Fagerli

Sverres side

 http://www.sverrep.com

Kartutsnitt fra 1906 Norges geografiske Opmaaling.

Reinhagen og kirkegården

Fagerli og Fagermo i Sulitjelma

Fagerli - stedet der austavinden blir født. Og det er absolutt noe i det. På sitt verste er den djevelsk, utholdende - og uutholdelig, og vi har bare opplevd den siden 1993. De "innfødte" sier den har roet seg med årene....

Men Fagerli er noe mer, for her startet industrialiseringen av Sulitjelma, og som førte til at stedet ble et av Norges aller største industriområder.

Men det begynte lenge før, da storvokst furuskog ennå dekte de nå nakne rabbene langs Balmielva, og austavinden ikke kom til med sin innpåslitenhet. Da Fagerli og Fagermo med rette sto til sine beskrivende navn....Når vi i dag snakker om Fagerli mener vi området på begge sider av Balmielva  fra ca. Reinhagodden til og med bebyggelsen på Fagermoen og ovenfor denne.

De første rydningsmenn kom til området noen år før 1850. Det første bruket - Fagerlien - ble grensegått i 1848, og rydningsmann var Elias Gabrielsen fra Rana. Og kort tid etter kom også rydningsbruk på Fagermoen, Sandnes bl.a.

I 1858 og årene utover ble det funnet kobber og svovel i Sulitjelmafjellene, og i 1887 startet gruvedriften opp i Sulitjelma. Etter hvert fikk gruveselskapet hånd om hele Langvannsdalen, og en storstilt industrialisering startet opp, først i området ved Balmielven (Fagerli og Fagermo).

Etter hvert ble det anlagt et malmrikningsverk på rydningsbruket Fagerlien, mens det på Fagermoen (sørsiden av Balmielven) ble bygget boliger. I 1891 startet arbeidet med å bygge et kaianlegg (i dag steinkaia som er i ferd med å falle sammen), for transporten måtte foregå på Langvannet. Samme høst ble et sagbruk oppsatt ved Balmielva (flyttet fra Granheibekken). Seinere i 1892 ble vaskeri satt i drift, og i 1894 kom den første smeltehytta. Denne var en trehytte som som brant ned i 1898. Hytte nr. 2 ble driftsatt ca. 1902 og var bygget av stein. Hytta var i bruk fram til 1919, da kobberprisene ble så lave etter første verdenskrig at det ikke ble lønnsomt og produsere. Dette er de hytteruinene som står der i dag ovenfor Gruvemuseet i Fagerli.

Etter hvert ble bygningene til rydningsbrukene Fagerlien/Fagermoen helt omsluttet av anleggene til gruveselskapet. Da røstingen startet i 1893 ble området og dalen i tillegg tilført store mengder giftig gul røyk fra røstingen. I 1895 flyttet Søren Larsen fra livsverket sitt i Fagerlien til Reinhagen. Med seg fikk han fjøsen, og en driftsbygning ble satt opp.

Og utviklingen kom også til Fagerlia; stedet fikk etter hvert både Telefonsentral og Poståpneri, og en jernbanelinje i 1915 som gikk ned til Sjønstå.

Fagerli dengang

Kildehenvisning:

Publikasjoner til Sulitjelma historielag

Fagerlien 1884, dengang Søren Ingebrigt Larsen fra Rana drev bruket. Opprinnelig ble bruket grensegått i 1848 for rydningsmannen Elias Gabrielsen fra Nord-Rana.

(Bildekilde:https://www.facebook.com/SulitjelmaGruvemuseum)

1894. Etter hvert ble bygningene til rydningsbruket Fagerlien helt omsluttet av anleggene til gruveselskapet. Da røstingen startet i 1893 ble området og dalen i tillegg tilført store mengder giftig gul røyk.

(Bildekilde: https://www.facebook.com/SulitjelmaGruvemuseum)

Reinhagen gård 1914.

(Bildekilde: https://www.facebook.com/SulitjelmaGruvemuseum)

Postkort fra Fagerli ca. 1900, hvor malmen ble foredlet i gruvenes første driftsår. Nytt anlegg ble senere satt opp på Sandnes hvor foredlingen foregikk fram til gruvene ble nedlagt.

