Sti Daja

Sverres side

 http://www.sverrep.com

Stien fra Fagerli til Daja

Stien oppover mot Daja

Stien starter i Fagerlia like nedenfor der vegen krysser Smolikbekken. Første delen er noe våt og gjørmete, men oppe ved Geithola blir vegen tørr og fin mesteparten av vegen oppover.

Høsten 2015 fullførte og avsluttet Fjellfarer den storstilte merkingen av alle stier i Sulitjelma og Sulitjelmadalen.

Også stien fra Fagerli og oppover langs Balmielva ble merket.

Gjøglerblom i full blomst i Fagerli 06.10.2010.

Historia til Geithola. Norsk tekst på opplysningsskilt plassert ved Geithola

I Geithola finner vi mange rester etter gammel bosetting og virksomhet.                                    

Vanninntak et stykke opp i bakken ovenfor Geithola. Kildevannet kommer rett ut av skråningen her uten at vi ser noe til det ovenfor  brønnen.

Den gamle brua over Balmielva og gapahuken. Brua ble høsten 2010 skiftet ut med ny bru.

Like ovenfor brua har Statskog satt opp en gapahuk, som brukes en del av bl.a. skolen. I dette området er det også treningsarealer for hunder.

Området er avsatt som Dressurområdet for hund                                                                        

Høsten 2010 ble det bygget ny gangbru over Balmielva. Brua ble bygget av TIA Fauske på oppdrag fra Statskog SF Fauske.

Regler for Dressurområdet

Videre herfra blir det en vanlig skogssti som går gjennom et vakkert furuterreng langs den tørrlagte Balmielva. På varme sommerdager er det også fint å legge turen langs selve elveleiet, der vi finner store kulper og jettegryter (se albumet badeliv i Balmielva). Stien ender oppe ved skytterbanen, hvor vi kan ta inn på selve bilveien som går videre til fjells.

I det siste er denne stien mye brukt av terrengsyklere. På www.frezz-files.com kan du være med

sykkeltur fra Daja til Fagerli. På denne siden finner du også annet stoff og video fra Sulitjelma.

Badekulper i det tørrlagte elveleiet til Balmielva, 01.08.1995.

I det gamle elveløpet finner vi store jettegryter. 12.10.2015.

22.07.1997. Varmsommer og flotte forhold oppe i jettegrytene og badekulpene ovenfor.

12.10.2015. Høsttur ved Balmielva. Det er mange rare bergformasjoner som dukker opp i et tørtlagt elveleie. På bildene ser vi bl.a. jettegrytene, og området med alle "fotavtrykkene". Dette er mulig deformerte stromatolitter iflg. Jon Erik Eriksen. Dvs. strukturer i en sedimentær bergart dannet i en svunnen tid ved hjelp av grønnalger på grunt vann.

 

Vi tar med noen kommentarer på Facebook:

 

11.11.2015 Jon Erik Eriksen: Da har jeg sannsynligvis fått fasitsvaret på denne geologiske gåten, Kåre J Pettersen og Sverre Martin Pettersen. Via en kollega her i Harstad har bildene blitt studert ved Universitetet i Oslo av Professor emeritus Johan Petter Nystuen og her er svaret hans: "Ja, jeg hadde mistanke om at dette var Furulundformasjonen ( så den en gang på 60-tallet!). Da tror jeg at forklaringen som Arild (Andresen, professor emeritus :))og jeg skisserte trolig er korrekt: Dette er opprinnelig en leirskifer (ordovicisk?) med kalkknoller. Knollene har trolig hatt varierende karbonat/kvarts forhold, noe som vil avspeiles i hvilke metamorfe mineraler som blir dannet i knollene, fra ganske rene lettløselige marmorknoller til knoller med mer tungtløselige kalksilikatmineraler. Det er en utrolig flott blotning! Skulle gjerne ha sett den på nytt! Hils din entusiastiske kameraten din fra Sulitjelma og takk ham for dine gode bildene, som noen her ved UiO kanskje kan bruke i sine forelesninger eller i foredrag."

