus Hansen (som jeg kjenner best til fordi han var min farfar) disponerte sin fars fembøring på 42 fot. Sammen med sin bror Albert Hagerup Hansen, som hadde ei listerskøyte (seilførende) på ca. 30 fot, rodde de sammen på Lofotfiske en periode. Begge var loser som søkte losoppdrag til Honningsvåg utenom sesongene. Men da Petter ble fast tilsatt på Tranøy måtte han legge fiskeryrket på hylla, og fembøringen ble solgt.

Ønsker du å vite mer om emnet er Losmuseet Lødingen eller Tjeldnes losmuseum stedet du bør besøke.

 

Losmuseet Lødingen

Vi har sakset fra siden til Lødingen kommune:

Losmuseet er et spesialmuseum som forteller historien om losing langs leia - fra Honningsvåg i nord til Kopervik i sør, med Lødingen som sentralt losformidlingssted. Museet ligger i Gammelstasjonen, som er den gamle Telegrafstasjonen fra 1895. Losmuseet er samlokalisert med Norsk telemuseum Lødingen. Hovedutstillingen til telemuseet er "Telegrafens Mekka" - Glimt fra linjetelegrafens dager. De to museene utgjør Lødingens Fotefar mot nord-porsjekt. Utstillingene er åpne om sommeren og ellers ved henvendelse til kulturkontoret.

 

Tjeldnes losmuseum (privat samling)

På museet finnes informasjon om lostjenestens historie generelt for tidligere Tjeldnes skolekrets og nærområdet i Lødingen og Tjeldsund, fra 1858 og fram mot vår tid. Det tar for seg hvordan lostjenesten startet fra Tofte, hvordan det utviklet seg og hvordan det foregikk. I tillegg er det lister over alle losene fra Tjeldnes skolekrets, Kjærstad, Myklebostad, fra gårder nord i Tjeldsundet og noen bosatt i Lødingen. En del fotografier, kursbøker, losbøker, lospatenter (sertifikater), losdresser m.m. er å finne på musèet.

(Kilde: "Gamle skolestua" av Tore Kristoffersen)

Nede på denne siden finnes en oversikt over kildene til opplysningene på denne siden.

Bereth Maria - stammor til 21 loser

Ser vi på forfedrene til losene som etablerte seg i distriktet fra slutten av 1800-tallet er det en person som skiller seg klart ut, nemlig Bereth Maria Abrahamsdatter (1800-1877). To av hennes barn som vokste opp på Kjerstad ble foreldre til sønner som ble loser, og som la grunnlaget for noe av denne utviklingen på Kjerstad og Tofte. Vi har valgt å kalle dette for Kjerstad-linjen ved Johan Peter Knudsen (1827-1905), og Tofte-linjen ved hans halvsøster Maren Anna Strøm Jakobsdatter (1836-1916). Disse to "linjene" fostret opp til sammen 21 loser med direkte avstamning til Bereth Maria - 11 fra Kjerstad og 10 fra Tofte. Dette må vi kunne si er svært spesielt, og bidro til å befeste en solid utvikling innen et forholdsvis snevert område.

 

Nedenfor presenterer vi disse losene satt inn i slektstreet (1 generasjon) til Bereth Maria. Vi vil her bare nevne etterkommere som ble loser.

 

Som vi ser "overlevde" Bereth Maria tre ekteskap:

1. ekteskapet på Valle med Knud Andreas Knudsen, der paret bl.a. fikk sønnen Johan Peter (Kjerstad-linjen).

2. ekteskapet på Kjerstad med Jakob Andreas Olsen, der paret bl.a. fikk datteren Maren Anna (Tofte-linjen).

3. og siste ekteskapet på Kjerstad var med Lars Andreas Eidissen.

Klikk for stor oversikt.

 

Før vi presenterer losene fra Kjerstad vil vi gå tilbake til tiden rundt 1820-årene da Bereth Marie Abrahamsdatter kom til distriktet fra Nesna på Helgeland, og hvordan hun etter hvert havnet på Kjerstad som 31-32-åring enke med to mindreårige barn.

 

Bereth Maria Abrahamsdatter ble født i år 1800 på Stavseng, Nesna (senere Dønna), som yngste barn i en søskenflokk på seks. Hun ble døpt i Nesna 09.11.1800.

 

Det er usikkert nårtid Bereth Maria dro hjemmefra. Trolig har flere av hennes søsken også kommet til distriktet, da broren Isach Abrahamsen Bang (1795-1865) døde i Ballangen. Det ble fortalt her på Kjerstad at Bereth Maria Abrahamsdatter til å begynne med tjente på prestegården i Lødingen før hun ble gift første gang den 10.01.1830 med Knud Andreas Knudsen (1801 -1831). Men Bereth og Knud hadde barn sammen flere år før de giftet seg. Barnet var Johan Peter Knudsen som ble født 25.02.1827, altså undfanget omkring 25.05.1826. "Et uægte barn hvis moder var tj.pige Berit Maria Abrahamsdatter, første gang besvangret, og hennes husbond Knud Andreas Knudsen, Walle angav seg selv som barnets fader. Barnet var fødd 25.2.1827 og dets navn: JOHAN PETER".

 

Kanskje var det på denne tiden at Bereth Maria tjente hos presten Chr. A. Schelderup, Lødingen. Bereth og Knud hadde altså møttes i mai 1826, etter at Knud var blitt enkemann 01.10.1825. Hvor skjedde møtet og hvor kan Bereth ha oppholdt seg i mai 1826? Ved Johan Peters dåp 13.05.1827 kalles han uegte barn, moren tjenestepike og faren enkemand. Spørsmål reiser seg da; hvor bodde Bereth som tjenestepike? Tjente hun hos presten, og fødte hun sitt barn Johan Peter i Lødingen?

 

Hva vet vi om Knud Andreas Knudsen, som hun hadde fått barnet sammen med? Hans foreldrene Knud Knudsen og Maren Andersdatter var fra Bergen, hvor Knud Andreas ble født. Men som liten gutt ble han satt bort til Arent Schønning på Barøy. Knud senior var jekteskipper*, og han ser ut til å ha vært bekjent med Arent Schønning. Knud jr. ble da fostret opp hos Arent Schønning på Barøy.

 

Her på Barøy vokste han altså opp, og ble konfirmert på Lødingen. Etter hvert ble han kjent med Bergitta Thrane (1799-1825) fra Rollnes, Astafjord. Onsdag 10.11.1824 ble de viet i Lødingen Kirke: "Ungkarl Styrmans Knud Andreas Knudsen, Walle, født i Bergen, opdragen hos Schjønning Barøe og confirmeret i Lødg. Kirke, nu rundt 24 år gl, og pige Jomfru Bergitta Trane, født og confirmeret i Astafjords sogn, omtrent 25 år gl. Begge vacsinerede. Forlovere vare Hr. A. Schjønning, Barø og Gårdm. Jonas Svane, Walle."

 

I april 1824 fikk paret et dødfødt guttebarn.10.11.1824 giftet Knud og Bergitta seg, og sammen fikk de så en sønn 12.08.1825. Men tragediene var ikke langt unna for det unge paret. Fra Lødingen kirkebok kan vi lese 16.10.1825: "Styrmand Knudsen, Walle, hans drengebarn som druknede da det lørdag 1. okt. 1825 skulle føres til kirke for søndagen at døbes ...." Det som videre står i kirkeboka om dette forliset er vanskelig å lese ord for ord, men hovedinnholdet er at båten kullseglet og barnet, som var en måned gammelt, druknet sammen med sin mor Bergitta, da de var på vei til Lødingen for å døpe barnet. 

 

Bereth og Knud ble altså gift 30.01.1830. Like etterpå ble guttebarnet Bertheus Thrane Knudsen (1830-1917) født, sammen med en tvilling/barn nr. 3, men som døde noen dager etter fødselen, død før dåpen. Ved Bertheus' dåp 13.06.1830 kalles faren gårdmann, og fadderne var hovedsakelig Efjord-folk. Det skulle tyde på at hun da var på Valle hos mannen med sine barn.

 

Knud Andreas Knudsen druknet på sjøen i slutten av januar 1831. Han ble ikke funnet.

 

En vet ikke hvor veletablert Bereth og hennes første mann kan ha vært på Valle. Hun var jo hans andre kone, så noe måtte de vel ha hatt på Valle. Hun forlot neppe sitt hjem på Valle vinteren 1831. Den 04.05.1831 ble det foretatt registrering av boets eiendeler, som altså besto av løsøre. Og inntil da var hennes hjem intakt. Men den 18.06.1831 ble boets løsøre bortsolgt på auksjon. Og dermed sto Bereth på bar bakke sist i juni 1831 med sine to små barn Johan og Bertheus. Dødsbo-oppgjøret etter Knud viser at boet var falitt, idet eiendelene som besto av løsøre - og som ble solgt på auksjon 18.06.1831 - ga som inntekt 55 Spd., inklusive noe utestående fordring, mens gjelden var hele 148 Spd. Knud og Bereth ser altså ifølge dette ut til ikke å ha hatt fast eiendom på Valle. En kan derfor anta at de bodde på et bygselbruk, som altså Bereth måtte forlate etter at mannen Knud døde i januar 1831.

 

Det er usikker om Bereth deretter kom direkte til Kjerstad. Kanskje kom hun i tjeneste hos noen først, f.eks. hos presten Chr. A. Schelderup (1815-1848)?

 

En vil anta at Johan Peter og Bertheus Trane bodde på Valle inntil deres mor Bereth Maria gifta seg med enkemannen Jacob Andreas Olsen (1784-1839), og flytta fra Valle og til Kjærstad. Dette ifølge det jeg synes å ha hørt, og jeg vet ikke om noe annet (PH anm.). Bereth og Jacob ble gift 25.09.1832 (Jacobs første kone Johanna døde 24.05.1831). Så Bereth og de to sønnene hennes har vel kommet til Kjerstad i hennes "forlovelsestid".

 

Bereth Maria og Jacob Andreas fikk tre barn sammen, barn nr. 2 i rekken var Maren Anna Strøm Jakobsdatter (1836-1916), som vi skal høre mere om nedenfor. Men 17.04.1839 ble Bereth Maria igjen enke idet Jacob Andreas døde. Han etterlot seg et falittbo, og Bereth Maria satt igjen med 5 barn å forsørge.

 

Bereth Maria slo seg nå sammen med Lars Andreas Eidissen (1827-1909) fra Hamran ved Rystraumen. Lars var 27 år yngre enn Bereth, og han flyttet inn i huset på Sjømarka. I 1843 fikk paret et barn, og de gifter seg 24.11.1847. 

 

Bereth Maria fikk nok en spesiell posisjon etter at hun kom til Kjerstad. Hun var ifølge sitt ettermæle ei meget driftig dame. Bereth Maria kjøpte gården i flg. Kgl. skjøte av 5.12.1847 for 100 Spd. og årlig jordavgift 1 pd 1 1/2 fdk "sædebyg". Hun fikk slik etter hvert hånd om hele Kjerstad, selv om hun måtte sette seg i stor gjeld til handelsmannen P.C. Rones på Kjeøy for å finansiere kjøpet. Det finnes ikke mye som er overlevert til etterslekten om dette dyktige mennesket. Historien forteller at hun både bannet og svor, røykte og tygde tobakk. Hun var slett ikke noe kvinnfolk å spøke med. Det ble fortalt at hun solgte tømmer til Rones på Kjeøy som var hentet i Nordbotn i Kjærfjorden, trolig for å betale ned på gjelda hun hadde til kjøpmannen på Kjeøy.

 

Størker Kristoffersen fortalte: Men du veit det var no uthøgd i Kjærfjorden fordi ho Bereth Marja i si tid ho førte jo tømmer til Kjeøy. Ho hadde tre fembøringa som førte. Kor mange laste det veit ikkje eg, men ho hadde fembøringa ho Berit Marja. Du veit ho var gift tre gång. Og kallan har då vel ettelatt seg nokke. Om ho leide fembøringa, at det var sånn. Men nok med det; ho hadde no folk å høgge tømmer i Kjærfjorden og førte til Kjeøy. Så sa både han Albert og de andre. Eg trur at det har vært mykje skog i Kjærfjorden til å begynne med. Kor henn de tok no all den skogen det veit no ikkje eg. Men det var vel ho som eide alt derinne. Ho skulle vist eie heilt til Røura, sa de. Den er jo uthøgd, i heile fjorden.

Tuftene etter huset som Bereth Maria flyttet inn i da hun i 1832 ble gift for andre gang med Jacob Andreas Olsen. En antar som sikkert at Jacob Andreas Olsen var den som bygde dette huset som sto nede på Sjømarka på Kjerstad (like til høyre for vegen), og at huset ble satt opp engang i perioden 1814-1820. I dette huset flyttet også Bereth Marias tredje ektemann inn i da de fikk et barn i 1843 og gift i 1847. Bereth Maria døde her i 1877.

 

Allerede i 1863 hadde brødrene Hans Olai Andreassen (1834-1914) og Rasmus Heggelund Andreassen (1830-1898) fra Voje i Vestbygda fått tilknytning til Kjerstad, og enten tatt i bruk eller kanskje flyttet til stedet etter avtale med P. C. Rones på Kjeøy. I 1866 fikk brødrene skjøte av Rones for 100 Spd. på hver sin halvdel av denne delen av Kjerstad som Rones hadde hånd om.

 

Dermed har vi presentert noen av personene som i ettertid bl.a. skulle bli stamforeldre til svært mange av losene som vokste opp på sørvestre del av Tjeldøy.

 

Johan Peter Knudsen og hans halvsøster Maren Anna Strøm Jakobsdatter, og Hans Olai Andreassen tilhørte alle tre samme generasjon da de etter hvert havnet på Kjerstad, født h.h.v. 1827, 1836 og 1834. Disse tre skulle bli stammor/-fedre til bl.a. flere titalls kystloser og kjentmenn som vokste fram i distriktet.

Maren Anna Strøm Jakobsdatter (1836-1916 datter av Bereth Maria) ble gift i 1859 med Tollev Knudsen (1831-1914), Tofte, født på Voss. Paret fikk tilsammen 10 barn, hvorav tre ble loser.

 

 

Johan Peter Knudsen (1827-1905 sønn av Bereth Maria) ble gift i 1857 med Emilie Benedikte Olsdatter (1837-1925) fra Langvåg i Efjorden. Paret var bosatt på Kjerstad, og fikk tilsammen 11 barn, hvorav tre ble loser, nemlig Johan Edvard, Jakob Andreas og Albert Sandrup. Johan Peter fikk også en svigersønn som var los, nemlig Edvard Andreas Kristoffersen (Edvard Rusvik). Edvard Rusvik var eldstemann av "gammellosene" på Kjerstad.

 

 

 

 

 

 

 

Hans Olai Andreassen (1834-1914) ble gift i 1864 med Johanne Margrete Paulsdatter (1843-1920) fra Vaage. Paret bodde som ovenfor nevnt på Kjerstad og fikk tilsammen 11 barn. De to guttene som vokste opp - Albert Hagerup og Petter Magnus - ble begge loser. Ved folketellinga i 1910 står Hans Olai Andreassen oppført som "Kaarmand, Lods og Gaardbruker". Hans hustru Johanna er "Kaarkone og Lodsmadame".

(Vi mangler bilde av Hans Olai).

 

_______________________________________

 

 

 

Før vi går over til å presendere enkeltlosene fra Kjerstad skal vi gjøre oss litt bedre kjent med noen av de perso-nene vi har nevnt ovenfor; nemlig Johan Peter Knudsen, hans halvsøster Maren Anna Strøm Jakobsdatter, Hans Olai Andreassen og hans bror Rasmus Heggelund Andreassen, og også Tollev Olai Knudsen, alle født i perioden 1827-1836.

 

Johan Peter var eldstemann, født i 1827. Som 4-5-åring kom han til Kjerstad i 1831-32 sammen med sin mor Bereth Maria Abrahamsdatter og broren Bertheus Trane Knudsen, etter at faren Knud Andreas Knudsen druknet på sjøen i januar 1831. Bereth Maria giftet seg opp igjen med Jakob Andreas Olsen fra Kjerstad høsten 1832. Jakob Andreas døde i 1839, og han etterlot seg et falittbo (Johan Peter var da 12 år gammel). Bereth Maria satt nå igjen nede på Sjømarka med 5 unger som skulle forsørges. Vi må anta at Johan Peter - som eldstemann i barneflokken - tidlig måtte bidra til husholdet, og da var det ingen andre muligheter enn sjøen og fisket. Vi må derfor regne som sikkert at han tidlig ble både sjøvant og farvannskjent, og at han deltok både på sesongfiskeriene i Lofoten og på Finnmarka.