Kilde: Fotosamling Hemminghytt. Fotograf ukjent.

Frontparti av Fagerli Kraftstasjon 1914.

(Bildekilde: https://www.facebook.com/SulitjelmaGruvemuseum)

Fagerli i dag

Steinkaia fra 1891 er i ferd med å rause sammen.....

Fagerli kraftverk er avstengt på grunn av fare for at det skal kollapse....

Vinteren 2014, den nå ca. 112 år gamle steinmurene til den andre smeltehytten i Sulitjelma er innhyllet i snø etter at austavinden har blåst ifra seg. Hytta bærer preg av forfall, foredlingsutstyret inne i hytta (det som er igjen) er utsatt for vær og vind og blir ikke tatt vare på. De besøkende blir advart mot å gå inn i ruinene p.g.a. steinnedfall.

Dette er smeltehytte nr. 2 i Sulitjelma. Den første var en trehytte som ble satt i drift i 1894, men som brant ned i 1898. Hytte nr. 2 ble driftsatt ca. 1902 og var bygget av stein. Stenen til hytte nr. 2, som vi ser på bildet, ble hentet i et brudd like ovenfor. Hytta var i bruk til 1919, da kobberprisene ble så lave etter første verdenskrig at det ikke ble lønnsomt og produsere.

Gruvemusset i forgrunnen og restene av smeltehytte i bakgrunnen. Dette er smeltehytte nr. 2 i Sulitjelma. Den første var en trehytte som ble ferdigmuret i 1897-98, men som brant ned i 1894. Stenen til hytte nr. 2, som vi ser på bildet, ble hentet i et brudd like ovenfor. Hytta var i bruk til 1919, da kobberprisene ble så lave etter første verdenskrig at det ikke ble lønnsomt og produsere. Hytte nr. 3 ble bygget på Sandnes, og lå nærmere oppredningen.

Fagerli og Fagermo med Balmielva. I forgrunnen den gamle kraftstasjonsbygningen slik den står i dag.

Navnet Fagerli bringer tankene til en annen og frodigere natur enn den som gruvedriften etterlot seg. Slik som andre navn i Sulitjelma gjør det; Furulund, Grønli, Fagermo, Granhei, Furuhaugen. Den gang da austavinden ikke fikk komme til å herje på grunn av skogen..... De mange fururøttene en kan finne i området vidner om mye furuskog. De første som slo seg ned rundt Langvatnet bygde da også opp husene sine med tømmer fra den storvokste skogen ved Langvatnet. Men da verket kom ble det stort behov for tømmer og trevirke både til husbygging, brensel og i gruvene og smeltehytta. Så like over århundreskiftet var det slutt på all skogen i Sulitjelma. Og det som ikke var hogd ned tok et enorm svovelutslipp livet av. Selv om den gamle smeltehytta ble lagt ned i 1919 kom ikke skogen tilbake. For nå gikk det store geiteflokker - på det meste ca. 800 dyr - og beitet i liene. Alt dette har gjort at jordsmonnet i liene på de mange værutsatte plassene har blåst bort eller blitt vasket ut. Dette ser vi tydelig i østenden av Langvatnet i liene opp mot Raphes.

"Bestemors hygge" blomstrer i Fagerli.

Ifølge KLO 05.10.2010: Planten, som egentlig heter Gjøglerblom på norsk (Mimulus guttatus på latin) tilhører maskeblomstfamilien og ikke orkidéfamilien. Planten stammer fra Nordamerika, der den går under navnet common monkey-flower, er innført til Europa som prydplante. På noen få steder i Skandinavia er den forvillet, slik som i bekken fra Geithola.

 

I 1987 ble smeltehytta lagt med, og naturen fikk tilbake omsorgen for områdene rundt Langvatnet igjen. Og sannelig er den flink til å reparere skadene som utslippene fra gruvedriften påførte. I dag snakkes det om tilgroing, og rydding er allerede satt i gang noen steder. Men den vakre furuskogen rundt Langvatnet vil vi nok aldri få se komme tilbake. Skjønt noe furu har blitt plantet i lia ovenfor Fagerli, og de ser ut til å trives. Og villfuru har frøet seg og skyter opp i hele områdene sør for Fagerli og ovafor kirkegåden, frø som austavinden har ført med seg fra furuene som har overlevd i området opp mot Daja. Så austavinden er da god for noe....

