Sti Bursi

Naturstien til Bursi gruve

I midten av juli 2010 besøkte vi denne stien med oppstart ved Sulitjelma Hotell, eller rettere sagt på baksiden av AOF-bygningen. Her har vi samlet noen av inntrykkene fra turen. Like etter start kommer vi til en informasjonstavle med kartbeskriver av alle gruvefeltene i Sulitjelma og noe generell informasjon. Denne nedre stien (den letteste trase'en) går fra hotellet og over til Bursi gruve. Her kan vi avslutte turen og følge gruvevegen ned til vegen som går opp til Bursi. Eller vi kan ta turen tilbake til utgangspunktet, men nå etter stien som går gjennom den øvre del av feltet. Da kan vi velge om vi skal gå ned til hotellet eller fortsette til Qualekummen og videre ned til bebyggelsen i Mons Petterveien.

 

Stien er en av satningsstiene til Stiprosjektet (se over). Den er nå ryddet for skog og etpar glopper er lagt ut over de våteste partiene.

Tuva-området

Stien starter bak AOF-bygget

GENERELL INFORMASJON (avskrift fra infotavla)

På dette kartet kan vi se en oversikt over alle gruvene i Sulitjelma. De viktigste forekomstene har vært Giken og Charlotta på nordsiden av Langvannet. Det har vært drift på 20 forskjellige forekomster i Sulitjelma gruveområde i årene 1887 - 1991, og total malmproduksjon er ca. 25 mill. tonn. Geologisk sett er Sulitjelma feltet meget interessant, og det er påvist mer enn 150 forskjellige bergarter i området. Det er i tillegg til de tradisjonelle kopper-forekomstene, funnet mineralisering av molybdenglans, sinkblende, wolfram, grafitt, kromitt, m.m.

 

Denne naturstien passerer over store deler av Bursi gruve, som var i drift fra 1922 til 1975. Gruveområdet dekker et areal på ca. 310 000 m2, og representerer den geologisk sett laveste malmsonen i Sulitjelmas gruvefelt.

 

Bursi malmsone består av en ca. 30 cm massiv malm og 1 - 5 m såkalt impregnasjonsmalm, dvs. spredte klyser av svovel- og kopperkis i en bergart av kloritt og biotitt. Denne bergarten er veldig løs og har svak mekanisk styrke. Dette gjorde at det ofte var ras fra taket i gruva og dermed forholdsvis mange ulykker. I de østlige deler av Bursi gruve tynner sonen ut, men kan følges videre mot øst, der den igjen blir mektigere i Ny-Sulitjelma gruve.

Fra hotellet går stien i en slakk stigning før det bærer ned til Bursi gruve

Det begynner nå å gå nedover mot Bursi gruve. Stien følger telefonlinjen                          

Denne delen av stien (hele den nedre trase'en) går gjennom stor bjørkeskog ispedd noe furuskog

TELEFONEN (avskrift fra infotavle):

Telefonen kom til Sulitjelma i 1891. Sentralbordet hadde 5 enkeltlinjer, og den første linjen som ble tilkoplet gikk til Jakobsbakken. I 1896 ble det installert nytt sentralbord med 20 linjer. Da var alle gruver tilkoblet samt rikstelefonen via telegrafstawsjonen på Finneid.

Bursi gruve

Kilde: Sulitjelmakalenderen 2011.

Tekst til bildet: Bursi gruve på 1930-tallet. Stigerkontoret helt i venstre bildekant. Malmen ble kjørt ut av gruva, gjennom bordstollen og tippet på enden i en fyllkasse. Nedenfor fyllkassen gikk jernbanen, som fraktet malmen til Sandnes.

Bursi gruve 15.07.2010.

Bursi gruve 15.07.2010. "Malmen ble kjørt ut av gruva, gjennom bordstollen og tippet på enden i en fyllkasse. Nedenfor fyllkassen gikk jernbanen, som fraktet malmen til Sandnes".

Naturen pynter opp med blomstrer overalt

Rød praktstjerne/jonsokblom

Hundekjeks                        

BURSI GRUVE (avskrift fra infotavle):

Undersøkelsene i dette gruveområdet startet i 1902 og produksjonen pågikk til 1975. Det er tatt ut ca. 1,8 mill. tonn råmalm med innhold 1,5% kobber og 0,3% sink. Bursi var en av de fattigste gruvene pga. liten malm-mektighet, som gav mye gråberg-innblanding under produksjonen.