 

Tollev Knudsen var født i 1831 på Voss. Det er motstridende opplysninger nårtid han kom til Tofte. En kilde oppgir at han kom i 1845 som 14-åring. En annen kilde sier at han kom i 1846 eller 1847, og en tredje kilde oppgir 1858 (27 år gammel), og at han da hadde erfaring som "skipper" og "fører av seilskuter langs kysten fra Bergen og nordover". Denne tredje kilden tar nok feil; det som er sikkert er at familien (eller del av familien?) befandt seg på Tofte i 1847, idet mor til Tollev (Christie Størksdatter) døde 2. april 1847 på Tofte. I "Vossingar som flytta til Kinn på 1800-tallet" av Egil Russøy oppgis at familien flytta til Lødingen i 1846. Tollev ble konfirmert fra Tofte i 1849, 18 år gammel. Uansett; Tollev må etter hvert ha opprettet et nært forhold til familien Bereth Maria på Kjerstad, for i 1859 ble han gift med Maren Anna Strøm Jakobsdatter, datter til Bereth Maria og halvsøster til Johan Peter. (Kilde: Årbok for Lødingen 1978 og Årbok for Tjeldsund 1991 og 1994 og avisartikler).

 

En vil anta at Tollev dro veksler på den 4 år eldre Johan Peter sine kunnskaper og erfaringer både på sjøen og som kjentmann. Både far og farfar til Johan Peter hadde vært jekteskippere/styrmenn*, så selv om han ikke hadde opplevd dem, hadde han nok en god del "sjøvann" i årene.

 

Rundt 1860-63 kom Rasmus (f. 1830) og broren Hans Olai Andreassen (f. 1834) til Kjerstad hvor de kjøpte halve gården Kjerstad fra Bereth Maria/handelsmann Rones, Kjeøy. Brødrene ble født på Voje (Vojehamn). Faren døde i 1838, brødrene var da h.h.v. 8 og 4 år gamle. Etter farens død har brødrene trolig blitt satt bort til andre familier, for ved Rasmus sin konfirmasjon i 1846 bor han på Kanstad, mens Hans Olai bor på Erikstad ved hans konfirma-sjonen i 1852. Det knytter seg stor usikkerhet til hvor disse to brødrene videre oppholdt seg før de kom til Kjerstad, og også nårtid de kom dit. Men 13. september 1864 ble det foretatt privat utskifting mellom Rasmus og broren Hans Olai, hvor de delte den delen av Kjerstad som det synes de allerede da hadde overtatt, trolig etter avtale med handelsmann Rones. Ved Ft. 1965 var Hans Olai etablert som Gaardsbruger, Selveier, Fisker, han hadde 2 Stort kveg, 8 Får, 1 Svin, 1 (tønne) Bygg og 2 1/2 (tønner) Poteter. Broren Rasmus (Gaardsbruger, Selveier og Fisker) hadde 2 Stort kved, 9 Får, 1 Bygg og 2 1/2 Poteter. Dette tyder på at de allerede da hadde bodd på Kjerstad en stund for å kunne ha rukket å opparbeide seg en såpass stor gårdsdrift.

 

Brødrene ble gift med kvinner fra nabogårdene; Rasmus i 1863 med Karen Fredrikke Andreasdatter fra Tjeldnes, og broren Hans Olai i 1864 med Johanne Margrethe Paulsdatter fra Vaage. Dette styrker antagelsen om at de har hatt tilknytning til området en tid før 1863.

 

Disse tre ungdommene - Johan Peter, Rasmus og Hans Olai - har nok tidlig spedd på husholdet med kjentmannsturer når slike bød seg, og de ikke var opptatt med andre gjøremål. De var grunnkjente i farvannene. Om Hans Olai het det at "han var på havet nesten bestandig". Og slik var det nok med de andre to også. Det er lite vi veit sikkert om dette; men kom det ei seilskute som trengte hjelp til å finne fram i det trangt farvann nordover i Tjeldsundet så fikk de nok hjelp. Og Kjerstad lå svært gunstig til med fritt utsyn mot indre Vestfjorden.

 

*) PH: Tittelen "skipper" skal, etter det jeg har lest, bety det sammen som vi i dag kaller "reder". Føreren på jekta kaltes "styrmand". Og Knud jr. var jo "styrmand", men på hvilken jekt? Kanskje Schjønnings jekt "Barøy"? Kanskje faren var død da Knud jr. ble satt bort?

"Jekteieren ble kalt «skipper» og fulgte ofte med jekta for å ta vare på ladningen og hele det forretningsmessige stell. Men ellers var det «styrmannen» som hadde kommandoen om bord og hadde ansvaret for kurs og seiling." (Kilde: Vestvågøy Historielag)

 

_______________________________________

 

 

 

Med dette som bakteppe vil vi nedenfor presentere Losene fra Kjerstad.

Losene fra Kjerstad

For detaljer om den gamle bebyggelsen på Kjerstad se http://sverrep.com/kjerstad/boplasser.html

Etter Johan Peter Knudsen:

Etter Hans Olai Andreassen:

I forgrunnen stue til Johan Peter oppsatt ca. 1860. Bak skimter vi stua til Johan Edvard oppsatt 1910. Til høyre den lille stua til Karen og Salamon Salamonsen. (Utsnitt av foto ca. 1910 H.M.Kanstad)

Emelie Benedikte Olsdatter og Johan Peter Knudsen. (Foto: Privat)

 

Sønn:

Edvard Andreas Kristoffersen (Edvard Rusvik)(1855-1927) g.m. Sofie Amalie Johansdatter (1864-1050) datter av Johan Peter Knudsen.

Sønn: Størker Hagerup Kristoffersen (1896-1986) g.m. Sigrid Winnem (1904-1976) fra Skogøy Ofoten.

Sønn: Einar Annar Sofus Bernhard Kristoffersen (1903-1986) g.m. Julie Margrethe Kjerstad (1917-1972) fra Kjerstad.

Dattersønn: Normann Kristoffersen (1920-1998) g.m. Klara Kristoffersen.

 

Sønn:

Johan Edvard (Johansen) Kjerstad (1860-1916) g.m. Marie Olufine Bertheusdatter (1868-1942) fra Vaage. (Johan Edvard ble i 1903 ansatt som statslos på strekningen Tranøy-Narvik)

Sønn: Jakob Martin Johansen (1905-1993) g.m. Hilda Strøm Kristiansen (1912-) fra Husøy Senja.

Svigersønn: Konrad Marensius Thilesen (1893-1974) fra Fredrikstad, svigersønn til Johan Edvard, g.m. Amanda Josefine Johansen (1901-1982), bosatt Lødingen.

 

Sønn:

Jakob Andreas (Johansen) Kjerstad (1868-1969) g.m. Ingeborg Leiros (1879-1968) fra Evenes bosatt Tranøy. (Han ble los på Tranøy fra 1903 til han gikk av for aldersgrensen).

 

Sønn:

Albert Sandrup (Johansen) Kjerstad (1871-1963) g.m. Lovise Pauline Lauritsdatter (1894-1980) fra Vaage.

Sønn: Johan Egil Petter Akselius Kjerstad (1913-2000) g.m. Petra Magda Kristine Hansen (1915-1913) fra Kjerstad.

Sønn: Leif Pareli Emil Kjerstad (1923-2009) g.m. Nelly Hansen, bosatt Lødingen.

Stue og fjøs til Hans Olai oppsatt hhv. ca. 1875 og 1908. (Utsnitt av foto ca. 1910 H.M.Kanstad)

Noen av barna til Hans Olai og Johanne Margrete. Fra venstre Petra, Gertha, Henriette, Othelia, Kornelia og Albert. Sittende foran Andreas, sønn til Albert. Vi etterlyser bilder av Hans Olai og Johanna. (Foto: Privat)

 

Sønn:

Albert Hagerup Hansen (1872-1912) g.m. Emilie Petrikke Andreasdatter (1869-1902)

Sønn: Andreas Bernhardus Emil Hansen (1902-1994) g.m. Kristofa Amanda Charlotte Larsdatter (1900-1990) fra Kvannes.

 

Sønn:

Petter Magnus Hansen (1876-1956) g.m. Helga Amalie Hartviksdatter (1885-1972) fra Dokmo

Beiarn.

Sønn: Hagbart Johan Bernhard Pettersen (1905-1985) g.m. Fredrikke Antone Kristoffersen (1907-1989) fra Kjerstad.

Losboliger på Kjerstad. (Klikk i bildet for stort)

Hvorfor var det så mange fra dette distriktet som valgte å bli kjentmenn og loser?

 

Den ene faktoren var nok sjøvante folk. Andreas Hansen fortalte hvordan han som 9-åring opplevde sin bestefar Hans Olai, som da var 78-åring. Kanskje ligger noe av svaret her; "han var på havet nesten bestandig". De som bodde på disse veiløse plassene hadde sjøen som sin eneste transportvei; uansett hvor en skulle måtte en på sjøen. Folket ble vant med å ferdes i båt og håndtere båt. På sjøen hentet de sitt levebrød enten det var på heimsjøen, Lofoten eller Finnmarka. Dermed fikk de tidlig opplæring i å kjenne farvann langt utenfor sitt nærområde. Og de kunne "lese" sjøen og treffe de riktige avgjørelsene når dette krevdes. Ikke før langt ut i 1960-årene fikk Kjerstad veiutløsning.

 

Den andre avgjørende faktoren var leia med tiltagende skipstrafikk som gikk "rett utenfor støa" på steder som Kjerstad. Skippere som kom inn fra havet var nok lettet over å bli bordet av en los når farleden ble trangere i indre del av Vestfjorden.

 

Andreas Hansen fortalte til Peder Hansen om sin farfar, 78-årige Hans Olai:

"Han brukte jo lina, veit du, når været var. Og jeg var jo i lag med han. Og jeg var bare 9 år gammel. Det var etter at vi hadde flyttet hit i dette nye huset som han far bygde. Han var på havet nesten bestandig. Og så var jeg nede hos ham og egnte. Han bodde jo i kammerset. Og vi hadde 800 famnline. Det husker jeg. Men han var no sein med egninga. Men jeg husker at han sa at han Petter, han var snar å egne. "Men trur de slorva litt", sa han. For du skjønner de gjorde ikke så vel og nøye som han. Jeg husker så godt da vi kom opp. Du veit da var jo jeg 9 år og han følgelig 78 år dengang, og vi kom opp om kvelden. Og det blei mange ganger seint før vi ble ferdige med 800 famnlinera. Da flirte han pappa av oss, hvor sakte vi dro på ånglan. Det var så sakte og sånn så ble det så seint."

 

Fram mot slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet ble losene benevnt som kjentmenn. Ved lovendring ble disse kjentmenn etter hvert gjort til kystloser og utstyrt med sertifikat. Fra begynnelsen av 1950-åra fikk losene fast lønn fra staten (statsansatt), med ordnede inntekts-, pensjons-, sykelønns- og ansettelsesforhold.

Kjerstad med Lødingen i bakgrunnen, 06.10.1992. Dette var veien til og fra arbeidet for Kjerstad-losene. Hvordan hadde stedet Kjerstad utviklet seg dersom losene hadde valgt å flytte til Lødingen isteden for å forbli boende på stedet?

Tjeldsundet og Tjeldøya sett fra Lødingen med Kjerstad i venstre bildekant, Tjeldnes omtrent midt i bildet. Et lasteskip er på vei nordover inn Tjeldsundet. Postkort fra 1966. (Kilde: Privat/P.H.)

Portrett av enkeltlosene fra Kjerstad

Edvard Kristoffersen. (Foto: Privat)

 

Edvard Andreas Kristofferssen var fra Rusvik, Myklebostad. Han ble gift med Sofie Amalie Johansdatter, datter til Johan Peter. Paret skal ha bodd ei tid på Sandstrand, men det er uvisst når.

Slik så en motoråttring ut. Her motoråttringen til Anton og Bertheus Johansen. Fra venstre Martin Hansen, Hagbart Pettersen og Anton Johansen. Bildet er tatt i Salamonstøa eller det som vi nå kaller for Jakobstøa. På bildet ser vi de posere foran motoråttringen til Bertheus og Anton Johansen, som de først hadde den svære "Solo" motoren innmontert i, senere en Rapp. Se også under Motorer på siden "Båter og farkoster".

(Foto: Privat)

Stuebygningen og fjøset til Edvard Rusvik. (Foto: Privat/E. Kristoffersen)

Sofie på gårdsplassen. 

(Foto: Privat/E. Kristoffersen)

Jakob forteller: "Edvard Kristoffersen og Anton Svendsen, de kjøpte hver sin åttringsbåt av samme sort, akkurat maken, og med likedan motor, nemlig 9 HK Rapp. Og de reiste og hentet båtene i Svolvær hos Marhaug. Og de ”kjørte” i lag hjemover fra Svolvær på hver sin båt. Edvards båt hadde heldekk, mens Antons båt hadde halvdekk, og han brukte båten som skyssbåt. Jeg var med Edvard til Finnmarka da båten var ny. Det var utrolig hvor god fart båten hadde med den motoren. Og enda var båten bred og en riktig god sjøbåt. Det var ikke så at motoren ble kjørt hårdt, Størker og Einar var snare å stille ned på skruen når det var langkjøring. Likevel gikk vi forbi hele 40 skjøyter på turen til Honningsvåg."

Det fortelles at også Edvard hadde en fembøring. Det var stormen som tok og ødela den, likeså en halvfemte-roring han også hadde. Den sto oppsatt ovenfor støa da stormen tok den og rullet den innover mot Engeneset. En antar at Edvard nå gikk til anskaffelse av motor-åttringen som Jakob forteller om over (i 1917). Båten pleide å ligge fortøyd inne på Pøyla. Da merkeregisteret ble innført i 1920 var denne motoråttringen det første fartøyet fra Kjerstad som havnet i registeret. Den fikk merke N-5-LN, navn "KJERSTAD". Den var bygd i 1917. I 1923 (eller 1925) anskaffet Edvard og sønnene Einar og Størker seg motorkutteren "KJERSTAD".

Gårds- og Slektshistorien for Tjeldsund II B s.489: Utenom gårdsbruket dreiv også Edvard fiske, og hadde ei tid en motoråtring. Omkring 1923 kjøpte han og de to guttene Størker og Einar (som begge ble loser) ei motorskøyte. Som de fleste av naboene var Edvard også los.

Edvard Andreas Kristoffersen (Edvard Rusvik) (1855-1927)

g.m. Sofie Amalie Johansdatter (1864-1050) datter av Johan Peter Knudsen.

Størker Hagerup Kristoffersen (1896-1986)

g.m. Sigrid Winnem (1904-1976) fra Skogøy Ofoten.

Størker Kristoffersen. (Foto: Privat/R. Kristoffersen)

Motorbåten til Størker N-191-LN/N-51-TS "ROALD" fungerte svært ofte som skyssbåt for loser fra Kjerstad til og fra "tørn" i Lødingen. Denne båten kunne ofte være eneste forbindelsen med omverden når andre båter var f.eks. på fiske. Det var sønnen Roald som var båtfører. Båten ble også brukt som skoleskyssbåt etter at veien til Kjerstad sto ferdig. Da brua sto ferdig over Kjærfjordstraumen ble båtruta lagt ned. Bildet over er fra den siste turen 23. juni 1973 over til Vaage-kaia med skoleunger.

(Foto: Inger Marie Kristoffersen)

Huset til Størker og Sigrid i Forosen. Huset ble bygd ca. midten av 1930, kanskje 1934-35? Samtidig ble det også ryddet og lagt opp jord. Dette arbeidet fortsatte Størker med også etter krigen.

(Foto: Privat/N. Kristoffersen)

(Foto: Privat/N. Kristoffersen)

N-145-LN M/K "KJERSTAD" eiere Einar og Størker Kristoffersen, Kjerstad. Båten ble bygd hos båtbygger Drage, Rognan i 1925. Ifølge merkebrevet ble båten rigget som galeas. Fram til 1957 drev båten hvalfangst i Vestfjorden, kveitefiske ved Bjørnøya og ellers kystfiske med line, garn, o.l. (Foto: Privat/E. Kristoffersen)

Kart over nærområdet til Losene fra Kjerstad. Klikk for større kart.

Losbåtene

Klikk på dokumentene for å lese hele som pdf-fil.

Andelsbrev i Sjyss-og Losbåt A/L., Lødingen datert 25. juni 1937

Fra 1953 ble alle private losbåter overtatt av staten, som fra samme tid bekostet drift og nyanskaffelser.

Loshytta

Norges Brandkasse

(forsikringen av Loshytta)

Klikk på dokumentene for å lese hele som pdf-fil.

Norges Brandkasse

Krigsskadetrygden

Krigsskadetrygden meddelelser

Ildstedsregler

Brandtakst

Oppmålingskart

Private papirer

Kursreferanser

Losdokumenter

Nedenfor ser vi de viktigste dokument/ sertifikat som losene måtte inneha. Vi har brukt disse som Hagbart Pettersen innehadde som eksempel her.

Klikk på dokumentene for å lese hele som pdf-fil.

Sjømannsskolen Tromsø

Førersertifikat

Kystlossertifikat

Lossertifikat

Losbok

Lodsbogen var et viktig dokument for losene. Klikk på boka for å se flere sider. Denne tilhørte Petter Hansen.