 

16.11.2015 Jon Erik Eriksen: Stromatolitt-teorien lever likevel! Jeg fikk følgende beskjed fra Nystuen her om dagen: "Forklaringen om at dette opprinnelig er kalkknoller, betyr ikke at din stromatolitthypotese er gal! På ingen måte. Det finnes typer stromatolitter som også danner slike karbonatknoller eller -linser. De har en særegen indre laminasjon. Skulle ha vært artig å ha sett på disse i felt engang!" Vi får ta og legge opp til en liten ekskursjon til denne lokaliteten til sommeren, Sverre Martin Pettersen og Kåre J Pettersen! Elva er vel stort sett tørrlagt hele sommeren utenom kraftige regnværsprioder?

 

04.10.2015. Utsikt mot deler av Industriområdet på Sandnes, med Knuseriet vakkert tagget under UpNporth-festivalen i august i år.

 

Nedenfor ser vi noen bilder fra den gamle demningen oppe ved Elvarheim, bygget i 1906.

Vi tar med noen informative kommentarer fra Facebook:

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Karl-henning Kristoffersen: Ja plutselig blir det liv i landskapet, når Storelva (lokalt ) blåser seg opp til gamle høyder, og heldigvis er litt minner bevart fra fra den tiden.

Liker • Svar • 4. oktober kl. 22:45

Finn Misvær: Jaja. Da dette var i drift og vannet skaffet strøm til industri og Sulisfolk var der ingen skog i området. Vintertid med østavind og snyfokk tetna tykke sørpelag igjen elveløpet. Dette stillte store krav til maskinistene og vannhusfolket. Velplaserte dynamittladninger og raske føtter fikk fart i elveløpet igjen. Ved en anledning raste heile den oppdemte Elvarheim nedover nyløpet og kraftstasjonen (Nyannlegget) ble satt under vann. Kalson som var på vakt måtte opp på loftet da dette pågikk. Dager med tørking måtte til før ny drift kunne opprettes.

 

Wenche Spjelkavik: Ser at kibba over elva henger der ennå, på dette bildet helt til venstre ved demninga.

 

Kirsten Bergström: Har åkt över älven vid Daja i min barndom, på väg till mormor o morfars hytte i Elverheim. Tyckte kibba var skrämmande.

 

Elverheim nedenfor Daja. Demningen her ble bygd i 1906. (Kilde Sulitjelmakalenderen 2016)

 

Verkets brakke i Elvarheim. Denne ble oppført for å huse enten de som arbeidet med demningen, eller den senere torvdriftren i området 1917-20. Etter 1930 fikk private disponere brakka som hytte. (Kilde Sulitjelmakalenderen 2016)

Sverre Martin Pettersen: Hvis du vil vite mere om dette området anbefales Sulitjelma historielag sin artikkel Elvarheim og torvmyrene i Daja (KLO)

 

Kjell L. Olsen; Elvarheim og torvmyrene i Daja

Sammenhold dette bildet med s/v-bildet nedenfor, da demningen var intakt. I hele elvebredden finner vi i dag restene av den gamle tredemningen bygget på en betongterskel.

Da demninga ble anlagt ble det også sprengt ut nytt elveløp. like bak jernskinnene finner vi rester etter ei gammel bru over dette løpet.

Kilde FB: Wenche Spjelkavik Ser at kibba over elva henger der ennå, på dette bildet helt til venstre ved demninga.

04.10.2015. Furuskogen ovenfor demninga.

04.10.2015. Søndagstur langs en flomstor Balmielv til Elvarheim og den gamle demningen like nedenfor. Restene etter Verkets brakke ligger der fortsatt. Her finner vi også etterlatenskaper etter skytebanen som ble anlagt i senere tid.

 

Verkets brakke i Elvarheim. Denne ble oppført for å huse enten de som arbeidet med demningen, eller den senere torvdriftren i området 1917-20. Etter 1930 fikk private disponere brakka som hytte. (Kilde Sulitjelmakalenderen 2016)

 

HISTORISKE TILBAKEBLIKK OG KOMMENTARER FRA LESERNE:

Erling V. Ingebrigtsen har knyttet disse historiene til vegen fra Fagerli til Daja:

04.12.2010:

