_____________________________________________________________________________________________

 Kirkegårdene 

14. november 1920 ble den nye kirkegården innviet. Kirkegården ble bygd nærmere Kisthammeren, til Stordalsbekken. I de senere årene er den utvidet helt bort til Kisthammeren. 

_____________________________________________________________________________________________

 Kontoret - senere Hotellet 

Bildekilde: Gamle Sulitjelmabilder. Tekst til bildet: Fra venstre Kontoret (senere Hotellet), bak gruveklokka og til høyre Messa. Foto ca. 1892. (S.Gr.)

I dag står huset for forfall, men det foreligger i 2011 noen planer om å ruste opp bygningen i forbindelse med filminnspilling.

Bildekilde: Gamle Sulitjelmabilder. Tekst til bildet: Furuhaugen sett østover (1910). I Glastunes skimtes såvidt Joramohuset. Legg merke til vegetasjonsskillet i fjellet til venstre mellom harde bergarter og den forvitrende skifer. (I.K.)

17.07.2010. Stien opp til Furuhaugen gruveområde fremstår i dag som en av de bedre gamle stiene i Sulitjelmaområdet. Området er godt oppmerket, og en har forsøkt å fortelle historien til området.

_____________________________________________________________________________________________

 Andre anlegg 

_____________________________________________________________________________________________

 Fjell

 Jakobsbakken - en høyfjellsperle 

Vi drar på besøk til Jakobsbakken, og gjør som i gamle dager; vi starter opp helt nede ved Granheia. Etter å ha blitt rodd over Langvannet av noen velvillige ungdommer, starter vi på den møysommelige men storslåtte vandringen oppover til Jakobsbakken. Vi tar også en tur innom Sagmo på veien oppover. I dag er den vakre og forseggjorte vegen desverre overgrodd, og naturen er i ferd med å ta den tilbake. Trær med store rotsystem bryter opp vegen og oppmuringene ødelegges. Nedre del fra Granhei og opp til platået over Kisthammeren er helt ufremkommelig idag.

Hos Riksantikvaren har vi hentet nedenforstående:   Tekniske/industrielle kulturminner Nedlagte og forlatte industrilokaler og anlegg er en økende kategori kulturminner. I perioden 1990-2010 er det bevilget 307 millioner kroner over Riksantikvarens budsjett til 38 større og mindre tekniske/industrielle anlegg. Tyssedal kraftstasjon. Foto: Birger Lindstad©Riksantikvaren Den akselererende de-industrialiseringen i våre dager vil etter hvert skape en økende kategori kulturminner - nedlagte og forlatte industrilokaler og anlegg. Denne utviklingen, og arten og størrelsen på de mange komplekse industrianleggene fra 1900-tallet, representerer en utfordring for kulturminnevernet. Kulturminner og kulturmiljøer må sees i en helhetlig, fysisk sammenheng som inkluderer bygninger og produksjonsutstyr, arbeids- og boligforhold, ressurstilgang, tekniske innretninger og anlegg. I 1994 la Riksantikvaren fram Verneplan for tekniske og industrielle kulturminner. Her konkluderes det med at bevaring av større tekniske og industrielle kulturminner og kulturmiljøer krever så mye ressurser at bare et begrenset antall anlegg kan prioriteres i nasjonal sammenheng, og at det må være en politisk beslutning å sette av nok ressurser til å føre arbeidet videre. Fra 1991 er det blitt bevilget midler til sikring og istandsetting av tekniske og industrielle kulturminner over en egen post i statsbudsjettet. Målet har vært å bidra til drift av utvalgte anlegg slik at disse kan utøve virksomheten etter formålet. I perioden 1990-2010 er det bevilget 307 millioner kroner over Riksantikvarens budsjett til 38 større og mindre tekniske/industrielle anlegg. Av disse er 10 valgt ut for spesiell oppfølging for å konsolidere driften og progresjonen i istandsettingsarbeidet:  Fetsund Lenser Folldal gruver Neptun sildoljefabrikk Næs Jernverksmuseum Kistefos Træsliberi Klevfos Cellulose- & Papirfabrikk Salhus Tricotagefabrik Sjølingstad Uldvarefabrik Spillum dampsag og høvleri Tyssedal kraftstasjon I tillegg har Rjukanbanen og Sellevåg Treskofabrikk også vært fulgt opp -  førstnevnte som et ledd i Riksantikvarens storstilte satsning på vannkraft og industri, den andre som eksempel på landets småskalaindustri.Les mer om hvert enkelt anlegg via venstremenyen.   SEFRAK – register over eldre bygninger SEFRAK er eit landsdekkande register over eldre bygningar og andre kulturminne. Det rare namnet er opphavleg ei forkorting for SEkretariatet For Registrering Av faste Kulturminne i Noreg, som var det organet som starta prosjektet. Ansvaret for registeret er seinare overteke av Riksantikvaren. SEFRAK vart bygt opp gjennom eit stort anlagt feltarbeid i åra 1975-1995. Mange tusen registratorar samla då inn opplysningar om alle bygningar frå før år 1900 i Noreg. I delar av landet vart grensa for registrering sett noko lenger fram i tid, t.d. valde ein å registrere alt som var frå før 1945 i Finnmark. Med til arbeidet høyrde også kartfesting, oppmåling og fotografering av objekta. I alt er det registrert ca 515.000 objekt i SEFRAK, av dei er i underkant av 375.000 bygningar som framleis står. Resten er ruinar, andre minne enn hus eller objekt som er blitt borte etter at dei vart registrerte.   Formål: SEFRAK er først og fremst eit generelt kulturhistorisk register som kanskje særleg har verdi som kjeldemateriale for lokal historie. Men det vert også nytta av forvaltninga som eit utgangspunkt for å finne kvar det kan vere verneverdig bebyggelse. Det at ein bygning er registrert i SEFRAK gjev den ikkje automatisk nokon vernestatus. Oppføring i registeret inneber heller ikkje i seg sjølv spesielle restriksjonar for kva som kan gjerast med eit hus. Oppbevaring: Skjemamaterialet etter registreringane er no oppbevart hos dei enkelte fylkeskommunane, medan storparten av fotomaterialet finst hos Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana. I fleire fylke og kommunar pågår det arbeid med å skanne gamle registreringsskjema og gjere dei tilgjengeleg gjennom ein eigen landsdekkande database i regi av Riksantikvaren. Opplysningane er også lagt inn på data og utgjer ein del av Statens Kartverk sitt eigedomsregister Matrikkelen, og er såleis også enkelt tilgjengeleg for den kommunale forvaltninga.  Riksantikvaren publiserer også SEFRAK som ein såkalla WMS-tjeneste til bruk i geografiske informasjonssystem (GIS).