LOSEN nr. 3, mars 1940, 15. årg.

Bekjentgjørelse fra Fyrdirektøren, Aftenposten 30.01.1892.

Bekjentgjørelse

Nordlands Avis II 20.12.1939

13.02.2011. Kjerstad

Andelsbevis Nord-Norges Losforening, Lødingen i 1948 nyanskaffede losbåter, benevnt: "Los" Honningsvåg og "Los" Lødingen, datert 21/6 1948

Avtale mellom eierne av loshytten i Melkebukta

Diverse private brev og dokument

tilhørende Hagbart Pettersen

 

11. juni 1960 tok Hagbart Pettersen loseksamen i Tromsø for seilas gjennom Sandnessundet fra Lanesgrunnen - vest om Tromsøy til Skallen. Her er kursreferansene han noterte seg under forberedelsene:

Oversikt over godkjente midlertidige

loser  i bl.a. Narvik Losoldermannskap pr. 31. januar 1946.

"Losstrøket" på Kjerstad ca. 1937. Her bodde de, eller vokste opp, nesten alle losene fra Kjerstad som vi skal fortelle om her. Tre av loshusene ligger utenfor bilderammen. Vi vil følge samme mønster her som vi gjør nedenfor; vi forteller om etterslekta til Johan Peter Knudsen først, så følger etterslekta til Hans Olai Andreassen. Det eldste huset på Kjerstad ligger ganske midt på bildet, og ble bygget av Johan Peter ca. 1860. Til høyre på andre siden av veien finner vi huset til sønnen Johan Edvard Johansen, som sto ferdig i 1910. Midt mellom disse to men lengre nedover mot neset ligger det kvite huset til Albert Hagerup Hansen, bygd ca. 1907. Og helt nederst på Kjerstadneset ligger det gamle huset til Hans Olai Andreassen, bygd ca. 1875, men revet etter at Petter Hansen bygde sitt hus like ved i 1939. Og til venstre for dette igjen Hagbart Pettersen sitt nybygde hus satt opp i 1935. Går vi lengre bakover i bildet får vi utsyn sørvestover mot havområdet hvor Tjeldsundet, Ofotfjorden og indre Vestfjorden møtes. Her hadde de sin arbeidsplass losene fra området. Bildet er fra 1936 eller 1937 og standplassen er en av de mange hågene eller haugene, eller utkikkspunktene på Kjerstad, nemlig Eldhushaugen. Bak Johan Edvard sitt hus skimter vi Krommelhaugen, og bak fjøset til Hans Olai ligger Fjøshaugen (eller Gjøshågen?). Herfra hadde de full kontroll med skipstrafikken inn Tjeldsundet sørfra. En trafikk som skulle prege utviklingen og bosettingen på stedet Kjerstad helt opp til våre dager. (Foto: Ukjent/privat). Bildet er tatt fra Eldhushaugen.

Bilde er tatt fra Krommelhaugen sannsynligvis engang i begynnelsen av 1930-årene. Vi ser en nybygd bureisning-sveg innover mot Nysjåhaugen og sommarfjøsene som lå utafor Sommarfjøsporten. I bakgrunnen kneiser Kjer-stadtinden. Krommelhaugen var en av utkikkshaugene som losene ofte gikk opp på for å få videre utsyn nedover leia, og for å se hva som foregikk ute på Tjeldsundet. Huset til venstre er stua til Jakob Johansen, den hvite stua med fjøs bakom tilhørte Albert Sandrup Kjerstad, og helt i høyre bildekant stua til Einar Kristoffersen. Dette bildet er trolig tatt en søndag. Vi ser Svingen i nedre bildekant, en yndet møteplass på søndager. Her møttes også losene, som fortalte om turene, og utvekslet erfaringer. På Lødingen hadde losene en tilsvarende møteplass, Hansenhjørnet. (Foto: Ukjent/privat)

 

Nedenfor vil vi fortelle om losene fra Kjerstad. Vi vil ikke fortelle om alle de fra Kjerstad som valgte andre leveveier enn losyrket. Heller ikke vil vi fortelle om de mange "losfruene" som ble hjemme på bruket og øvet tukt over unger og krøtter. I dag ville vi sagt at losene hadde et godt støtteapparat bak seg; stedet var veiløst og helt avhengig av sjøverts forbindelse og transport til absolutt alt. Det var på sjøen det foregikk.

Foruten disse to familiene var det mange andre losfamilier på nabogårdene til Kjerstad - Vaage, Tofte, Tjeldnes og Tjeldodden (Odden) - på sørsida av Kjærfjorden. Disse fire bygdene greide å få fram opp mot et femtitalls kjentmenn og kystloser.

 

På nordsida av Kjærfjorden, på Kjerstad, var bildet noe enklere; der var det to familier som sto for rekruteringen til losyrket. Da det etter hvert ble etablert en losstasjon i Lødingen ca. 1903-1907 forble alle disse aktive losene boende på Kjerstad.

Hans Olai Andreassen (1834-1914)

g.m. Johanne Margrethe Paulsdatter (1843-1920).

Stua til Hans Olai Andreassen. Den ble trolig satt opp i 1875. Ihvertfall bodde snekkerne Andreas Sivertsen og kona hos Hans Olai ved folketellinga det året. Likeså en tjenestepike Oline Marie Tronsdatter. Bildet er tatt før nystua er påbegynt ca. 1936-37. (Foto: Ukjent/privat)

 

Ved folketellinga for 1910 står Hans Olai Andreassen oppført som "Kaarmand, Lods og Gaardbruker". Hans hustru Johanne er "Kaarkone og Lodsmadame". Dette er en av grunnene til at vi velger å ta ham med i denne oversikten over enkeltlosene fra Kjerstad. Vi må stole på en viss grundighet ved tellingene, og det utenkelige at Hans Olai skulle lyve på seg en lostittel.

 

Rundt 1860-63 kom Hans Olai (f. 1834) sammen med broren Rasmus (f. 1830) til Kjerstad hvor de kjøpte halve gården Kjerstad fra Bereth Maria Abrahamsdatter/handelsmann Rones, Kjeøy.

 

Brødrene ble født på Voje (Vojehamn). Faren døde i 1838, og brødrene var da 4 og 8 år gamle. Etter farens død har brødrene trolig blitt satt bort til andre familier, for ved Rasmus sin konfirmasjon i 1846 bor han på Kanstad, mens Hans Olai bor på Erikstad ved hans konfirmasjonen i 1852.

 

Det knytter seg stor usikkerhet til hvor disse to brødrene har oppholdt seg før de kom til Kjerstad, og også nøyaktig når de kom dit. Men 13. september 1864 ble det foretatt privat utskifting mellom Rasmus og broren Hans Olai, hvor de delte den delen av Kjerstad som det synes de allerede da hadde overtatt, trolig etter avtale med handelsmann Rones på Kjeøya, som det synes de har kommet i bekjentskap med.

 

Kjeøy hadde helt fra 1700-tallet en svært viktig posisjon i hele området, som det viktigste handelssted i Lødingen prestegjeld, og et stort fiskevær med skipstrafikk og stor aktivitet. Sånn var det også da de to brødrene vokste opp i Kanstadfjord-området, ikke langt fra Kjeøy. Og følger vi tanken videre kan det nok tenkes at Hans Olai tok på seg mange oppdrag som kjentmann i et forholdsvis vanskelig farvann. Tanken er heller ikke fjern for at han kan være en av de eldste kjentmennene på sørvestre Tjeldøya, og som bosatte seg på Kjerstad.

Et annet bilde av Kjerstad fra ca. 1937 tatt fra Eldhushaugen. I bakgrunnen ser vi det gamle huset til Hans Olai bygget ca. 1875. I forgrunnen huset og eiendommen til Johan Peter bygget 1860-61. Disse to husene ble de to første loshusene oppført på Kjerstad. Som vi skal se nedenfor i portrettene av enkeltlosene hadde de aller fleste losene på Kjerstad tilknytningen og oppveksten i disse to husene. (Foto: Privat/ukjent)

 

Vi mangler bilde av Hans Olai Andreassen.

Se også portrettet av Petter Magnus Hansen nedenfor.

Åpne "Losene fra Kjerstad" som pdf-fil

("Losene fra Kjerstad" kan lastes ned og skrives ut til privat bruk)

Tekst, bilder eller dokumenter i denne presentasjonen tillates ikke

gjenbrukt i andre publikasjoner uten etter avtale.

 

Redigert 16.11.2015

Einar Annar Sofus Bernhard Kristoffersen (1903-1986)

g.m. Julie Margrethe Kjerstad (1917-1972) fraKjerstad.

Einar Kristoffersen.

(Foto: Privat/L. Vasstveit)

M/K "VESTERSUND", ex. N-145-LN M/K "KJERSTAD" etter at den ble solgt til Nordvågen i 1957. Einar Kristoffersen eide M/K "KJERSTAD" sammen med broren Størker Kristoffersen (se over).

(Foto: Ukjent)

Gammelhuset til Edvard Rusvik restaureres.

(Foto: Privat/E. Kristoffersen)

Sjømannsheimen i Honningsvåg 1956. Einar Kristoffersen får sjenket kaffe i koppen.Ved siden av Einar sitter Størker Høyer. I  forgrunnen Bjarne Hauge fra Lødingen. (Foto: Privat/E. Kristoffersen)

*) Einar var engang ille ute da han loste en båt som ble torpedert av ubåt eller bombet av russisk(e) bombefly på Austhavet.  Enkeltheter om denne hendelsen mangler vi foreløpig. Deler av lasten var vistnok flybensin, og besetningen var blitt oppfordret til ikke å ha livbelter på. Livbåten han kom i holdt på å bli dratt under, til han tilfeldigvis fant en kniv og fikk skåret den løs. De kom på land etsteds ved Kirkenes, hvor han unnlot å melde fra til de tyske havnemyndighetene at han var berget. Etter lang tid med haiking og forskjellige transporter kom han omsider hjem. Etter en tid ble det oppdaget  at han hadde overlevd og han ble fluksens ”satt i drift” igjen.

Gårds- og Slektshistorien for Tjeldsund II B s. 489: I tillegg til gårdsbruket var Einar los, men dreiv også fiske. Han og broren Størker eide M/K Kjærstad.

Honningsvåg i dag . (Kilde: Wikipedia)

Normann Sedolf Kristoffer Kristoffersen (1920-1998)

g.m. Klara Kristoffersen fra Ballstad.

Normann Kristoffersen (Foto: Privat)

Normann Kristoffersen (til høyre) på brovingen til den svenske malmbåten RAUTALA.

(Foto: Privat/N. Kristoffersen)

Normann Kristoffersen (til høyre) på brovingen til den svenske malmbåten RAUTALA.

(Foto: Privat/N. Kristoffersen)

Familien Kristoffersen bodsatte seg på Ballstad.

(Foto: Terje Karlsen e.a.)

Normann Kristoffersen fikk losopplæring på hurtigruta.

Normann Kristoffersen ble ansatt på Tranøy i 1972. Da han begynte å lose fra Tranøy kjøpte familien Kjerstadgården på Tranøy, eller det gamle huset til Jakob og Ingeborg Kjerstad. Senere flyttet de til Ballstad i Lofoten.

Johan Edvard (Johansen) Kjerstad (1860-1916)

g.m. Marie Olufine Bertheusdatter (1868-1942) fra Vaage.

Johan Edvard Johansen.

(Foto: Privat/A. Kjærstad)

Stua som Johan Edvard - far til Jakob - bygde på Kjerstad og som sto ferdig 1910. Bildet over er fra ca. 1936/37. (Foto: Privat/PH)

Fembøringen MOIVA ved siden av naustet til Johan Peter Knutsen. (Utsnitt av foto tatt av Hans M. Kanstad, Lødingen 1907/10)

Om fembøringen MOIVA skriver Peder:

"Den tilhørte Johan Edvard Johansen, Kjærstad. Då den ble "kondemnert" så ble "løftingen", dvs. huset over akterskotten, løfta av. Det ble deretter borren til nord-sida av Eldhushaugen, den sida mot Halsmyra, og der "montert" opp igjen an mot haugen til grishus. På bildet ser vi den utvendig bordkledning til huset som han da var i ferd med å oppføre, satt til tørk opp mot naustet Dette huset sto ferdig i 1910."

 

Johan Edvard (Johansen) Kjerstad ble ansatt på Tranøy Sjølosstasjon - som den da het - 1/1-1903, samtidig med at stasjonen ble opprettet.

 

Johan Edvard Johansen, Kjærstad bygde butikkk og en kai ved Vågesjøen. Det var nok meninga at eldste sønn, Bertheus skulle forestå den daglige drift. Men trolig var også mange av hans søsken med og hjalp til når det trengtes. Dette var i 1912-13 etter det jeg kan skjønne. Så kom 1ste verdenskrig med rasjonering, og det ble vanskeligere å føre handelsplanene videre mens krigen stod på. Bertheus og broren Anton for like etter krigen til Kings Bay og senere til Canada.

Gustav Olsen forsøkte seg så deretter med oppstart på butikken igjen og drev den i kort tid. Men det var knagre tider, folk hadde ikke noe á handle for av penger. Butikken og kai ble så revet i ca. 1932 og frakta heim til Kjærstad der den inngikk i den nye fjøsen som då ble bygd på gårdsbruket til Johan Edvard. (Kilde: PH)

 

Gårds- og Slektshistorien for Tjeldsund II B s.491: I 1903 blei Johan Johansen Kjerstad statslos for strekningen Tranøy-Narvik.

Jakob Martin Johansen (1905-1993)

g.m. Hilda Strøm Kristiansen (1912-1999) fra Husøy Senja.

Jakob Johansen (Foto: Privat/A. Kjærstad)

Jakob hadde flere båter:

N-17-LN   "KVIKK"

N-174-LN "FORHOLMEN" (solgt 1952 til Tjeldnes hvor den skiftet navn til "BRØDRENE", men med samme merke)

"VIGDIS"

"RADAMSE"

Bildet er trolig fra 1940/50-årene engang. (Foto: Privat/PH)

Bilde fra havna på Forosbukta tatt ca. 1960. Den hvite båten i forgrunnen er Jacob sin båt "VIGDIS". Bak denne ligger "KJERSTADTINN", og ved kaia "DØNNØY". Til høyre for "DØNNØY" ligger "ROALD". I fortøyning til venstre for disse båtene ligger "KJÆRFJORD", og foran denne "SOLBERG" tilhørende Gustav Olsen m fl, Vaage. Helt til venstre i bildet sjarken til Einar Kristoffersen.

(Foto: Privat/antatt Peder Hansen)

*) Jakob var los ombord på det norske D/S BESSHEIM (Fred. Olsen Line) da skipet den 21. november 1941 gikk på en mine utenfor Hammerfest og sank. (Noen kilder sier at skipet ble torpedert). Han ble slått i svime og våknet først på sykehuset i Hammerfest med bl.a. sterkt skadet fot. Han hadde blitt dratt fra lugaren til livbåten av skipperen før båten sank. Slik ble han berget og bragt til Hammerfest sykehus med knust leggbein. Senere gikk det også alvorlig betennelse i foten. Han fikk beskjed om at det var stor fare for amputasjon. Familien på Kjærstad ønsket å få han nedover til Narvik sykhus, som da hadde en navngjeten dyktig overlege ved navn Johnson, og som kanskje rådet over bedre behandlingsmidler. Jakobs bror Sverre og Leif Kjerstad (se presentasjonen av los Leif Kjerstad nedenfor) dro nordover til Hammerfest med KJERSTADTINN, skøyta til Sverre, og hentet Jakob og bragte ham til Narvik sykehus. Overlegen klarte å berge foten, men Jakob ble erklært arbeidsudyktig resten av krigen. Familien bodde da i Forosstua. (Kilde: G.&I.Bildøy)

S/S BESSHEIM Fred. Olsen Line, Oslo-Newcastle

(Bildekilde: www.warsailors.com)

D/S BESSHEIM var forsøkt senket 15.09.1941, idet den britiske u-båten HMS TIGRIS avfyrte fire torpedoer mot skipet da det befant seg på Lopphavet. Alle torpedoene bommet på målet.

 

I boken "Svensgrunnen 12. april 1943 - uskyldige måtte ofte lide" på side 105 leser vi: K-21 la 11. november 1941 ut en minesperre utenfor Hammerfest. Ti dager etter gikk rutefartøyet D/S "Bessheim" i sperren og sank. Åtte mistet livet.

 

Les om BESSHEIM her.

 

 

Familien Johansen bodde en tid i Lødingen, men flyttet senere tilbake til Kjerstad.

 

Gårds- og Slektshistorien for Tjeldsund II B s.492: Jakob dreiv i sin ungdom fiske som de fleste på den tida. Han var også til sjøs, og avanserte etter hver til los. Som los var han stasjonert i Lødingen, og drev gården i tillegg.

