Elver

Elver og fosser i Sulitjelmavassdraget

Om våren våkner elver og fosser til liv i Sulitjelmavassdraget. Som om de forsøker å vise hvilken kraft de engang rådet over. Til vanlig er kraften i elvene temmet, idet mange av disse i dag er regulert til kraftproduksjon. Derfor er det med en viss undring og respekt en opplever våren i Sulitjelma når elvene svulmer opp til brølende fosser som  kaster seg nedover fjellsidene. Ellers om året ser en ikke så mye til vannmassene, mesteparten skapes om til hard valuta gjennom kraftproduksjon. Men som med vannet er det lite av disse verdiene som blir værende i Sulitjelma eller kommer Sulitjelmasamfunnet til gode. Overskuddet flyter ut til eierne, som nå i tillegg har kastet øynene på noen av småbekkene rundt Langvannet, pyntebekker som noen kaller dem.

Selve hovedkilden til vannføringen i Sulitjelmavassdraget kommer fra Balvatnområdet med Skaiti, Rosna og Fuglevatnet i Saltdal kommune. På sin vei fra Balvatnet (regulert) til Langvannet (regulert) samler Balvasselva/ Balmielva vann fra flere store vassdrag før den ender sin ferd i Langvannet. Av disse kan vi nevne Doarrovassdraget med Stor-Dorrovatn som er regulert vannmagasin, Risvatnet,  Beritvatn med Beritelva, Såkivatnet, Kjelvatnet (regulert) med Tjalanisjavrre.

Våryre Granheibekken kaster seg ut i Langvatnet

Av andre store vassdrag som ender i Langvannet nevnes Låmielva fra Låmivatnet (regulert) og Muorkkejavrre, Gikenelva fra Storelvvatnan (regulert), Rupsielva (regulert) med kilder fra Sorjosvatnan ved Blåmannsisen.

I tillegg stråler et uttall av større og mindre elver og bekker ned de bratte fjellsidene og ut i Langvannet, bl.a. Granheibekken, Valfarjåkbekken og Villumelva. Om våren ligner alle disse småelvene og bekkene mest på et uttall av sølvtråder der de bruser ned fjellsidene som en sammenhengende foss.

Ikke alle misliker at Balmielva er tørr hele året. Mellom Fagerli og Daja finner det store jettegryter og kulper med flotte bademuligheter om sommeren; oppvarmet vann i de stille kulpene, stupemuligheter, fisk nede i vannet. Noe disse karene vet å sette pris på.

I nedre ende av Langvannet, finner vi Galmejåkhå (se nedenfor) som munner ut i Hellarmovatnet. Elva som flyter ut av Langvannet (regulert) heter ifølge kartet Langvasselva ned til ca. Dråvika. Egentlig kan vi ikke kalle dette noen elv, for den er tørr hele året nedenfor demningen. Unntaket er nå om våren da mye smeltevann tilføres Langvannet, slik at det renner over demningen. Videre nedover dalen, til den renner ut i Øvrevatnet ved Sjønstå, heter samme elva Sjønståelva. På dette strekket blir det tørrlagte elveleiet tilført noe vann fra mange sideelver og bekker:  bl.a. Stortverråga ovenfor Stokkviknakken, Kvannelva, Sandelva og Tverrelva (regulert), sistnevnte med utspring i Skoffedalen og  Skoffedalsvatnet. Og ikke å forglemmer Slipsfossen. På flatstrekket nedenfor Bæsjhola - og også ovenfor Stokkviknakken - er det laget flere terskler for å skape kunstige vannspeil som bevarer elvefølelsen til en viss grad, men også for å gi levelige vilkår for småfisken som har maktet å overleve i dette hardt belastede vass-draget.

Liten bekk nedenfor Bæsjhåla

Hellarmovatnet med Galmejåkhå i bakgrunnen

Følgende elver som du ser i dette albumet og som brusker seg litt opp i våryrhet er regulert og tørrlagte: Balvasselva/Balmielva, Langvasselva/Sjønståelva, Låmielva, Rupsi og Tverrelva. Småkraftverk planlegges i dag i Beritelva, Valfarjåkbekken (regulert), Granheibekken, Galmiejåkhå. Dette har møtt endel motstand i Sulitjelma, da en mener at området har bidratt nok med kraftutbygging. Men planene rundt museet, den gamle kraftstasjonen og Valfarjåkbekken kan virke interesante.

I dette albumet over elver og fosser i Sulitjelmavassdraget begynner vi helt inne ved Balvatnet, og arbeider oss nedover vassdraget før vi ender opp nede på Sjønstå.

De fleste av bildene fra Langvannet og nedover er tatt fra veien, så alle som stopper litt opp på sin ferd kan nyte synet av disse majestetiske fossene nå på våren.

Gikenelva med bebyggelsen under Hankenflågene

Rupsielva

17.07.2010. Ungdommer fra Sulitjelma med rafting nedover Sjønståelva under vårflommen. I bakgrunnen Slipsfossen.

Kilde: Sulitjelmabanen.

Tekst til bildet: Et tog på 22 vogner kjemper seg her oppover bakkene. Bildet er tatt omtrent ved km 2. ved Storfossen.

Våryr Sjønståelva 2010.

Elveterskel ved Tverråmoen 2010.

Kart over Sulitjelmaområdet som viser NVE sin samlede plan for kraftutbygging. Mulighetene for utbygging er langt større enn de som det nå er søkt om konsesjon for (2010).  F.eks. i Berit-elvområdet er det tegnet inn to muligheter for utbygging høyere opp i vassdraget i tillegg til det som er søkt konsesjon for. I Fagerli-Granhei området er det tegnet inn ialt 4 muligheter.

 

Trykk på kartet for større bilde.

Våryre elver og bekker, og noen andre vannbilder

Badeliv i Balmielva

Granheibekken med egen "vannportal" før den renner ut i Langvatnet. Sporene etter fordums gruvedrift finner en over alt i terrenget

Granhei