Når det er snakk om Geithola, kommer jeg straks til å tenke på Vinje, for der oppe, i ei lita brakke, der bodde han. Mange kalte ham P. O.Vinje, - jeg husker ham bare som "gamle Vinje", og at han hadde en praktfull, buskete bart. Han kalte seg selv "Skog-oppsynsmann", hva nu det måtte innebære, for meg var han bare fjellmann og fisker. En Christian Ihlen var en tid ansatt i Sulitjelma som skog-oppsynsmann, så det er mulig at Vinje syntes det var en fin tittel. Han må også ha hatt en viss tilknytning til to gamle torvbrakker som lå litt vest for den nye veien som går opp mot Kjelvann og Jakobsbakken. "Vinjebrakkene" ble de kalt av alle som i min tid bodde i Sulis. (Veien er idag lagt om, den går nu mer østlig, - like forbi Emmavann). Jeg husker det ikke, men min mor fortalte at Vinje satt på kjøkkenet hos henne og berettet historien om reinlappen som bodde alene, under en bergheller oppe ved Rosnavatnet. Som ung var han blitt sveket av ei bondejente i Saltdalen. Hun hadde lovet å gifte seg med ham, så nu hadde han mistet all tro på "Bumenn". Han kom en vinternatt vaklende inn i brakka til Vinje i Geithola med fryktelige magesmerter, og ble operert på sykehuset i Furulund. Efter at en sprukken blindtarm var fjernet, og han var kommet seg på beina igjen, skal han ha sagt til lægen: "Ka dette koste?".

Vinje har nok fortalt samme historien til forfatteren Christian Ihlen som har historien i en av sine bøker. Her kaller han lappen "Sara Jonas" og skriver at han døde i Saltdalen uten å fortelle noen om sølvskatten sin, - den er aldri blitt funnet. *)

Minner fra omkr. 1925. Nede på gråfjelltippene, - ved linbanestasjonen i Charlotta hadde Verket et sag- og vedkløyveri som leverte brensel til funksjonærer, kontor, og sikkert også til sykehuset. (Arbeidsfolk, - ja de fikk ordne seg med ved sjøl)! Sjefen for vedproduksjonen, det var Vinje og stedet het i daglig tale aldri annet enn "nede på Saga". Nu er alt borte, - tippene er dozet utover, planert og tilsådd, og institusjonen som ligger der idag heter, - "Sagatun". Det var omkring 1925, da måtte sjefen være borte noen måneder. Det var blitt produsert "alkoholholdig vare" hos ham, og slikt ble straffet strengt den gang. I fraværet vikarierte da en eldre bror av meg som "sag- og vedkløyver", og det er besøk på arbeidsplassen hans som sitter i barndomsminnet: Om den veldige, svarte maskinøksa som kløyvet kronglete bjørkekubber så flisene spratt, og den svære cirkelsaga som hvinte og skar i frosne bjørkestammer. - Ja også hestene med rim på ryggen som dro sleder med karmen full av bjerkeved utover mot Furulund.

08.12.2010:

Etter at verket omkring 1893 ganske så primitivt begynte å brenne svovel ut av kobbermalmen med bjerkeved i "røstovnene" sine, oppe i Fagerlia, - ble skogen borte. Rovhugsten tok trærne, og den tette svovelrøken drepte alt av underskog og kratt. I tillegg kom så geitene som arbeiderne holdt som husdyr, for melkens skyld. I mine gutteår fantes de i flokker på hundrevis, de streifet omkring på egen hånd. Som gutt husker jeg dem på den gamle kirkegården, - gjerder og murer stoppet dem ikke, og det som ikke ble spist, tråkket de i stykker med sine skarpe klover. Å sammenligne dem med gresshopper var nærliggende, - de gnaget i seg alt grønt.

En inkarnert geitehater var ingeniør Trøften. Han bannet sjelden, men hans standard-utbrudd var: "Det er jo disse H- geitene!".

Så uten skog ble det nok ganske værhardt i den tidligere så lune Fagerlia.

Og navnet Geithola har nok oppstått ved at Fagerli-folk allltid fant igjen geitene sine der

inne efter at uvær hadde feiet ned fra Kong Oscar.

*) Du kan lese mer om Sara-Jonas og Vinje i Caro Hultmann sin siste bok SALTFJELLET OG SULITJELMA.

Historien om Sara-Jonas kan du og lese i Christian Ihlen sin bok SVARTFINN-SAGN utgitt i 1924. 

Les den dramatiske fortellingen her. (Kilde: http://www.sulisavisa.no/historielag/Bibliotk/index.htm)

Brosjyre

JUNKERDALEN NASJONALPARK

Kart

Balmielva i fri flyt. Bli med på terrengsykkeltur fra Daja til Fagerli.