Konrad Marensius Thilesen (1893-1974) fra Fredrikstad, svigersønn til Johan Edvard,

g.m. Amanda Josefine Johansen (1901-1982), bosatt Lødingen.

Konrad Thilesen. (Foto: Privat/J. K. Thilesen)

15.09.1910 Norges Sjøfartstidende

Konrad var fra Fredrikstad.

Han seilte ute under 1. verdenskrig.

Styrmannskolen 1915/1916

Skipsførersertifikat datert 13. aug. 1924

Kystlossertifikat datert 22. mai 1929

Statslossertifikat ?

Seilte som styrmann/skipper på bergningsbåter stasjonert i Lødingen.

Ansatt ved Tranøy losstasjon 1936 til 1958

Kilde J.K. Thilesen

Norsk Bjergingskompanis "STÆRKODDER".

Konrad seilte som styrmann/skipper på bergningsbåter stasjonert i Lødingen. "STÆRKODDER" kan være en av dem.

I Årbok for Hamarøy 2012 har Helge Strand en artikkel om en grunnstøting ved Tranøy fyr i januar 1925, der skipper Thilesen  og "STÆRKODDER" omtales (e.a.):

"I Lødingen var Norsk Bjergningskompani stasjonert. Bergingsbåten "Sterkodder", med skipper Thilesen og mannskap, kom til havaristedet, men det ble fort klart at det ikke var mulig å trekke havaristen av skjæret. Skipet var totalforlist, men uten at noen var kommet til skade."

Familien Thilesen bygde seg hus på Lødingen. På bildet over ser vi huset rett over båten som ligger nærmest. Litt til høyre for midten av bildet ser vi Loshytta med utedoen nedenfor til høyre for hytta.

Kilde: Lødingen kommunes fotosamling, plate Lø i 100 nr. 039 (e.a.).

Tekst til bildet: Lødingen ca. 1935. Melkebukta sett fra Hjertholmen. Los Thilesen sitt hus med hage nedenfor. Kaia som telegrafverket brukte når de losset torv fra innerst i Hestfjorden. Husene er stort sett loshus.

Konrad giftet seg i 1922, og familien bygde seg hus i Lødingen en stund etterpå. Men under krigen bodde de på Kjerstad. Før Konrad Thilesen ble ansatt på Tranøy i 1936 loste han fra Kjerstad/Lødingen.

Her har Ingeborg og Jakob sendt julekort til Karen og Salamon Salamonsen (som bodde på Eldhusmarka på Kjerstad, eiendommen til faren til Jakob). Familien Thilesen leide i årene etter krigen husvære i dette huset. Jakob Kjerstad sitt hus på Tranøy (Kjerstadhuset) var nabohus til huset over. (Foto postkort: Privat/A. Kjerstad).  I Årbok for Hamarøy 1990 har vi tillatt oss å sakse følgende om dette huset: "Hotell på Tranøy. Huset på bildet er bygd i Namsos og ble satt opp på Tranøy omlag århundreskiftet av los Johan Jakobsen. Den første tida var det brukt til hotelldrift. Mannen på verandaen er Johan Jakobsen. Etter hans død i 1950 ble huset kjøpt av Johan Moen. Han reiv det, og brukte materialene til huset som han bygde like ved".

Fra våre kilder har vi fått opplyst at familien Thilesen den første tiden på Tranøy bodde hos Hilmar Fyrvik, nabo til Elsbak. Senere bodde han og familien også i Borgstua på Tranøy gård i flere år.

Arkivet etter Norsk Bjergingskompani AS inneholder en del stoff som også nevner losingen langs kysten. Vi har valgt en artikkel som omhandler trålerne og de problemer de kunne komme opp i under seilasen langs kysten. Les artikkelen Ishavets måker (e.a.).

Gårds- og Slektshistorien for Tjeldsund II B s.491: Konrad kom nordover som los og bosatte seg i Lødingen.

Jakob Andreas (Johansen) Kjerstad (1868-1969)

g.m. Ingeborg Leiros (1879-) fra Evenes bosatt Tranøy.

Jakob Kjerstad på Tranøy. (Foto: Privat/A. Kjerstad)

Familiebilde av familien Kjerstad trolig fra ca. midten av 1920-tallet. (Foto: Privat/A.Kjerstad)

Til høyre i bildet er huset til Jakob, eller Kjerstadgården som det blir kalt. Til venstre Loshaugen. (Foto: Privat)

Jakob Kjerstad ble ansatt på Tranøy Sjølosstasjon - som den da het - 1/1-1903, samtidig med at stasjonen ble opprettet. Der arbeidet han som los fram til1934. I Gårds- og Slektshistorien for Tjeldsund II B s. 494 står det at: Jakob var los ved Tranøy losstasjon på Hamarøy, fra ca. 1910 til han gikk av for aldersgrensen.

 

*) Jakob Johan Johansen (sønn til Jakob Andreas (Johansen) Kjerstad - bosatt Tranøy) f. 22.9.1918 omkom ved D/S "Narvik"s forlis 22.3.1944. Skipet var 22. mars 1944 for nordgående med en besetning på 16, samt ni passasjerer. Hadde passert Rødøy og nådd Sleipnesodden da den ble beskutt av uidentifisert ubåt. 18 mann satt i livbåt da et skudd traff skutesiden og 15 av de 18 om bord i livbåten ble drept av splintrer. Tre havnet i sjøen. Disse ble senere reddet av folk som kom ut fra Sleipnesodden. Babord livbåt med fem mann ble berget inn til Svinvær til tross for flere skuddhull i båten. Skipet hadde en besetning på 16, ni passasjerer og en tysker fulgte med. Bare sju av mannskapet og to passasjerer ble reddet. Jakob (eller Jack) var elektriker og var på vei hjem etter endt handels-skole i Trondheim da tragedien inntraff.

 

En av sønnene til Jakob og Ingeborg - Erling P. A. Kjerstad (1912-1970) - ble utseilingslos på Narvik.

 

Gårds- og Slektshistorien for Tjeldsund II B s. 494: Jakob var los ved Tranøy losstasjon på Hamarøy, fra ca. 1910 til han gikk av for aldersgrensen. Han og Ingeborg bodde på Tranøy, der han hadde hus og fjøs med endel husdyr. Han høsta i noen år jorda på Kjærstad, og førte avlinga til Tranøy. Seinere blei jorda høsta ei tid av andre, og Ingeborg solgte så eiendommen ved skjøte 21.9.1938 til Hagbart Pettersen og fraskreiv seg odelsretten.

 

01.03.1917 Norsk Kundgjørelsestidende. Jakob var en periode medlem til styret i Hammerø Sparebank.

25.08.2014. Kjerstadgården i dag, like vakker som for 100 år siden

Albert Sandrup (Johansen) Kjerstad (1871-1963)

g.m. Lovise Pauline Lauritsdatter (1894-1980) fra Vaage.

Albert Sandrup Kjerstad (Foto: Privat/A. Kjerstad) 

Huset som Johan Peter Knudsen bygde ca. 1860-tallet. Dette er Kjerstads eldste husbygning. Bildet er tatt fra Eldhushaugen. (Foto: Ukjent/privat - utsnitt av original)

Alle losene hadde sitt spesielle signal. Albert hadde "et kort og et langt". Dette signalet i skipsfløyta tilkjennegav Albert sin oppmerksomhet, f.eks. dersom de hadde inngått losavtale. (Kopi: Privat/A. Kjerstad)

Sammen med Andreas Berg (Eilertsen) Waage, var Albert Sandrup (Johansen) Kjærstad initiativtaker til etableringen av det som skulle bli den første losstasjonen i Lødingen. I åra før 1910 ble det bygd ei loshytte i Melkebukta med overnattingsmuligheter for Tjeldøyloser. Etter hvert ble det etablert vakttjeneste og båtmann-/losskysstjeneste fra dette bygget. Fra ca. 1930 og helt til den nye losstasjonen sto ferdig i 1958 ble huset stort sett bare brukt av Kjerstad-losene, i tillegg til losvakttjenesten (se eget avsnitt om Loshytta).

Albert loste sin første båt i juni 1891 fra Lødingen til Honningsvåg. Han var da 20 år gammel. Båten het S.S. IVY - se attest nedenfor fra kapteinen datert 10. juni 1891.

"I certify that the bearer A. Kjerstad has piloted SS "Ivy" from Lødingen to Honningsvaag & that he has done his work in a satisfactory manner. & I have pleasure in recommending him to anyone requiring his services. Robert Adiez? Master "Ivy"." (Kopi: Privat/A. Kjerstad)

Albert Kjærstad hadde rederiavtaler bl.a. med følgende rederi:

Boe & Co, Areendal: 1908-1914, 1918-1925

Skibsreder Vildhagen, Sandefjord: 1918-1925

Harper, London, som vesentlig befraktet norske skib: 1908-1914, 1918-1940

Lostjenesten var nok noe annerledes organisert i "gamle dager" enn den var fra 1950-tallet og utover. På den tiden var det en god del fartøy som trafikkerte innerleia nordover, f.eks. trelastbåtene som hentet trelast i Russland for bl.a. England. Dengang var det ikke uvanlig at losene ble med på hele rundturen, og loste fartøyet tilbake nedover langs kysten. Vi vet at Albert loste trelastbåter nordover, og ble med til Russland, for så å kunne lose båten tilbake sørover igjen. Han fortalte at de var langt oppover Dvina, og lå der i langsammelig tid og tok ombord trelast. Også Hagbart var med på en slik "rundtur" engang etter krigen. 

I hele 56 år var Albert Kjærstad aktiv som los mellom Lødingen og Honningsvåg

Dette er stua som Johan Peter Knudsen oppførte i ca.1860. Albert Kjerstad overtok stua og eiendommen etter sin far Johan Peter. Bildet over er tatt sommeren 2011. Dette er Kjerstads eldste bygning. Som vi ser er stua tatt godt vare på i dag, vel 150 år etter at den ble oppført. I denne stua har hele sju av losene fra Kjerstad vokst opp.

I tillegg til at Albert drev gårdsbruk, sesongfiskerier og losvirksomhet, ble også Kjerstad Rikstelefonstasjon opprettet i dette huset i 1919-20. Lovise Kjerstad drev denne stasjonen i hele 47 år. I 1967 ble Kjerstad og Tjeldnes knyttet til Kjerstad automatsentral, og den manuelt betjente stasjonen på Kjerstad ble nedlagt. Stasjonsholder Lovise Kjerstad gikk da av for aldersgrensen

Gårds- og Slektshistorien for Tjeldsund II B s.486: Albert var los, og dreiv jorda og fiske ved sia av.

 

Nedenfor viser vi noen malerier/bilder av lasteskip som Albert har lost, og som nå er i familiens eie. Bildene er tillatt brukt på denne siden. Vi ser DS Alpha, DS Beta, DS Trym og DS Løvland. De to førstnevnte er malt av Joh. Jacobsen, som antagelig er identisk med Johan Jacobsen som var los stasjonert på Tranøy.

Bildene er noe beskåret for tilpasning.

 

DS Alpha (malt av Joh. Jacobsen) DS Beta (malt av Joh. Jacobsen)

DS Trym (ukjent kunstner) DS Løvland (ukjent fotograf)

Johan Egil Petter Akselius Kjerstad (1913-2000)

g.m. Petra Magda Kristine Hansen (1915-2013) fra Kjerstad.

Johan Kjerstad. (Foto: Privat/P. Kjerstad)

Johan Kjerstad reiste også til sjøs på sine unge dager for å skaffe seg fartstid før losutdannelsen. Her ser vi han som nr. 2 fra høyre sammen med andre sjøfolk. Foto: Privat

Huset til familien Kjerstad bygget i 1950.

Etter at Johan ble pensjonist var han ofte å se ute på Sundet med den gulmalte båten sin. Som her en julidag i 1990 sammen med barnebarn fra Bergen.

*) En gang Johan loste en tysk u-båt gikk alarmen mens de befandt seg på Vågsfjorden. U-båten dykket og lå på bunnen i flere timer komplett med los og det hele. De tyske fartøyene som trafikkerte langs kysten (med norske loser ombord) var hyppige mål for allierte fly- og ubåtangrep. Dette var en konstant trussel.

M/S "MONTEVIDEO" hvor Leif var påmønstret trolig i 1947. Han gikk i Tromsø på Styrmannskolen.

(Foto: Ukjent)

Leif Kjerstad. (Foto: Privat/G. Kjerstad)

Leif Kjerstad loste fra Kjerstad før familien flyttet til Lødingen.

Leif Pareli Emil Kjerstad (1923-2009)

g.m. Nelly Hansen, Tromsø, familien bosatt Lødingen.

Leif Kjerstad. (Foto: Privat)

22. desember 1970 trykket Bladet Vesterålen artikkelen "Lødingen losstasjon - 100 år eldre enn seg selv".

I artikkelen møter vi bl.a. statslos Leif Kjerstad. Artikkelen gir et fint bilde av losstasjonen i Lødingen og losyrket i 1970. (Kilde: Bladet Vesterålen, e.a.)

 

Les hele artikkelen her

Albert Hagerup Hansen (1872-1912)

g.m. Emilie Petrikke Andreasdatter (1869-1902)

Albert Hagerup Hansen. (Foto: Privat/S-K Hansen)

Andreas Hansen. (Foto: Privat/A. Farkas)

Stua til Albert Hansen like etter at den ble bygget ca. 1907. (Utsnitt av foto tatt av Kanstad ca. 2007-10)

Listerbåt ved århundreskiftet. (Foto: Kr. Kielland)

 

Andreas fortalte bl.a. om farens listerbåt til PH:

Andreas er usikker på nårtid hans far Albert Hansa fikk skjøyta. Men det var før 1908. Andreas husker at den ble brukt på Lofotfisket. Da var Petter Hansa sjef på fembøringen, og Albert Hansa sjef på skjøyta. Dette er temmelig sikkert presiserer Andreas. Jakob Nilsa på Sand var med trolig på fembøringen.  Fjerdemann var en av «Monsgluntan». Disse 4 var fiskermannskap på skjøyta. For de drifta fra skjøyta, og fembøringen ble brukt som lossementbåt. Fembøringen hette «Nord-stjernen» og hadde et hus akter. Og skjøyta var ca. 30 fot. Mulig kunne det ha vært med en femte mann på turen(e), og Andreas nevner Toralf-smed.

Det var garn de driftet med. Albert Hansa kjøpte skjøyta av en helgelending. Den hadde vært i drift før med garn, så det var bare å ta skjøyta i bruk. Han helgelendingen hadde brukt å legge ned masta under draging av garna fordi det lå mye vær i den store riggen. Og så hadde Albert Hansa også lagt ned riggen en gang de dreiv og dro garna. Men så ble det dårlig vær, og de skulle ikke ha greid å få opp masta. Og uten mast i den tida var det samme som maskinhavari i dag. Andreas minnes at Jakob Nilsa fortalte at de sleit og brukte sine ytterste krefter for å få masta opp. Petter Hansa var en kraftig kar. Det var taljer de brukte, de talja masta opp. Men det var om å få masta løftet såpass opp at taljene begynte å ta tak. Masta var ledda og lagt forover. Albert Hansa hadde da lovet at aldri skulle masta legges ned flere ganger. For det var i det siste, i det yderste, at de greide å få den reist. Dette må ha skjedd ute ved Reine, for det var der de pleide å ro fiske fra.

 

Om somrene; når Lofotfisket var over, ble skjøyta satt opp på Storholmen på sletta på nordøstsida. Ungene brukte å leke i skjøyta mens den sto på land. Ellers var Pøyla alminnelig havn både for skjøyta og fembøringen.

 

Da Albert Hansa ble syk og døde ble skjøyta solgt. Men Petter Hansa dreiv den ett år tid før han begynte å lose fra Tranøy. Skjøyta ble solgt til Honningsvåg. Salget kom trolig i stand når det var losing oppover til Honningsvåg. Både Albert og Petter hadde da begynt å lose til Honningsvåg. Den ble seilt oppover av Petter Hansa og en fra Våje, han Petter Monsa. De fikk vistnok femti kroner for jobben, så måtte de koste reisa tilbake sjøl. Dette må ha vært i 1911 eller 1912, trolig 1911. Skjøyta hadde tidligere ikke blitt brukt til fiske på Finnmarka.

 

Gårds- og Slektshistorien for Tjeldsund II B s. 474: Han blei los, og dreiv ellers fiske ved sia av gårdsbruket. Albert dreiv fiske både på heimsjøen og på Lofoten og Finnmark. På slutten anskaffa han seg ei seglskøyte.

Andreas Bernhardus Emil Hansen (1902-1994)

g.m. Kristofa Amanda Charlotte Larsdatter (1900-1990) fra Kvannes.

Andreas Hansen. (Foto: Privat/A. Farkas) 

N-134-LN LIAFJELL. Fotokopiert av Peder Hansen. Foto: Ukjent.