SEFRAK i Nordland GeoNo - Geografisk informasjon i Nordland   GeoNo er et nettsted for presentasjon av kartløsninger og lignende som har fokus på å dekke spesielle informasjonsbehov i Nordland. GeoNo er et samarbeid mellom Fylkesmannen i Nordland og Nordland fylkeskommune.   Beskrivelse SEFRAK i Nordland ligger tilgjengelig som en karttjeneste under fanen "Kartjenester". I tillegg tilbys SEFRAK i Nordland som WMS-tjeneste, til bruk i egne GIS-systemer. Adresser ligger under fanen "Prosjekter". Her ligger også mulighet til å laste ned SEFRAK i Nordland som KMZ-fil, som bl.a. kan brukes i Google Earth.   SEFRAK er et landsdekkende register over eldre bygninger og andre kulturminner i Norge. Registeret omfatter i hovedsak bygninger og ruiner etter bygninger, men stedvis er også andre kulturminner enn bygninger registrert. Denne karttjenesten inneholder imidlertid kun bygninger/ruiner av bygninger, da kartfestingen framkommer gjennom SEFRAK-registerets kopling til Statens kartverks eiendomsregister Matrikkelen, og slik kun er knyttet til bygninger. Eventuelle registreringer av andre kulturminner finnes i det manuelle SEFRAK-registeret, som alle kommunene skal ha kopier av for sitt område.   I utgangspunktet skulle alle bygninger fra før år 1900 registreres i SEFRAK, men det er viktig å være oppmerksom på at det kan være store mangler, slik at registeret ikke gir en komplett oversikt over eldre bygninger. På grunn av store krigsødeleggelser ble den øvre grensen satt til 1940 i Bodø og Narvik sentrum, men også i mange andre områder ble en del bygninger yngre enn år1900 registrert. I bruken av SEFRAK som kunnskapsgrunnlag og utgangspunkt for vurdering av verneverdig bebyggelse, er det likevel et viktig moment at stort sett er det 20. århundrets bygninger ikke med i dette registeret.   At en bygning er SEFRAK-registrert, trenger ikke nødvendigvis si noe om verneverdi. Det gir heller ikke automatisk noen vernestatus eller restriksjoner med hensyn til hva som kan gjøres med bygningen. Registeret er imidlertid viktig som et utgangspunkt for vurdering av verneverdi, og er på denne måten et sentralt hjelpemiddel i kulturminnevernets arbeid med nyere tids kulturminner. I tillegg har registeret stor verdi som historisk kildemateriale. Det inneholder opplysninger om bygningenes funksjon og miljøsammenheng, byggemåte, materialer, alder, endringer m.v. I forhold til det digitale arkivet knyttet til Matrikkelen, er den store fordel ved den skannede versjonen at her inngår bildene som en uvurderlig del av registreringen.   DataWMS De fleste av GIS-verktøy kan bruke WMS (Web Map Service). Dette prosjektet tilbyr to WMS-tjenester med ulike koordinatsystem:   - Den første kompatibel med geografisk koordinatsystem (CGS WGS84) i grader (lat-lon). Adressen kopieres fra det røde/gule området: http://www.geono.no/wmsconnector/com.esri.wms.Esrimap?ServiceName=WMS_SEFRAK& Den andre med et metrisk prosjektert koordinatsystem (WGS84 UTM33N).Adressen kopieres fra det røde/gule området: http://www.geono.no/wmsconnector/com.esri.wms.Esrimap?ServiceName=WMS_SEFRAK_UTM33N&   