Nyoppussede bygninger i Fagerli.

 

30. januar kommer sola tilbake på huset vårt i Fagerli. Men i hele mørketida ser vi den oppe i fjelltoppene. Og av og til sender den et "spotlight" ned på fjellsida Raphes ovenfor innerste delen av Langvatnet.  

15.03.2008. Fagerli og Fagermo og det i dag tørrlagte utløpet til Balmielva. Langvatnet er ca. 10,3 km langt etter luftlinjen. Bursi ligger der vatnet forsvinner helt bak i bildet, da har vi kommet vel halvveis nedover langs vatnet. 2008

09.06.2011. Fagerli og Fagermoen i bakgrunnen. Bildet er tatt fra sørsiden av den gamle vannverksdammen i Lomielva hvor vi finner disse gamle restene etter fordums bygning. Dette var fundamentet til Skyttarhuset oppe ved Lomielva. Banen gikk mot venstre i bildet og lå i lia opp mot Rahppes omtrent i samme høyde som standplassen her på bildet.

Vi avslutter som vi begynte; når den (austavinden) har blåst fra seg vinterstid rekker snøskavlen bak garasjen nesten opp til mønet av taket. På flatene er snøen borte. Heldigvis har kommunen innsett at om vinteren skal gatelysene stå på nattestid langs veien rundt østenden av Langvatnet, en av de verste veistrekningene i kommunen når det gjelder fokk og rokk når det blåser som verst.

Reinhagen 

I østenden av Langvatnet mellom utløpene til Balmielva og Lomielva ligger Reinhagen gård på en odde som stikker ut i Langvatnet, Reinhagodden eller Koksodden. Gården går helt tilbake til rundt 1850 da den første bofaste bebyggelsene ble reist ved østenden av Langvatnet.

Reinhagen 1914. (Kilde:Sulitjelma historielag)

Reinhagen gård og Reinhagodden eller Koksodden. I venstre øverste del av bildet skimtes den nyere delen av kirkegården. Den svarte fjellhammeren til høyre for kirkegården er Kisthammeren. 2008

Reinhagen og Reinhagodden i forgrunnen, og til høyre i bakgrunnen Sandnes med industriområdet.

 

Opprinnelig ble rydningsbruket bygd opp nærmere Balmielva og hadde navnet Fagerli. Da verket trengte plass ved Balmielva ble gården flyttet med noen av driftsbygningene til dagens plassering på odden i 1895. Historien om Fagerli og Reinhagen overlater jeg til Sulitjelma historielag å fortelle. Interessant lesning er derfor artikkelen "Historie om Fagerli - og tanker om Reinhagen" skrevet av Andreas Spjelkavik.

 

I 1994 ble restaureringen av den vernede gården fullført. Gården ble da drevet på idealisme og "hobbybasis" med bl.a. høns, noen geiter og griser. Et prisverdig tiltak som skapte liv i den gamle driftsbygningen igjen, med hanegal om morgenen. Og av og til så vi Kitty på tur med grisene oppover lia oppenfor gården.

Se bilder fra Reinhagen gård. De fleste sommerbildene ble tatt i 1996.

Du finner samme album under fanen BILDER.

 

Reinhagen gård eies i dag av RIBO, Saltdal. De skriver på hjemmesida: Fritidseiendommen Reinhagen i Sulitjelma benyttes til helgeturer for beboerne, gjerne uten ledsagere. Gården som i seg selv har en spennende historie, ligger sentralt til i Sulitjelmas fantastiske fjellverden med uendelige muligheter for alle årstider.

Kilde: Sulitjelmabanen(Thor Bjerke/Norsk jernbaneklubb).

Tekst til bildet: Skinnelegging ved Reinhagen høsten 1914. Reinhagen hørte til den eldste bebyggelsen i Sulitjelma, og lå i nærheten av Fagerli. (A.H.)

Reinhagen gård 15.03.2008.

09.06.2011. Badedammen i bekken øst for Reinhagen gård fungerer nok den dag i dag med litt opprensking.

Reinhagen Gård 18.10.2012. Her har hovedhuset fått nytt tak av stående trebord, en gammel tradisjonsrik måte å tekke tak på.