N-94-LN

N-134-LN  

N-94-LN

N-219-LN

N-355-LN

N-49-LN

N-134-LN

N-196-LN

TENFJORD

LIAFJELL

LAFJELL

ALKEN

TRYGG

SNØGG

NOGVA

GUNN

(1924)

(1926)

(1943)

(1960)

(1960)

(1962)

(1968)

(1971)

I tillegg hadde Størker Kristoffersen og Andreas ei jekt sammen engang på 30-tallet. Jekta ble kondemnert i området øst for Andreas sitt naust på Naustvika ca. 1935. Roret til denne jekta lå lenge og dreiv i flomålet inne på Forosstranda.

N-94-LN LAFJELL. (Foto: Privat/S-K Hansen)

2008: sprek 100-åring. I bakgrunnen Strandstinden.

Andreas Hansen overtok gården etter sin far Albert Hansen.

Andreas Hansen har hatt følgende båter i flg. Merkeregisteret, årstallet i () angir første merkeår:

I Årbok for Tjeldsund 1997 finner vi et intervju med Andreas Hansen fra 1969 signert Jørn. 

Gårds- og Slektshistorien for Tjeldsund II B s.475: Han dreiv fiske og hadde flere båter, han dreiv også gårdsbruk. Andreas flytta til Lødingen ca. 1962.

Petter Magnus Hansen (1876-1956)

G.m. Helga Amalie Hartviksdatter (1885-1972) fra Dokmo Beiarn.

Petter Magnus Hansen, Kjerstad (1876-1956).

(Foto: Privat)

 

Les historien om NORDSTJERNEN under http://www.sverrep.com/kjerstad/baater.html

25.08.1990. Stua til familien Hansen bygget 1937-38 til venstre på bildet. Taraldsviktinden i bakgrunnen.

Gammelstua til Hans Olai Andreassen på Kjerstad. Stua ble revet i 1939 etter at sønnen Petter Hansen hadde satt opp ny. (Foto: Ukjent/privat)

Fembøringen NORDSTJERNEN  (i forgrunnen) - nå med eier fra Slottstrand - på Lofoten trolig i Rinøyvåg ca. 1910. Bak NORDSTJERNEN stikker en halvfemteroring stevnen fram, så en firroring. Bak firroringen ligger så en listerbåt (med stevnen helt i venstre bildekant). Denne listerbåten het BLÅHAIEN og var fra Strand. Det vanlige var at listerbåtene hadde en mast. (Foto: Hans M. Kanstad)

Los Petter Magnus Hansen til venstre.

(Foto: Privat/A. Kjerstad)

Andreas Hansen fortalte til til PH:

Ja, det fortalte han Konrad, at det var disse Kjærstad-gluntan som først begynte med det å gå på natta, å ikke stoppe. De fikk seg båter med det. At sånne blåsera det skulle de ha som loser. Og de hadde ikke noe sertifikat til å begynne med. For det kan jeg huske at han pappa var i Tromsø, og det var sikkert far din også i det samme laget, på et kurs og lærte litt om deviasjon og misvisning og sånne ting. Og det husker jeg at de diskuterte og prata om sånne ting. Han pappa han var en sånn pratsom mann, og ikkje som far din, som var liksom mere stille, mere en mann av få ord, brukte jeg å si. Og det huska jeg at de prata om de der sakene. Jeg tror de loste uten sertifikat til i 1909, eller noe sånt. Da de slutta å ankre når det ble mørkt, så ble det noe nytt. Og du skal ikke tro det var så rart med fyrlyktene dengang. Det var jo et par lykter oppi Tjeldsundet på den tiden.

 

Fra sin hybel hos Elsbak på Tranøy hadde Petter forbindelse med losstasjonen på Loshaugen på Tranøy gjernnom dette apparatet.

Men jeg kom bort ifra det jeg egentlig skulle fortelle om. Han Petter Hansa han var en annen type los, skjønner du, enn de derre gamle kallan. Han var en skarping, det var han, og hadde lag med å lose. Det må du være klar over. Så mye har jeg vært i lag med han. Du kan tru han var ikkje redd sin egen skygge. Det er det som har å si. Du kommer ombord og "skremmer bort" skipperen. Men rolig har jeg også vært. Kald som is. Men det har noe med nerver å gjøre. Men er man rolig så veit du hva du gjør. Da bedømmer du situasjonen bedre, da bedømme du han ikke med redsel.

 

Hvordan var det så å drive fiske på bl.a. Lofoten og Finnmarka, ha et gårdsbruk på Kjerstad, og samtidig utøve

yrke som kjentmann/kystlos. Denne situasjonen var nok lik for mange i distriktet som forsøkte å etablere seg som loser. Da Petter ble fast ansatt som los på Tranøy i 1912 måtte han nok legge fiskeryrket på hylla. Lange perioder ble nok tilbrakt på Tranøy, og mindre tid hjemme på Kjerstad p.g.a. vanskelige komunikasjonsforhold.

Stangholmen med Tranøy fyr.                                         06.08.1994. Tranøy fyr på Stangholmen

 

Men losing var jo en fri næring, så ettehvert var det mange som loste. Og det ble kapring. Albert har fortalt om at de tok fire mann på firroringen og seilte ned til Stangholmen, la seg for Stangholmen på kapring. Så var de enige hvem som skulle gå: den første gikk, den andre gikk, den tredje gikk. Så blei det en igjen. Og det var vel ikkje spørsmål om ”kongens patent”. Det var ingen som hadde det da.

 

I 1912 fikk altså Petter stilling som los ved Tranøy losstasjon. Her ble han ansatt som sjølos, der han vesentlig loste malmbåter til og fra Narvik. Men en og annen tur opp til Honningsvåg ble det vel også som vi ser av brevet under:

Brev fra Petter til Hagbart datert 23/1-1934: "Som du vet saa har jeg vært i Honningsvaag, vi kom her til Tranøy Søndag aften Kl. 6. Han var riktig frisk fra Rotvær til Tranøy med over vand. Jeg var halt bestemt at kome hjem en tur men Veiret er saa fælt at det er ikke mening at kome. Det blir saa kostbart med motorsjøiter over Kjeldsundet fram og tilbake (bare for en tur). Vi hører ikke noget fra Narvik som er noget men sansynligt vil det bli enighet i tilfelde det nu skulde blive megling igjen. Jeg gaar nu her som vanlig og trør og holder vakt efter gamel vane. Du må nu hilse Mama saa meget fra mig. Til sidst en kjærlig hilsen til Dere alle. Los Petter Hansen.

 

Den 2. februar 1916 møttes 10 sjøloser fra Nord-Norge på Tranøy for å organisere seg. De stiftet en forening som fikk navnet Nord-Norges Losforening. I 1919 ble foreningens navn endret til Nord-Norges Statslosforening og den ble tilsluttet det nystiftede forbund av lokale foreninger, Statslosenes Landsforening. Iflg. "Den norske los" var Petter Hansen med å stifte Nord-Norges Statslosforening og var i mange år dennes kasserer.

 

(Se LOSEN nr. 3, mars 1940)

 

 

 

Bekjendtgjørelse, 10.02.1916 Norges Handels og Sjøfartstidende

Huset og butikken til Elsbak på Tranøy. Huset ble bygget i 1933. Her hos Elsbak leide Petter hybel og bodde når han var på Tranøy. Til høyre for huset ser vi butikken. Rett over hustaket ser vi Barøya med Nordfjellet og Sør-fjellet. Til venstre for Barøya skimter vi Tjeldøya, og helt til venstre i bildet ser vi Lødingen-fjellene. Over dette havstykket - indre Vestfjorden - var det de kom losene fra Tjeldøya når de skulle på "kapring". Og her dro Petter og de andre losene fra Tjeldøya over når de skulle hjem.

 

"Huset var etter den gangs forhold et stort hus, 2 etasjer pluss kvist med to soverom og åpen gang i mellom. Petter Hansen fikk låne hustegningen av min far, og brukte den til å bygge samme hustypen på Kjerstad." (Kilde: O.E.). (Foto: Ukjent/Privat)

 

"Jeg pratet litt med min bror Sverre forleden. Han husker Petter Hansa noe bedre enn meg og fortalte bl.a. at han var en meget dyktig skredder. Han skulle ha ny losuniform, kjøpte soffet i metervis, sprettet opp den utslitte uniformen og brukte den som mal for å klippe til den nye, og sydde på maskinen. Det må antakelig ha vært mors symaskin, som var ganske avansert etter datiden, innbygd i et polert skap, og så ut som et møbel når den var sammenlagt. Min mor gikk på sykurs som ung på Oppeid og hadde bl.a. vært med på å sy kjole til Marie Hamsun. Farmor hadde en gammel "Gråver og Bakke" med håndsveiv, men det er lite trolig at det var denne som ble brukt. Derimot kan det jo hende at han hadde med sin egen maskin. Han husker også at mens alle bodde i gammelhuset og det var lite sengeplass, så måtte han og farfar ligge tilføttes i samme seng noen netter."

(Utdrag fra O.E.)

 

I 1929/1930 etablerte Petter Hansen og sønnene seg på Kjerstad med en av distriktets største revegårder - Kjerstadnes Pelsdyrgård. Driften opphørte i 1940 og pelsdyrgården ble nedlagt da krigen brøt ut, og grunnlaget for drift falt bort. Driften ble heller ikke tatt opp etter krigen. (Se www.sverrep.com/pelsdyr.html)

 

Gårds- og Slektshistorien for Tjeldsund II B s.482: Som de fleste på den tid begynte Petter i ung alder å drive fiske, både på Lofoten og Finnmark. Etter en tid begynte han som kjentmann og kystlos på strekninga Lødingen-Honningsvåg. I 1912 blei han ansatt som los ved Tranøy krets, og hadde sitt virke der til oppnådd pensjonsalder 1. januar 1940. Han var og med og starta Nord-Norges Statslosforening, og var i mange år med i styret der. I tillegg til fiske og losyrket dreiv han også gården.

Hagbart Johan Bernhard Pettersen (1905-1985)

g.m. Fredrikke Antone Kristoffersen (1907-1989) fra Kjerstad.

Hagbart Pettersen. (Foto: Privat)

Hagbart ute på Sundet etter storseien.

22.09.2009. Kjerstadneset. Hagbart sin stuebygning til høyre oppført i 1935, til venstre Petter Hansen sin stue oppført i 1939. Bak husene ligger Tjeldsundet med leia nordover til høyre.

S/S "Asmund" tilhørende A/S Odderø (A. I. Langfeldt & Co.), KristiansandS, hvor Hagbart var påmønstret som matros i 1927-28. (Postkort)

 

Trykk her så kan du se hvordan det gikk med denne kullfyrte S/S "Asmund" som alltid hang på veggen ute i gangen hjemme hos oss?

I brevet forteller han også at Andreas Vaage og Martin Hansen er oppe i Honningsvåg etter hver sin tråler.

Tre loser i Honningsvåg. Fra venstre Magnus Strand, Hagbart Pettersen og Kristian Hansen fra Narvik.  Bildet er tatt 17. mai trolig 1954. (Foto: Arne Lind)

Baptistenes fiskerhjem i Honningsvåg, bildet er trolig fra mellomkrigstiden. Kanskje var Hagbart og de andre fra distriktet innom her når de lå inne i Honningsvåg. (Foto: Postkort)

Det var kanskje lite losing for Hagbart og Andreas (som fikk sitt lossertifikat omtrent samtidig med Hagbart) i 1930-åra. Det var slik at de eldre losene allerede hadde avtaler med alle fartøy og rederier som trafikkerte leia, mens de yngre nyutdannede ikke var innarbeidet ennå. Men etter hvert overtok Hagbart noen av båtene som Gunnar Jakobsen fra Tjeldodden (Jakobsen bodde da i Lødingen) hadde avtaler med. Disse båtene var nok helt livsviktig for han å få overta.

(Kilde: Henry Pettersen)

Hagbart Pettersen på brua sammen med kapteinen på ukjent fartøy antatt 1960-åra. (Foto: Privat)     

Trykk på brevet for å lese hele

Våren 1931 var Hagbart på finnmarksfiske med M/K "KJERSTAD"  (klikk i brev). Som vi ser fikk Hagbart sitt kystlossertifikat utstedt i 1930, men allikevel deltok han på dette fiskeriet. Også Andreas Hansen var oppe i Honningsvåg på fiske. Grunnen til at de kunne dra på fiske var at det i denne perioden (1930) var svært lite båter som søkte los, og derfor kunne de ro på bl.a. Finnmarksfisket. 

Hagbart Pettersen ble i 1952 valgt inn i styret til Felleskassen.

Vi avslutter presentasjonen av Losene fra Kjerstad med dette vakre bildet av det tyske skoleskipet

"GORCH FOCK"

Av og til dukket det opp litt spesielle fartøy som trengte los. Som dette staselige skoleskipet, den tyske tremastede barken "GORCH FOCK". Hagbart loste skoleskipet fra Lødingen til Harstad 10.-13.8.1963. Dette var "GORCH FOCK" sitt 13. treningstokt, som da gikk ruten Kiel - Harstad - Akureyri (Island) - Thorshavn (Færøyene) - Edinburgh - Kiel.

Navigeringen

Sider fra Kursboka til Hagbart Pettersen.

 

Seilasen foregikk ved hjelp av det korrigerte kompasset og slepeloggen på skipet, samt losens kursbok og klokke, kart og tidevannstabell. I tillegg til observasjon av overettmerker og fjellprofiler. Navigeringen kunne være nervepirrende i usiktbart vær. De snakket ofte om frostrøyken som ség ut fra fjordene om vinteren. Styregenskapene til båten - f.eks. trelastbåter i ballast med liten fart og stor avdrift - var et moment som losen også måtte ha i tankene. En kan tenke seg seilasen opp gjennom f. eks. Tjeldsund-straumene på en slik båt når tåka eller snøtykke tok sikten. Det gjaldt nok å ha is i magen mens en stolte på skipets kompass og la kursen etter kursboka, og seilte distansen ut etter klokka, samt la inn korrigeringer for strøm etter tidevannstabellen, tok hensyn til båtens avdrift og dro i fløyta mens en lyttet etter andre fartøyer. Ble det for ille måtte de bare ankre opp og holde fløyta gående for ikke å bli pårent.

 

Noen år etter krigen kom radar og bedre kommunikasjon som revolusjonerte navigeringen og gjorde det mulig å ta seg fram under forhold hvor de ellers måtte ankre opp.

Fyrvæsenet

Andreas Hansen fortalte:

"Ja, det fortalte han Konrad, at det var disse Kjærstad-gluntan som først begynte med det å gå på natta, å ikke stoppe. De fikk seg båter med det. At sånne blåsera det skulle de ha som loser." ……..

 

"Da de slutta å ankre når det ble mørkt, så ble det noe nytt. Og du skal ikke tro det var så rart med fyrlyktene dengang. Det var jo et par lykter oppi Tjeldsundet på den tiden. "

Fra første halvdel av 1800 ble det foretatt en storstilt satsing på fyr- og merketjenesten også i Norge. Det første fyret som ble bygget i indre Vestfjorden/ Ofotfjorden/Tjeldsundet var havnefyret på Hjertholmen ved Lødingen. To år etterpå - i 1864 - ble ledfyret på Tranøy satt i drift.

 

I 1914 ble fyret på Hjertholmen lagt ned og erstattet med fyrlykt. I Trondhjems Adresseavis av 18.1.1913 leser vi: "Skal Lødingen fyr flyttes? I sit budgetforslag i fjor redegjorde fyrdirektøren for en del fyrforanstaltninger som var påkrævet av hensyn til hurtigrutens forandrede avgangstider fra Trondhjem. Blant disse var ogsaa flytting av Lødingens fyr til Rotvær. Arbeidet blev ikke optat i fjor, da mere paatrængende utgifter maatte skaffes plads paa budgettet. Fyrdirektøren mener at arbeidet nu ikke bør utsættes længere og opfører 15.000 kr. til dette øiemed, og departementet har sluttet sig hertil." Og i 1914 ble fyret på Rotvær satt i drift.

 

I 1903 ble innseilingsfyret Barøy satt i drift. Driftsstarten kan sees i sammenheng med den økte malmtrafikken på Narvik etter at utbyggingen av jernbanen til Kiruna var fullført.

 

Av anbudsinnbydelser i avisene i begynnelsen av årene kan vi lese hvor mye olje som skulle kjøpes inn til de enkelte fyrene. F.eks. ble det i 1862 lagt ut anbud på 400 pund til Hjertholmen, i 1865 350 pd til Hjertholmen og 700 til Tranø Fyr.

 

Trondhjems Adresseavis 10.04.1913: "Fram"s maskinist ved Sverdrups og Roald Amundsens polarekspedisjoner, Nødtvedt, opholdt sig her i byen igaar på gjennomreise til Lødingen, hvor han som bekjent skal overta en fyrvogterbestilling. Nødtvedt har nu i mange aar faret vidt omkring - nær sagt paa alle have - og naar han nu forlater "Fram", er det med den definitive beslutning at sætte sig fast paa landjorden. Han hadde nok lyst til at bli med "Fram" gjennom Panamakanalen, sa han til en av vore medarbeidere, men hans fremskredne alder hadde faat ham væk fra dette forsæt. - "Tror De at Amundsen naar Nordpolen?" - "Ja, det kan De forlate Dem paa at han gjør." Jakob B. Nødtvedt var fyrvokter/maskinist i perioden 1912-1918 på Barøy fyr.