Google Earth - KML/KMZ filer Noen GIS-verktøy kan også importere KML/KMZ-filer. Disse kan også brukes i Google Earth, et 3D-visnings GIS-verktøy som kan lastes ned gratis fra internett.Ved å klikke på følgende link du vil laste ned SEFRAK i Nordland KMZ-fil   Tilgang Med bakgrunn i personopplysningsloven er de skannede registreringsskjemaene i sin helhet kun tilgjengelig for autoriserte brukere, som får tilgang gjennom tildeling av brukernavn og passord. Brukernavn og passord fås ved henvendelse til Nordland fylkeskommune v/Kulturminner i Nordland. Alle brukere får likevel tilgang til bildedelen av skjemaene, samt til en liste hvor enkelte opplysninger fra skjemaene inngår. Vi gjør oppmerksom på at i de tilfelle hvor bildene ikke var plassert korrekt på skjemaet, kan kun deler bildene vises, eller de kan mangle helt. Grønt reiseliv i Nordland (du må være innlogget for å ha det vist)   Prosjektet "Tilgjengeliggjøring av kommuneplaner i Nordland" skal etablere en brukervennlig nettjeneste for kommuneplaninformasjon i Nordland. Prosjektet er støttet av Høykom (Høykom prosjektnr.: 176207). SEFRAK i Nordland ligger tilgjengelig som en karttjeneste under fanen "Kartjenester". I tillegg tilbys SEFRAK i Nordland som WMS-tjeneste, til bruk i egne GIS-systemer. Adresser ligger under fanen "Prosjekter". Her ligger også mulighet til å laste ned SEFRAK i Nordland som KMZ-fil, som bl.a. kan brukes i Google Earth... Nettstedet viser karttjenester for flere temaer: - Kommuneplaner: arealdel og samfunnsdel. Ikke oppdatert, se http://kart.fmno.no/ (litt sein oppstart, men karttjenesta fungerer) - Ortofoto. Ikke oppdatert, se http://kart.fmno.no/ for oppdaterte bilder - Regionalt Viktige Kulturminner i Lofoten: Dette kan du lese mer om her. Ikke oppdatert, se http://kart.fmno.no/ - SEFRAK i Nordland Ikke oppdatert, se http://kart.fmno.no/ GeoNo ønsker å bli et brukervennlig nettsted for Nordlands kommuner, næringsliv og befolkning. Det er derfor ønskelig med tilbakemeldinger om nye tjenester (tema) og andre forbedringer som brukerne har behov for. Send forslag og andre kommentarer til geono@fmno.no.   På kartet over har vi hentet fram registreringene ved Beritelva. Vi ser at området med fredede registreringer ligger på oversiden av brua over elva. SEFRAK-registreringen har bare to registreringer i sitt system ved Beritelva (tre registreringer hos Riksarkivaren - se over). Vi må ikke glemme at "At en bygning er SEFRAK-registrert, trenger ikke nødvendigvis si noe om verneverdi. Det gir heller ikke automatisk noen vernestatus eller restriksjoner med hensyn til hva som kan gjøres med bygningen." Derfor finner vi over hele området i Sulitjelma - ja i hele landet - bygninger som er registrert i SEFRAK men som ikke er fredet eller vernet av Riksantikvaren. Og slik er det i Sulitjelma, her er ingenting gitt noen vernestatus av Riksantikvaren.     Her har vi brukt Google Earth til å presentere SEFRAK sine KML/KMZ-filer og derigjennom hentet informasjonen som ligger under et av de fredede registreringene ved Beritelva.

VI ARBEIDER MED SIDEN