Kirkegårdene i Fagerli

04.10.2014. Den nye kirkegården i Sulitjelma. Kistehammeren til høyre.

20.05.2011. Den gamle kirkegården i Sulitjelma

20.05.2011. Minnetavle på den gamle kirkegården i Sulitjelma

20.05.2011. Minnetavle på den gamle kirkegården i Sulitjelma

 

Kilde: Spjelkavik, Wenche (creator), Sulitjelma kirke 100 år 1899-1999, Sulitjelma menighetsråd.

Boken kan leses digitalisert på Nasjonalbiblioteket

http://www.nb.no/utlevering/nb/3aa5afd3f531d8bff658255e95cbcdd1

21. oktober 1894 ble den gamle kirkegården innviet.

Fra boken tillater vi oss å gjengi:

"Den gamle kirkegården skulle bli ulykkens og epidemienes kirkegård, eller kanskje den burde karakteriseres som gruvearbeidernes og barnas kirkegård. Fram til 1821 ble det gravlagt 460 personer. I ettertid ble det foretatt 5 begravelser ved familiegravsteder, den siste i 1942."

 

Videre iflg. samme kilde fremgår det at protokoller viser at 58 prosent av de gravlagte var barn mellom 0 og 15 år. I alt ligger 270 barn gravlagt her. Et enkeltår, i 1903, ble det foretatt 26 begravelser, av disse var 20 barn, i 1914 ble 23 barn og 8 voksne gravlagt.

 

12. november 1899 ble Sulitjelma kirke innviet.

28.05.2011. Den nye kirkegården i Sulitjelma. I bakgrunnen til venstre Stordalsbekken, til høyre Kisthammarn med Granheia bakenfor.

 

14. november 1920 ble den nye kirkegården innviet. Kirkegården ble bygd nærmere Kisthammeren, til Stordalsbekken. I de senere årene er den utvidet helt bort til Kisthammeren.

20.05.2011. Inngangen til den nye kirkegården. I bakgrunnen kapellet.

20.05.2011. Inngangen til den nye kirkegården. I bakgrunnen kapellet.

HISTORISKE TILBAKEBLIKK OG KOMMENTARER FRA LESERNE:

Erling V. Ingebrigtsen har knyttet disse historiene til Fagerlia:

08.12.2010:

Etter at verket omkring 1893 ganske så primitivt begynte å brenne svovel ut av kobbermalmen med bjerkeved i "røstovnene" sine, oppe i Fagerlia, - ble skogen borte. Rovhugsten tok trærne, og den tette svovelrøken drepte alt av underskog og kratt. I tillegg kom så geitene som arbeiderne holdt som husdyr, for melkens skyld. I mine gutteår fantes de i flokker på hundrevis, de streifet omkring på egen hånd. Som gutt husker jeg dem på den gamle kirkegården, - gjerder og murer stoppet dem ikke, og det som ikke ble spist, tråkket de i stykker med sine skarpe klover. Å sammenligne dem med gresshopper var nærliggende, - de gnaget i seg alt grønt.

En inkarnert geitehater var ingeniør Trøften. Han bannet sjelden, men hans standard-utbrudd var: "Det er jo disse H- geitene!".

Så uten skog ble det nok ganske værhardt i den tidligere så lune Fagerlia.

Og navnet Geithola har nok oppstått ved at Fagerli-folk allltid fant igjen geitene sine der

inne efter at uvær hadde feiet ned fra Kong Oscar.

Geithola i 2010.

Her kan du se noen bilder av huset og drivhuset vårt i Fagerli.

 

Fagerli - stedet der austavinden blir født.

Nedenfor kan du få være med på fødselen.

Gjøglerblom (Mimulus guttatus) blomstrer fortsatt villig i en bekk i Fagerlia, til tross for at alle andre trær og planter har begynt forberedelsene til vinteren. Planten tilhører maskeblomstfamilien og stammer fra Nordamerika, der den går under navnet common monkey-flower. Planten er innført til Europa som prydplante, og noen få steder i Skandinavia er den forvillet, slik som i denne bekken en plass i Sulitjelma. (Kilde: KLO)