Hjertholmen/Lødingen fyr

Hjertholmen fyr i venstre bildekant fra ca. 1905.

(Foto: Wilse)

Havnefyr  opprettet i 1862.

Nedlagt og erstattet av fyrlykt 1914.

Tranøy fyr

Tranøy fyr (Fotograf ukjent, kilde O.E.)

Leifyr opprettet i 1864.

Automatisert og avfolket i 1991.

Rotvær fyr

Det gamle fyret på Rotvær trolig engang på 1930-tallet (Kilde: PH)

Leifyr opprettet i 1914 etter nedleggelsen av Hjertholmen/Lødingen havnefyr.

Fyret ble automatisert og avbemannet i 1985, og senere revet.

Barøy fyr 

Barøy fyr (Kilde: Norske fyr av historiske postkort)

Innseilingsfyr opprettet 1903.

Automatisert og avfolket 1980.

Bergens Adressecontoirs Efterretninger 18640929

Farvannsbeskrivelsen "Den norske lods"

I 1791 kom de første seiloingsbeskrivelser i 7 hefter og het "Opplysende beretning for de siøfarende til det specielle kaart over den norske kyst". Disse seilingsbeskrivelsene ble utgitt som en tilleggsbeskrivelse til hvert sitt kart.

  1. hefte «Trondhiems leed med Ud-øerne og skiærene uden for leedet fra Halten og til Stevns-Hest» (1791)
  2. hefte «Stevns-Hesten til Stat» (1793)
  3. hefte «Stat til Blomø» (1795)
  4. hefte «Herløe- og Gielte-fjordene norden for Bergen samt hele Bergensleed syd efter, tilligemed indseilingen til Stavanger» (1798)
  5. hefte «Egefield paa Jædderen og til Christiansand» (1800)
  6. hefte «Christiansand og til Indløpet til Langesundsfiord» (1801)
  7. hefte «Jomfrueland og til Grændsen med Sverrig, med Langesundsfiord op til Skeen samt hele Christianiafiord» (1803)

 

Alle utgitt av «Det kongelige Søe-Kaarte-Archiv i Kjøbenhavn».

 

I 1816 ble «Samlet Beskrivelse over den Norske Kyst» utgitt. Disse inneholdt ikke noe vesentlig nytt, men alle heftene ble samlet i en bok. I 1830/40-årene kom 10 hefter, «Beskrivelse til kartet over den norske kyst». I 1850-årene 10 bøker av samme navn som omfattet strekningen «svenske grænse til Korsfjorden». Seilingsbeskrivelsene utkom inntil midten av 1860-årene særskilt for hvert kart, men i 1866 ble det besluttet at de skulle samles i ett verk, «Den norske lods» i 8 hefter.

 

Den første bok av «Lodsen»:

I 1914 utkom 8. bind. I 1920-årene ble bind 8, «Trondhjemsleden til Den Russiske Grændse», delt i tre bind. Totalt 10 bind. I 1955 utkom «Dnl» i modifisert utgave i 6 bind, hvorav ett bind inneholder «Alminnelige opplysninger». I 1987 ble bind 2 delt i bind 2A «Svenskegrensen–¬Langesund» og bind 2B «Langesund–Jærens rev». Dette pga økt stoffmengde i forbindelse med at også fritidsflåtens behov skulle dekkes. I 1988 utkom første utgave av bind 7 «Svalbard og Jan Mayen» i kombinert norsk-/engelskspråklig utgave. I 1990 ble bind 3 delt i bind 3A «Jærens rev–Bergen» og bind 3B «Bergen–Statt». Dette pga fritidsflåtens behov og at bøkene kom ut i kombinert norsk-/engelskspråklig utgave. I 1993 utkom bind 2A og 2B i kombinert norsk-/engelskspråklig utgave.

 

Pr 1. januar 2009 består serien av følgende bøker:

«Den norske los» er en viktig informasjonskilde når det gjelder hvordan seilasen praktisk bør gjennomføres, hvilke farer/forhold en bør være særlig oppmerksom på. Bøkene gir opplysninger om farvannet, større og mindre havner, strøm, klimaforhold og mye annet. Mens farvannsbeskrivelsen tidligere i hovedsak var laget for nyttetrafikken, legges det nå vekt på at også fritidsflåtens behov blir dekket. Bøkene revideres jevnlig, og før nyutgivelse blir vedkommende kyststrekning befart.

Sjøkartene ajourføres oftere enn farvannsbeskrivelsene. Ved uoverensstemmelser mellom sjøkartet og «Den norske los» er det derfor sjøkartet en skal forholde seg til.

Bøkene blir produsert av Statens kartverk, Sjøkartverket:

 

Kilde: Wikipedia

Båtene

11.08.2009. Tjeldsundet og Lødingen sett fra Kjerstadfjellene. I bakgrunnen Vadholmene, og bak disse åpner Vestfjorden seg. Her ned mot Lødingen-landet var det båtene tok ombord eller satte på land losene. Trafikken økte volsomt i årene etter krigen. Det ble sagt at det engang kunne sees 20 trålere samtidig fra vakthuset.

 

I dette avsnittet vil vi vise noen av fartøyene som trafikkerte leia før og etter krigen. De bragte tidlig med seg en eim fra utenverden, fra sjømannslivet og havnebyene rundt Nordsjøen. Vestfjorden virket som en trakt som sluset fartøyene inn mot starten på innerleia videre nordover, en skipstrafikk som fikk stor betydning for Lødingen og bygdene på andre siden av Tjeldsundet. Nedenfor vil vi ta med noen eksempler av båtene som trafikkerte leia nord- og sørover.

 

Det var de engelske og tyske kullfyrte trålere, de engelske hovedsakelig fra Hull og Grimsby, som med en hale av svart røyk etter seg fortalte hvem som var ventendes til Lødingen. Senere etter hvert avløst av motortrålere.

Grimsby-tråleren GY-321 Thuringia går til kai ved Lødingen Bunkersdepot A/S. (Foto: Alf Hansen 1950)

 

De bunkret ved kullkaia til Lødingen Bunkersdepot A/S både på nord og sørgående. Da kunne det høres helt til Kjerstad når kullet ramlet ned shuten til kullbaksene. For ikke å snakke om støyen når de slapp overskuddstim. De tok inn is som var sagd på Hamndalsvatnet om vinteren, og vann fra slakter Andersens vannpramme. Den store trafikken med trålere skapte stor aktivitet på og rundt havna. Det ble sagt at det engang kunne sees 20 trålere fra vakthuset. I 1913 ble det - i forbindelse med tysk klage på det norske losvæsen - opplyst "at antallet av trawlpasseringer på strækningen fra Lødingen til Honningsvaag er ca. 7 a 800 pr. aar, koncentrert i en kort periode av året". Trålinga foregikk i mellomkrigstida mest i Kvitsjøen etter rødspette. Etter krigen vokste den engelske trålerflåten kraftig, og havområdene fra Finnmark og nordover ble også tatt i bruk av trålflåten.

Tråleren Phyllis Rosalie. (Foto: Ukjent)                           HMT Hayburn Wyke FY139. (Kilde: Wikipedia)

GY114 Stoke City. (Foto: Ukjent)                                    GY28 Ross Hunter. (Foto: Ukjent)

Til venstre: tyskbygde Galemar. (Kilde: Wikipedia) 

 

 

 

De engelske trålerne var kanskje de flotteste båtene siden seilskipene. Trålergastene var noen salte sjøfolk med spesiell utrustning. F.eks. den spesielle trålerkniven, som var en fallkniv brukt til sløying av fisk og til trålbøting. Fisken ble lagt i kurver - kegs - og iset og stuet i rommet. Engelskmennene tok ikke ueren. Det ble fortalt at den kunne ligge igjen som et rødt flak på havet etter dem. Husker at far av og til kunne ha med hjem en korg med storuer. Disse korgene brukte vi senere under potetopptakinga.

Losene var ivrige etter å holde seg mest mulig orientert om trålerne. På fiskeribølgen kunne de følge med på trafikken trålerne imellom når radioforholdene var gode. Vi husker Hagbart med ryggen "vendt mot familielivet" mens han lyttet til trålerskipperne som snakket og "fokket" om fangsten og beregnet ankomsten i forhold til fiskeauksjonene i Hull og Grimsby.

 

Så var det trelastbåtene. Dette var en fart som foregikk etter at isen var gått opp til havnene i Nord-Russland, f.eks. Arkhangelsk. Lastebåtene kunne gjerne ta los langs hele kyststrekningen fra Kopervik til Honningsvåg, med losbytte i Lødingen.

Trelastskipet Pluto av Haugesund. (Foto: Ukjent) Gudrun av Haugesund 1919 med trelast. (Foto: Ukjent)

D/S Vardal, siste kulldrevne trelastbåt på Murmansk. (Foto: Ukjent)

Mange av disse trelastbåtene tilhørte Haugesunds-rederier, og på vårparten snakket losene seg imellom nårtid Haugesunderne var ventende. Disse lastebåtene lå i opplag sør om brua i Haugesund hele vinteren igjennom. Så kunne de gjøre noen trelast-turer før havnene frøs til igjen på seinhøsten.

 

Trelastbåtene som for nordgående "gikk i ballast" var høye på vannet slik at halve propellen slo i tørre lufta og lagde en spesiell klafselyd når de steamet på for å holde styrefart på skipet nordigjennom Sundet. På tilbaketuren var de fullastet med trelast, f.eks. props til England. Var været godt under tilbaketuren kom de med høy dekkslast ned gjennom Tjeldsundet og kvitterte losen i Lødingen. Men hvis de hadde vært utsatt for sidesjø og slingring underveis kunne de komme nedover Tjeldsundet med mer eller mindre slagside. Eller det som verre var; noe av dekkslasta hadde slitt seg og gått overbord, eller hadde forskjøvet seg. Dette kunne være kritisk for fartøyet. Ofte ble disse skipene liggende til ankers i Lødingen en periode mens de trimmet lasta eller ventet på bedre vær.

Henry Pettersen forteller:

"Dengang var det hyrekontor i Lødingen. En artig historie fra denne farta er fortalt av Gunnar Hansen. Som 17 åring mønstret han på haugesunderen “Siak” som manglet en mann da de kom til Lødingen.

Etterat de hadde forlatt norskekysten fikk maskinmesteren riktig vond tannpine, og raget rundt på båten for å få noen til å trekke tanna. Men denne gamle dampen var vel ikke utstyrt for denslags. Det ble da til at han kastet sine øyne på Gunnar som tilslutt gav etter for tryglingen hans. Det ble da hentet en passende knipetang fra maskinen, og en av mannskapet holdt hodet til maskinmesteren, mens Gunnar skred til verket, og til alles lettelse fikk ut tanna komplett med røtter.

En annen tildragelse var da de i grålysningen en morgen observerte lysbotn på begge sider av båten. Roret ble da vrengt over og de styrte til havs i to timer for sikkerhets skyld. De kom nu fram til lastehavna og tok inn trelasta og tok fatt på tilbaketuren. Da de kom til Lødingen mønstra Gunnar av. Etter denne turen fant han ut at han heller skulle satse på fiske".

 

Etter krigen gikk det også mange såkalte russeslep langs kysten. Dette var små taubåter som slepte lektere som egentlig var best egnet til å trafikkere vannveiene i Russland. Trafikken gikk stort sett bare nordover, og lasten var for det meste grovt maskineri som var krigserstatning fra Tyskland. De var ikke særlig populære blandt losene; det gikk sakte fremover med dem, og de kunne være vanskelige å manøvrere i mange av de trange og straumsterke sundene, f. eks. Tjeldsundet, Gisundet, Straumfjorden/Rystraumen, Tromsøysundet, Magerøysundet. Spesielt var at de hadde politisk kommisær ombord som sto over skipperen. Bekvemmelighetene ombord var vel så som så, av og til hadde ubudne gjester (kakerlakker) sneket seg inn i kofferten. Da var det fram med DDT-boksen, eller sette kofferten ut i frosten.

 

Kullbåtene som gikk i kullfrakt fra Spitsbergen når farvannene var isfrie. Av og til tok de los når været var dårlig og de foretrakk å gå "innaskjærs".

MS Binny/MS Høegh Binny (Leif Høeghs Rederi)             MS Ingerseks (Jakob Kjøde AS, Bergen)

SS Stugard. (Kilde: Wikipedia)

Libertybåtene var stykkgodsskip som ble masseprodusert i USA under andre verdenskrig. Tilsammen bygde seksten amerikanske skipsverft 2751 libertyskip mellom 1941 og 1945. Etter krigen fikk Nortreship overført disposisjonsretten på 12-13 Libertyskip. Noen av disse båtene fant veien langs norskekysten.

 

 

Victorybåtene var en videreutvikling av libertybåtene. De hadde bl.a. forsterkede skrog og høyere fart sammenlignet med libertybåtene. Det ble ialt produsert 532 victorybåter.

Malmbåtene til Narvik og Kirkenes. Malmbåtene til Narvik ble betjent av sjølosene på Tranøy.

MS Varangberg (Foto: Ukjent) Narvik havn våren 1963, ukjent fartøy. (Foto: SvP)

Andre stykkgodsbåter, tankbåter og spesialfartøy.

26.09.2009. Den svenske isbryteren ODEN av Norrköping venter på los ved Lødingen.

Cruice-skipene.

17.04.2011. MV Swami til ankers. Kjerstad i bakgrunnen til venstre.                 

M/Y Stella Polaris var et fast vårtegn i Tjeldsundet etter krigen. (Kilde: Wikipedia)

Europa 

Vistamar

Ukjent  

Bremen

Princess Danae

Seabourn Pride

Saga Ruby (Ex. Vistafjord)

(Hovedkilde: Henry Pettersen)

Lødingen losstasjon

03.04.2007 M/T Lista av Bergen på sørgående kvitterer los i Lødingen.

Som det fremgår av artikkelen til venstre i "Kysten" av 19.09.1905 ble det i 1904 opprettet fast losstasjon ved "Hjertholms Fyr" Lødingen. På denne tiden vil en anta at losene fra Tjeldøya etablerte seg med vakt og utror fra stedet Lødingen. Tjeldøylosene fikk da behov for et hus å bo i mens de var på vakt, og i den forbindelse ble det satt opp ei loshytte med vaktbu, og med god sikt over leia (se nedenfor). Det knytter seg usikkerhet til selve årstallet den ble bygget, men på et bilde fra 1906 ser en at hytta er oppført. I flere tiår foregikk vakttjenesten ut fra denne loshytta til Tjeldøy-losene. Denne loshytta med vakthytte fungerte altså som en del av losstasjon i Lødingen helt til den nye stasjonen sto ferdig i 1958.

 

Tranøy Sjølosstasjon - som den da ble kalt - ble opprettet 1/1-1903, to dager før første malmbåten lastet i Narvik, etter at Ofotbanen var fullført. Samtidig ble de seks første statsloser ansatt. I de første årene holdt losene til på Skrova men etter 3-4 år kom sjølosene til Tranøy, der de i 1907 bygde opp ei vakthytte på Gårdshaugen, senere kalt Loshaugen.

 

Før disse etableringene på Tranøy og Lødingen fant sted, foregikk kjentmannslosingen med utror fra stedene der kjentmennene bodde. En kjenner ikke til at det har vært etablert noen form for "losstasjoner" eller installasjoner med organisert vakthold/utror på steder i indre del av Vestfjorden/Tjeldsund før i 1903, da Tranøy Sjølosstasjon ble opprettet.

 

Noen av losene fra distriktet valgte å flytte med familien til Lødingen, med unntak av de som bodde på Kjerstad. Det var heller ikke så mange av kjerstadlosene som var aktive ut fra Lødingen på denne tiden.

 

"Kysten" datert 19.09.1905 i artikkelen "Malmexporten fra Narvik", http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_kysten_null_null_19050919_5_217_1

Følgende loser var aktive fra Kjerstad ca. 1900:

 

  • Edvard Andreas Kristoffersen (Edvard Rusvik) (1855-1927) usikker foreløpig.
  • Johan Edvard (Johansen) Kjerstad (1860-1916) i 1903 ansatt som statslos på Tranøy.
  • Jakob Andreas (Johansen) Kjerstad (1868-1969) ansatt som statslos på Tranøy.
  • Albert Sandrup (Johansen) Kjerstad (1871-1963) loste fra Kjerstad/Lødingen.
  • Albert Hagerup Hansen (1872-1912) trolig ikke aktiv i 1907.
  • Petter Magnus Hansen (1876-1956) loste fra Kjerstad/Lødingen til 1912, da han ble ansatt som statslos på Tranøy.