Stien er godt merket fra tidligere med informasjonssskilt og fareskilt. Da stien går gjennom et nedlagt gruveom-råde er det visse hensyn en må ta når en beveger seg i området (se skilting). Den øvre stien er adskillig mere krevende enn den nedre. Til gjengjeld finner vi her flest spor etter gruvedriften som opphørte i 1975. Og  da stien går høyere opp er skogen mere åpen, og utsikten derfor formidabel.

Stien er på enkelte partier bratt og anlagt i løsmasse fra gruvene Særlig i perioder med mye nedbør bør en utvise forsiktighet i den bratte fjellsiden (se bildet over). Fareskiltene er plassert i terrenget enten en kommer ovenfra eller skal oppover i feltet.

ÅPNE SPREKKER (avskrift fra infotavle):

Du kommer nå til selve gruveområdet Bursi gruve. Utenfor stien er det en del farlige åpne sprekker i fjellet. Dette skyldes at når malmen blir tatt ut av fjellet, vil det berget som ligger over begynne å sige og slå sprekker. Det er derfor viktig å gå langs den oppmerkede trasee'n i dette området.

STYRTSJAKT (avskrift fra infotavle):

Bursi gruve besto egentlig av to malmsoner, der den nederste var selve Bursi-sonen, og den øverste kaltes Sigrid*-sonen. Her kan vi se restene av en bane som kom ut fra Sigrid-gruva, der malmen kom på vogner og ble tømt i ei ca. 40m dyp sjakt ned til selve Bursi-gruva, for videre transport til flotasjonsanlegget på Sandnes.

*) Direktør Knudsens døtre Gudrun og Valdis fikk sine navn knyttet til gruver i Ny-Sulitjelma, og datteren Sigrid fikk sitt navn festet til gruveområdet i Bursi.

Men en får rikt igjen for strevet når vi kommer opp på det høyeste utsiktspunktet hvor bord og benker er utplassert. På bildet over ser vi vestover eller nedover Langvannet. På dette punktet er vi nesten 400 moh.

Foldhammeren                                                            

De gamle fururøttene eller rotstubbene følger oss overalt i naturen i Sulitjelma, også her opp mot Tuva-området. Noen har virkelig vært kjemper...

FOLDHAMMEREN (avskrift fra infotavle):

Den intense foldingen av glimmerskiferen i denne fjellhammeren viser hvilke enorme krefter som har deformert bergartene. Dette har skjedd under dannelsen av den Kaledonske fjellkjeden for ca. 350 mill. år siden. En rekke istider over Skandinavia har erodert og formet landskapet til det vi ser i dag.

I sørøst stikker Nord-Saulo seg fram bak Kong Oscar.

Vi har nå kommet fram til Qualekummen - badedammen for Sulitjelma. Her kan vi ta oss ned til hotellet, men det er svært bratt og tau er derfor spent opp som sikring. Fortsetter vi derimot over demningen og videre i området følger stien runde, glattskurte "svaberg", hvis vi kan kalle det for svaberg når vi befinner oss nesten inne ved Svenskegrensa. Men her er det fint å gå, og den østligste delen av Langvatnet åpner seg foran. Snart kommer vi ned til "siviliserte strøk" og Mons Petterveien.

Kilde: Det Sulitjelma som var... ved Kåre Enge.

Tekst til bildet: I 1930-årene var det et yrende badeliv ved Qualekummen i Furulund med 4½ m stupetårn og sviktbrett og behagelig vanntemperatur. Bildet er fra sommeren 1937.

Vi nærmer oss slutten på turen. Nærmest ser vi øvre del av Mons Petterveien, midt på bildet Sagatun (Sulitjelma Sykehjem), helt bakerst på østsiden av vannet ser vi Reinhagen gård til venstre i bildet, i midten Fagerli med Gruvemuseet og utløpet av Balmielva, og til høyre den gamle og nye kirkegården.

Nyt turen med mange bilder i stor størrelse. Takk for turen!