 

Da losene på sørvestre Tjeldøy etablerte seg i Lødingen med loshytte var det fra Kjerstad bare Albert og kanskje Petter som var aktuelle brukere (Edvard Rusvik usikker), og som var med på oppføringen av bygget. Men Petter begynte å lose fra Tranøy i 1912. Ikke før neste generasjon loser fra Kjerstad kom i tjeneste fra ca. 1925-1930 ble hytta tatt skikkelig i bruk av Kjerstad-losene. For alle "nektet" de å flytte fra stedet hvor de hadde sine småbruk, som på den tiden var helt nødvendig. Isteden tok de den belastningen det utvilsomt var for å komme seg på og av "tørn".

 

Lødingen utviklet seg etter hvert til å bli landets største losstasjon. Dette skyldtes den økte trafikken gjennom indre led nordover og sørover. Etter første verdenskrig økte trelasttrafikken på Nord-Russland. I tillegg kom de engelske og tyske trålerne som fisket bl.a. i Kvitsjøen. Etter 2. verdenskrig økte denne trålertrafikken stort. Ca. 1950 hadde derfor Lødingen i overkant av 80 loser ved stasjonen. På denne tiden bodde det bare på stedet Kjerstad hele 8 loser (2 pensjonister medregnet) i tillegg til to som var under utdanning til yrket. Dette var meget spesielt for ei lita bygd hvor det tilsammen bodde ca. 75 personer. Bygda manglet omtrent alt av den infrastruktur som en selv på 50-tallet tok som en selvfølge; ingen veitilknytning, ingen rutegående båtforbindelse, ingen postgang, ikke elektrisitet (kom først 1957), ikke utbygd havn, ikke vannverk, til skolebygning hadde stedet en gammel tyskerbrakke som befolkningen på stedet selv hadde anskaffet etter krigen, og ingen butikk...

 

I 1953 fikk losene status som statsansatte og fikk dermed ordnede ansettelses-, arbeids- og pensjonsforhold. Vi kan vel si at 1950-årene var ei blomstringstid for hele distriktet. Tettstedet Lødingen hadde utviklet seg til et livs-kraftig kommunesenter med tunge statlige arbeidsplasser som Televerket, Forsvaret, Tollvesenet, og ikke minst Losvesenet. For stedet Kjerstad og de andre bygdene på sørvestsiden av Tjeldøya var situasjonen noe annerledes. Vel hadde de statsansatte losene fått ordnede lønns- og arbeidsforhold, men alle de andre "godene" manglet. Først i 1973 sto brua over Kjærfjorden ferdig og alle bygdene hadde fått veiutløsning. Og over 70 års veikamp var over. Da hadde stedet fått tilknytning til elektrisk kraft (1957), ildsjeler hadde drevet fram både vannverksutbygging, en skikkelig almenningskai med mudret havn, samt ny skole på Kjerstad.

 

På slutten av 1970-tallet gikk den siste fastboende Kjerstad-losen av med pensjon, og en æra var slutt for stedet Kjerstad. Samtidig skjedde en rivende utvikling ikke bare på land, men også til sjøs innen transport og fiskeri. Båtene var ikke lenger så avhengige av å gå "innaskjers" som før, transportbehovene og fiskeriene endret karakter, og dermed behovet for antall loser. I tillegg kom den elektroniske utviklingen som bidro til en revolusjon innen sikker navigering til sjøs.

 

Dette gikk også ut over de store stasjonene; tallet på loser gikk dramatisk ned. I dag er det bare to fast tilsatte loser på Lødingen. Begge er direkte etterkommere etter to av losene fra Kjerstad.

Utsikt over havna i Lødingen ca. 1936-37. Kullkrana ble vistnok satt i drift i 1936. Moum-kaia midt i bildet, Ytterstad-kaia til venstre. (Foto: Privat/PH)

Lødingen prestegård og kirkebygning, årstall ukjent. (Foto: Privat/PH)

Lødingen dengang, kanskje på 1950-60 engang. "Skogøy" passerer Hjertholmen. (Foto: Privat/P.H)

De første båtmenn og losskyssene i Lødingen

Før losskyssene var det båtmenn som skysset - rodde eller seilet - losene til eller fra båtene. Eilertsen fra Vaage var trolig den første båtmannen i Lødingen. Han var invalid og brukte stokk, men det hindret ham ikke fra å være en ivrig og dyktig båtmann. I Gårds- og Slektshistorien for Tjeldsund II B leser vi: Peder Anton Sefrit (Eilertsen) f. 28.6. 1885, d. ugift 1929. Han var losskyss med robåt i Lødingen.

 

1925 begynte Albert Ellingsen som båtmann, og i 1928 Anton Bertheussen. Til å begynne med hadde de ingen lønn men fikk kr. 2,50 for å ro ut med en los, natt som dag, uansett vær og årstid. I dagligtale ble de hetende Albert skyss og Anton skyss.

Losene på kaia nedenfor Hansenhjørnet.

Kilde: Lødingen kommunes fotosamling, plate Lø 1 nr. 065 (LØK1992050052.jpg) (e.a.).

Fra venstre Gysler (ble senere havnelos i Saudi Arabia), så Ole Berg (døde 1958 bare 32 år gammel), Arthur Knutsen, Sverre Olsen (fra Bergen), A. Hovland (var havnefogd i Halden), "båtmann" Anton Bertheussen og Wenche Knutsen 9 år, som fulgte pappa på kaia høsten 1952.

Anton Bertheussen. Kilde: Tjeldnes fotosamling, Susanne Gundersens fotoalbum.

 

Omkring 1933 gikk losene sammen om å kjøpe en åpen motorbåt til losskyssbåt. Senere ble nyere og bedre egnede båter anskaffet.

Til venstre: Andelsbrev i Sjyss-og Losbåt A/L., Lødingen datert 25. juni 1937.

Andelsbevis Nord-Norges Losforening, Lødingen i 1948 nyanskaffede losbåter, benevnt: "Los" Honningsvåg og "Los" Lødingen, datert 21/6 1948.

 

Fra 1953 ble alle private losbåter overtatt av staten, som fra samme tid bekostet drift og nyanskaffelser.

20.03.2012. "LOS 107 VESTFJORD" ved losbåtkaia i Lødingen.

Loshytta på Loshaugen

Ifølge mål oppgitt i takstdokumentene datert 1. august 1931, gamle bilder, og også vår utmerkede langtids-hukommelse, har vi kunne rekonstruert Loshytta i Lødingen ganske sikkert. Det er usikkert hvordan hytta ble brukt til å begynne med, men vi må anta at boligdelen mot sørvest var felles for Tjeldøya-losene og at rommet til venstre på bildet var tiltenkt som vaktrom. Det er liten usikkerhet om størrelsen på Vakthytta og innredningen av denne. Køyesengene hadde skyvedører foran, de var korte men brede, så de som var lengst brukte nok diagonalen for å kunne rette seg ut. Denne loshytta med vakthytte fungerte som en del av losstasjon i Lødingen helt til den nye stasjonen sto ferdig i 1958.

Kilde: Lødingen kommunes fotosamling, plate Lø 2 nr. 0066 (e.a.).

Tekst til bildet: Den gamle loshytta på haugen i Melkebukta, ved Ottar Olsens hus. Trolig Terje Tjeldnes, sønn av Knud og Henny Tjeldnes, på ski. Tidlig 1950-tall?

(Dokumentasjon av tekst nedenfor: dokumenter etter Hagbart Pettersen)

(Klikk i bildet for å åpne)

Loshytta ble bygd i forbindelse med etableringen av fast losstasjon ved "Hjertholms Fyr" Lødingen i 1904 (se innledningen på dette avsnittet om Lødingen losstasjon). Det er usikkert hvilket årstall hytta ble satt opp, men av fotografier ser en at den er kommet opp i 1906. Bekreftelsen på dette finner en i de første papirer på hytta som jeg kjenner til, og som skriver seg tilbake til en Brandtakst datert 1. august 1931. Her viser en til en tidligere branntakst datert 28. april 1910, hvor Andreas Waage står som eier ("og da tilhørende Andreas Waage").

 

1/1-1903 ble Tranøy Sjølosstasjon satt i drift. Av de 6 losene som da ble ansatt var to fra Kjerstad og en fra Tofte. Allerede i 1907 bygde losene på Tranøy ei vakthytte på Gårdshaugen, senere kalt Loshaugen. Det er nærliggende å anta at også losene på Tjeldøya så behovet for ei vakthytte, og at dette ble diskutert blandt losene. En så kanskje også fordelen med å samle tjenesten i Lødingen, og sette opp et eget bygg med et rom for vakthold og et for overnatting når losene fra Tjeldøya lå og ventet på tur.

 

Initiativtakere og pådrivere til å få bygge denne hytta var trolig bl.a. Andreas Berg (Eilertsen) Waage (1875-1956) og Albert Sandrup (Johansen) Kjærstad (1871-1963) fra h.h.v. Vaage og Kjerstad. Bakgrunnen var trolig også at det var bedre bordingsforhold og havneforhold i Lødingen enn på sørvestsiden av Tjeldøya, som ligger svært utsatt til for vindretningen som lager mest uvær og opprørt hav, nemlig sørvesten. Da tok de heller belastningen med å komme seg fram og tilbake over Tjeldsundet. Andreas og Albert anskaffet seg antagelig i fellesskap en motorbåt etter etableringen på Lødingen (iflg. kilde A.K.).

Så da var det vel å finne seg en høvelig plass med nærhet til sjøen og båtoppsett, samtidig som en hadde fin utsikt over leia. Og det fandt de i Melkebukta.

Flyfoto av Lødingen havn fra trolig 1930-åra med Melkebukta nærmest. Nede i fjæra i Melkebukta pleide kjerstadlosene å dra opp båten når de hadde rodd ned til Lødingen på tørn. Til venstre ser vi Loshytta med Vakthytta som da var bygget. (Foto: Tore Kristoffersens fotosamlinger - skaffet til veie av Dagfinn Juliussen - utsnitt av bildet, e.a.)

 

Men det var også andre vesentlige fordeler med å etablere seg i Lødingen; her lå Telegrafstasjonen (på Kjerstad kom telefonen i 1919-20), det var etablert postgang, bedre kommunikasjon, et sted som var under utvikling med butikker, servicetilbud, etc..

 

Hytta ble bygget på en bergknaus i Melkebukta, på Loshaugen som det etter hvert ble å hete. Eiendommen fikk gårdsnr. 28, bruksnr. 12b, også omtalt som Kvartal 1 i senere kommunale skriv. Fra Loshaugen i Melkebukta hadde losene og ikke minst losskyssene god oversikt og utsikt over søndre del av Tjeldsundet, mot munningen av Ofotfjorden og sørover og sørvestover mot indre Vestfjorden.

 

Av Brandtaksten 1. august 1931 fremgår at hytta ble bygd av bindingsverk med papp og bordkledning med bølgeblikk på taket. Hytta var 8 meter lang og 4 meter bred, og 2 meter "høi til tak". Hytta var innredet med 2 rom. "Paa øvre langvegg er tilbygget 2 bislag av bindingsverk, som danner inngang til hvert rum, 3m lang 1,9m bred og 2,65m høi, tekket som det øvrige hus, og paa husets søndre langvegg er utbygget et tilbygg 1,57m lang, 1,75m bred". Huset hadde 2 piper og 3 ovner. Under huset var en grunnmur med ubetydelig høyde over grunnen.

 

I 1931 sto Hagbart H. Kjerstad (Hagbart Pettersen) som eier av loshytta i Lødingen ifølge samme Brandtakst. Hagbart sto som eier/fester helt til tomta ble overført til andre eiere trolig utpå 1970 engang.

 

Fra 1940 bl.a. ble hytta eller deler av hytta leid ut til andre. 8/9-1940 ble det innbetalt husleie for en måned a' kr. 10,- fra Reidar Dahl, Martin Dølvik, Odd Monsen, Sverre Arntsen, Konrad Johansen og Karl Edvardsen.

 

En udatert kvittering på mottatt husleie fra de samme herrer som ovenfor viser at de har innbetalt leie for 2 1/2 måned a' kr. 8,-. Der har de også betalt kr. 16,- for vask. Bl.a. er det den 10-10-1940 betalt kr. 16,- til Gerda Monsen for vask av hytta. 23/11-1940 har Karl Edvardsen, Skrova betalt "kroner åtte for vask av loshyttens ene rum" til Johanne Ellingsen. En annen udatert kvittering på mottatt husleie - hvor Albert Kjærstad har mottatt leien - er innbetalt av Terje Tysnes, Oddvar Tysnes, Odd Monsen og Jæsper Halseth. Månedsleien var da kr. 13,35.

 

23/3-1946 betalte Martin Bertheussen til Karsten Haukland for feiing av pipen i loshytten. Beløp ser ut å ha gått i fratrekk for husleien, idet Martin Bertheussen også leid rom i denne hytta. Ifølge andre kilder varte leieforholdet i ca. 2 år. Det ble feiet i 1943, 1944 og 1945. Da ble det betalt henholdsvis 2, 4 og 6 kroner for feiingen, så prisene steg da også....

Fordeling av Grundtagst og Byskat mellom andelshaverne

I 1950 ble det lagt inn strøm i loshytta av aut. installatør O. Olaisen, Lødingen

I perioden 1946-1949 ser det ut som hytta hadde 6 andelshavere, nemlig:

Andreas Waage,

Albert Kjærstad,

Andreas Hansen,

Hagbart Pettersen,

Størker Kristoffersen og

Einar Kristoffersen,

de fem siste fra Kjerstad. Dette ifølge fordeling av "Grundtagst og Byskat" for 4 år, tilsammen kr. 49,68.

24. april 1956 sender kommunen brev til hytteeierne v/Hagbart om at de må ordne med feste av tomta (regulert tomt) "som ligger i et område omkring den tomt som dere nå fester til vakthytten."

Videre "Ny festekontrakt må da utstedes for hele den regulerte tomt - og den bør føres på en av dere, så kan dere evt. opprette kontrakt dere imellom senere - hvis det skulle være ønskelig.

Søknaden om å få feste den regulerte tomt må sendes inn til Telegrafstyret. Vedlagte søknad bes derfor undertegnet av Dem - og sendt under adresse Herr Distriktssjefen, Telegrafverket, Lødingen, snarest mulig. Vi vil så ordne med målebrev og senere utstede festekontrakt. De vil i sin tid bli underrettet når festekontrakten kan underskrives ved vårt kontor."

27. april 1956 søker "hyttekomiteen" om å få feste denne tomten. I svar fra Telegrafverket av 19. mai 1956 har "Telegrafstyret har i brev av 11. ds. gått med på at De får feste den tomten De har søkt om festeretten til - på vanlige vilkår." Videre: "Bygningssjefen er idag anmodet om å foreta utmåling."

20. mai 1956 mottar hytteeierne et utkast til en avtale som kan opprettes dem mellom for å få orden på formalitetene. Utkastet sendes fra privatperson og "Jeg er jo ingen jurist, og har for tiden temmelig meget å "henge fingrene i." Utkasteet til avtale kan allikevel forhåpentlig benyttes. Mellom slekt og venner er det vel ikke nødvendig å gå så altfor grundig tilverks."

Videre: "Jeg vil ikke unnlate å nevne at tomten bør bebygges innen 2 år etter at festekontrakten er utstedt. Det er lite sannsynlig at Bygningsrådet og festeren (Telegrafverket eller "Prestegården" (som muligens snart skal overta) vil la tomten stå ubebygd (bare med loshytten) i noe lengre tid. Dette til underretning. Det er jo så "knagert" med tomter her på Lødingen nå - at man kan vel ikke vente at en så god tomt skal stå praktisk talt ubenyttet. Såvidt jeg forsto, var det vel også forutsetningen at tomten skal bebygges om ikke altfor lang tid, selvom dere ikke hadde konkrete planeer nå."

24. mai 1956 underretter bygningsrådet Telegrafverket om at "såvel losvakthytten som loshytten på denne tomt vil bli overflødig ved reisning av den nye losstasjonen. Disse hyttene vil da bli forlangt fjernet da de opptar en meget brukbar byggetomt og virker skjemmende i sitt forhold til omgivelsene. Bygningsrådet vil forlange denne tomt bebygget med villabebyggelse i vanlig stil og innen et tidsrom av to år."

Til tross for at Loshytta hadde vært vakthytte og en del av losstasjon i Lødingen hele tiden fra den ble etablert ca. 1907 ønsket kommunen nå hånd om tomta så snart som mulig. En kan mistenke at kommunen ønsket å bli kvitt kjerstadlosene fra Loshaugen i Melkebukta for å føre opp villabebyggelse. Den 11/6-56 inspiserte Lødingen helseråd loshyttenes W.C. og søppeldynge. "Hyttefolka" fikk pålegg om å fjerne W.C. og alt søppelet som lå slengt nedover bakken, og anskaffe seg søppelbokser.

 

17. november 1956 ble det på forlangende av Telegrafverket avholdt oppmålingsforretning over "tomt nr. 2b i kvartal 1 på stedet Lødingen. Tomta ligger i sin helhet på gr.nr. 28, br.nr. 1. Fester er Hagbart Pettersen."

 

For denne oppmålingen av tomt samt utferdigelse av målebrev i 3 eksemplarer ble det betalt kr. 70,-

 

13. mars 1958 ba kommunen Hagbart bekrefte at en av de andre losene er villig til å overta festeretten til tomta i Melkebukten.

 

I mai 1958 hadde det gått to år siden bygningsrådet forlangte "villabebyggelse i vanlig stil" på denne tomta.

 

"Hyttefolka" reagerte på uttalelsen fra bygningsrådet i brev av 14. juni 1958 om at huset ville bli overflødig når den nye losstasjonen ble bygget, og at rådet antok at de skulle få bo i losstasjonen. Denne antagelsen viste seg å ikke stemme. Det var bare loser fra andre stasjoner som fikk bo midlertidig på den nye losstasjonen.

 

De bestred at loshytta kunne fjernes all den stund det viste seg at andre hus fikk stå enda de sto på tvers av all regulering. "At huset står noe tilbaketrukket fra veien er vel ikke noen vesentlig innvending. Likeså at huset er i 1 etasje, og virker noe mindre enn de andre i strøket. Til gjengjeld står det jo noe høyere."

 

De søkte derfor bygningsrådet om fornyet behandling og at de omgjorde dette vedtaket slik at huset kunne bli stående uten hinder, som de øvrige eldre hus i området. 18. juli 1958 ble denne saken behandlet på nytt i bygningsrådet, som fastholder sitt tidligere vedtak.

 

7. desember 1962 fikk Hagbart m.fl. brev fra Telegrafverket om at arealet hvor "hyttefolka" har sin tomt fra og med 1. januar 1961 ble overført ved makeskifte til Kirkedepartementet/Lødingen prestegård, og at festeavgiften ville bli oppkrevd av Kirkedepartementet.

 

Og nå ble det stille på hyttefronten i lang tid. Først 22/4-1969 foreligger det et nytt brev fra kommunen til Hagbart Pettersen m/fl hvor de i en mildere form enn tidligere blir bedt om på ny å vurdere overdragelse av tomten til boligformål.

 

Dette var de dokument som Hagbart etterlot seg i forbindelse med festingen og drift av Loshytta i Lødingen.

Postkort fra ca. 1930-tallet. Vi ser loshytta litt til høyre for midten, med utedoen foran til høyre.

(Kilde: Fotograf H. Kanstad, etter avtale Ernst Bendiksen)

Klitt i bildet for større.

Tranøy losstasjon

Fire loser på Loshaugen på Tranøy. Hytta til venstre (rød og hvit) er statsloshytta, den andre kystlosenes hytte. "Av de fire losene er mannen til høyre med hatt muligens Johan Jacobsen og nr. to fra høyre mulig Petter Magnus Hansen fra Kjerstad" (Kilde: O.E.). Petter var stasjonert på Tranøy fra 1912 til 1940, da han gikk av for aldersgrensen. (Foto: Privat, sammen med albumet nedenfor)

 

Tranøy Sjølosstasjon - som den da ble kalt - ble opprettet 1/1-1903, to dager før første malmbåten lastet i Narvik, etter at Ofotbanen var fullført. Samtidig ble de seks første statsloser ansatt. (Sitat Olav Elsbak i.f.m. 100-årsjubileum Årbok for Hamarøy 2002). I de første årene holdt losene til på Skrova men etter 3-4 år kom sjølosene til Tranøy, der de i 1907 bygde opp ei vakthytte på Gårdshaugen, senere kalt Loshaugen.

 

Blandt disse seks som ble ansatt fra 1903 var to fra Kjerstad og en fra Tofte, menlig brødrene Johan Edvard (Johansen) Kjerstad og Jakob Andreas (Johansen) Kjerstad, og Aldor Knutsen fra Tofte. Senere begynte også Petter Magnus Hansen, Konrad Marensius Thilesen og Normann Kristoffersen å lose fra Tranøy. Dette var de fem losene fra Kjerstad som hadde Tranøy som sin losstasjon. Før denne ansettelsen i 1903 vil en anta at de fleste hadde vært kjentmenn.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Fram til 2. verdenskrig var det både kystloser og sjøloser stasjonert ved Tranøy losstasjon. Under krigen konsentrerte tyskerne all losvirksomhet i Lødingen, og all losing fra Tranøy opphørte. Etter krigen ble alle kystlosene værende i Lødingen, slik at Tranøy bare fikk tilbake sjølosvirksomheten.

De aller fleste loser (begge typer) bygde fjøs og hadde mark til et kufor. I mange år var det et tjuetalls kyr på Tranøy som ble leid ut i marka om morgene og hentet på kvelden. En av de jobber jeg hadde som guttunge. De fleste losfruer hadde hushjelp. En kongelig resulosjon i 1948 slo fast at Lødingen skulle være såkalt Skiftstasjon.Dette var et etterlatenskap fra tyskerne. Det gjorde at noen av losene måtte flytte på seg, noen til Lødingen, andre til Narvik, mens de som etterhvert fikk jobb som statslos ble boende. (Kilde: O.E.)

På 1970-80 tallet ble det vanskelig å få losfamilier til å bosette seg på Tranøy. Tørnordningen ble da innført slik at losene kunne bor hvor de ville, og trengte bare være tilstede på stasjoen i vaktperioden. Slik ble Tranøy etterhvert fri for fastboende loser.

Loshaugen på Tranøy. Den første vakthytta på Gårdshaugen - senere Loshaugen - ble bygd i 1907. Men denne brant ned og i 1911 bygde de en ny. (Foto: Privat/Postkort)

På bilde "Tranø pr.Hammerø" ser en Sofus Brændviks hus og fjøs til venstre. Mellom hus og fjøs ser en litt av Jacob Kjerstads hus, og til høyre Johan Jacobsens hus og uthus, kalt "bulen" hvor han hadde sitt attelie. Til høyre Kroggården, Tranøy hovedgård og butikken med ekspedisjonsbåten på land ved naustet. Banken kom ikke før i 1924. I huset (hytta) nedenfor loshytta bodde Kornelius Hansen. (Kilde: O.E.).

Bildet tatt fra Loshaugen på Tranøy, med Tilthornet i bakgrunnen. (Foto: Privat/Postkort)

06.08.1994. Utsikt fra toppen av Tranøy fyr østover mot stedet Tranøy. Tilthornet i bakgrunnen.

Heimerhavna

Se forøvrig siden www.sverrep.com/tranoy.html hvor Olav Elsbak gir oss en svært informativ fremstilling av det Tranøy som var. Hele Tranøys loshistorie finner du i artikkelen  ”Tranøy som kjentmanns-, kystlos- og sjølosstasjon” av Hjalmar Varde som du finner på siden www.sverrep.com/tranoy/los.html.

På Tranøy finner vi navn som kjerstadlosene har tatt med seg, Kjerstadhaugen, Kjerstadgården.

Bilder fra Tranøy, antatt fra ca. 1930-årene. Opplysninger om enkeltbilder kan gies på kommentarsiden, eller sendes til min e-postadresse svpetter@online.no

17.04.2013. Malmskipet JS GARONNE av Singapore på vei inn til Narvik for å hente malm. Skipet er i ferd med å runde Barøy (utafor høyre bildekant) før det setter kursen inn Ofotfjorden i bakgrunnen for skipet. Vi ser Tjeldøya til venstre for skipet.

*) Situasjonen under krigen

Losene ble sterkt berørt av 2. verdenskrig. Fra 1940 sorterte losvesenet under det nyopprettede Sjøfartsdeparte-mentet. Men det var bare teoretisk; i virkeligheten var det tyskerne som ledet og kontrollerte det hele. Med visse

mellomrom sendte Sjøfartsdepartementet ut rundskriv om at de tyske myndigheter anså det som sabotasje om noen unnlot å melde seg til tjeneste uten gyldig grunn, og at tiltale for sabotasje kunne medføre dødsstraff.

Dette gjaldt ikke bare loser, det gjaldt også rulleførte farvannskjente menn. (Se kopi av Bekjentgjørelse).

 

Forsøk på unnaluring ble derfor slått ned på momentant. F.eks. ble Hagbart og broren Martin (som var kjentmann) hentet av tysk offiser med to soldater engang de ikke hadde etterkommet orden om å ta båt nordover. En annen gang forsøkte Hagbart å komme seg unna tyskerne ved å ro fra Lødingen mot austavind og frost om natta. Båten iset ned så han ikke kunne handtere den. Hver gang han måtte banke av is rak han tilbake. Omsider kom han til land ved Andklakkan og fikk banket båten rein. Derfra rodde han innafor skjærene til Vaage og skrådde over Kjerfjorden og hjem til støa. Han banket på hjemme om natta, det ble fyrt i kjøkkenovnen og vann ble varmet og han fikk varme i kroppen.

 

Tjenesten var hard og farlig; i vanskelig farvann på mørklagte skip og slukte fyr under konstant trussel om angrep fra allierte ubåter og fly. Båtene som var disponert av tyskerne hadde som regel skyts på bakken og hekken samt på brovingene. Dette skytset var betjent av tysk flak besetning. Forpostbåtene som ledsaget konvoyer var som regel omriggede trålere. Snodige episoder kunne også oppstå. Som da Hagbart fikk se sin far Petter Hansa i hjertelig samtale med den tyske havnekapteinen. Det viste seg at Adriano, som han het, hadde vært skipper på en båt som Petter hadde lost mange ganger under fredeligere forhold...

 

Losenes og kjentmennenes tjeneste under andre verdenskrig er kanskje lite belyst. Tjenesten var jo også viktig for å holde det sivile samfunn gående. Av 270 norske loser ved krigsutbruddet mistet 73 livet ved krigsforlis. På nabogården Tjeldnes mistet to av losene livet etter torpedering i 1941. Og flere ganger var det nære på for andre av losene fra Tjeldøya, også de fra Kjerstad.

 

Etter krigen var det mange av de uteseilende sjøfolkene som beskyldte hjemmeflåtens sjømenn for å ha gått i fiendens tjeneste! Men etter at en ble klar over forholdene ble sjøtjenestene likestilt, selv om det også for de hjemmeseilende tok lang tid. Dette var noe av grunnen til at svært mange av sjøfolkene fra hjemmeflåten ofte tidde om svært dramatiske seilaser og krigsforlis. Ca. 1200 sjøfolk og passasjerer mistet livet langs norskekysten under krigen som følge av torpederinger og bombing.

 

Losingen under krigen foregikk med Lødingen som stasjon. Stasjonen på Tranøy var nedlagt under hele denne perioden. Det tyske havnekontoret i Lødingen overtok, og satte losene opp på tørnlister. Lødingen ble kontrollpunkt for alle skip som passerte Tjeldsundet på nord eller sør, og for båter til Narvik. Kystbatteriene skulle varsles om alle passeringer. Det ble også stasjonert et sekstitalls tyske loser på Lødingen. De fleste av dem var fra Hamburg-området (såkalte Elben-loser).

 

(Kilde: Henry Pettersen/Inge Bildøy)

Kilder, diverse

Kilder:

 

Etterkommere til losene, spesielt nevnes Arthur Kjerstad, Henry Pettersen (innsamling/koordinering), Gerd Marie og Inge Bildøy, Johan K. Thilesen.

Notater etter Peder Hansen (P.H.).

Olav Elsbak, Tranøy (O.E.)

Dokument/sertifikater tilhørende Hagbart Pettersen.

Dokumenter som angår "Loshytta" i Lødingen, Hagbart Pettersen.

Gårds- og slektshistorie for Tjeldsund II B.

Årbok for Lødingen 1978, 1983, 1991, 1994, 1996, 1997, 1999-2000, 2001-02, 2005-06.

Årbok for Tjeldsund 1991, 1994, 1997, 2000.

Årbok for Hamarøy 1990, 2002, 2012, Jul i Hamarøy 1986.

Losmuseet Lødingen.

Lødingen kommunes fotosamling.

Tjeldnes losmuseum.

"Alfabetisk Fortegnelse over Godkjente Midlertidige Loser", utgitt/signert av Overlosen.

"Den Norske Los" nr. 3 mars 1940.

Privat negativsamling Tranøy-bilder.

"Kjerstad-bildet" av Hans M. Kanstad, fotokopiert av postkort av P.H., utsnitt.

Våre falne 1939-45 Annen Bok.

Vestvågøy Historielag

Arkivet etter Norsk Bjergingskompani AS Statsarkivet i Bergen

http://www.arkivverket.no/

Boken "Svensgrunnen 12. april 1943 - uskyldige måtte ofte lide"

Artikler:

Statens Havnevesen/Kystverket 5. distrikt 1882-1998.

Særlig artikkelen Losvesenet 1862-1987 interessant.

 

Bli Statslos - informasjonsbrosjyre for losyrket.

Artikler om loser og losing i årbøker for Lødingen, Tjeldsund og Hamarøy

 

Årbøker for Lødingen

1978: Loshistorie

1983: Utviklingen i lostjenesten

1987: Hvem husker ikke de gamle kullfyrte trålerne som dampet forbi

1987: Wemunn Strand

1991: 110-årig losbåt i Lødingen

1991: Los Edvart Pettersen

1991: Arne Lind

1994: Kystlos Alfred Danielsen, Lødingen

1994: Den engelske trålertrafikken via Lødingen

1996: Åpning av los- og telemuseet

1996: Prolog til åpninga av los- og telemuseet

1996: Ulovlig losoppdrag

1997/98: Lødingen losstasjons bygning 40 år

1997/98: Ubåten "Nautilus"

1999/2000: Gammel losbebyggelse på Tjeldnes

1999/2000: Lødingen losstasjon - engang landets største

2001/02: Lostrafikken Lødingen-Singla-Honningsvåg

2005/06: Stemninger..

2005/06: Krig og forlis

2005/06: En tur med losbåten

2009/10: Losminne gikk tapt

2011/12: "Blenheim"-tragedien

 

Årbøker for Tjeldsund

1991: Losvesen

1991: To losbrødre

1991: Gammel og ny loshistorie i Tjeldsund og Lødingen

1994: Kystlos Alfred Danielsen

1994: Losbåtskysskarene

1994: De stolte gamle loser

1994: Loser fra Tjeldøya og fastlandet

1994: Losmøte i Lødingen ca. 1930

1994: Kjentmanns-losingen fra årene omkring 1820-1900

1996: En Tjeldsundlos forulykker

1997: Los Andreas Hansen

 

Årbøker for Hamarøy

1990: Tranøy. Kjentmanns-, kystlos- og sjølosstasjon

2002: Tramøy losstasjon 100 år

2010: Los Olav Jacobsens dramatiske historie

2010: Den siste Tranøy-losen

2011: Los Sigvart Ludvigsen

2012: Statslos Ragnvald Jacobsen

 

Noen losbegrep:

 

  • 1824 første norske lov om losvesnet vedtatt av Stortinget
  • 1908 lov om kjentmenn med krav om offentlig kontroll av yrkesutøvernes farvannskjennskap
  • 1917 lovrevisjon av 1908 endret til lov om kystloser
  • 1948 losvirksomheten samlet under et direktorat og hvor kystlosene fikk status som
  • 1948 kgl. res. bestemte at tvungen avløsning i Lødingen skulle bibeholdes, med avløsning både på nord- og sydgående fartøy
  • 1965 lovendring hvor skillet mellom sjø- og tørnloser ved inn- og utlosing ble opphevet og vi fikk en kategori loser, statsloser
  • Havnelos = selvforklarende
  • Innseilingslos = sjølos som loste fartøy inn til havn (Utseilingslos og brukt når fartøy seilte ut fra havn)
  • Kjentmann = se lovrevisjon 1917
  • Kystlos = se lovrevisjon 1917
  • Leidsagarmand = benevnelse i Magnus lagabøters landslov av 1274
  • Lodsbreve = beskyttelse av losyrket under foreningen med Danmark
  • Losoldermann = sjef i losoldermannsdistrikt
  • Lospatent = utstedes av overlodsen
  • Losplikt = plikt til å betale lospenger ved inn- og utseiling, enten man benyttet los eller ikke.
  • Overlos = sjef i overlosdistrikt
  • Privatlos = kystlos
  • Rutelos = en som er ansatt av et rederi
  • Sjølos = loste skipene fra sjøen og inn til havn (se tørnloser og innseilingsloser)
  • Statslos = til og begynne med en som var utstyrt med lospatenter for et bestemt avsnitt av kysten
  • Tørnlos = se lovendring 1948, en statslos som hovedsakelig loste skip langs kysten eller ut til sjøs

I dag ligger sjøen der slik som den også gjorde for langt over 100 år siden. Men mye er forandret, og alle losene er borte. Men de var gjennom sitt yrke med på å prege ei lita bygd helt opp til våre dager.