Sti Fjelds gruve

Vi besøker Fjelds gruve

 

HISTORISKE TILBAKEBLIKK OG KOMMENTARER FRA LESERNE:

Erling V. Ingebrigtsen har knyttet disse historiene til Fjeldsgruven:

07.10.2010:

Fjeldsgruven ligger på ca. 750m.o.h.

Gruv-Kalle skriver i sine notiser om andre personer, - jeg citerer:

"Johan Olsen Fjeld: Han var av lappeslekt og født på gården Fjeld nedenfor Hellarmo. Han hadde i flere år vært med løytnant Kjellstrøm ved dennes kartlegging av Sulitjelmaområdet. Da jeg kom til Sulis, var han tegner ved gruvekontoret. Han ga meg beskjed med det samme jeg kom at han hadde uhelbredelig lungesott. Han døde snart efter at jeg hadde kommet. Det var under hans kartlegging med Kjellstrøm at han fant Fjeldgruvan".

Citat slutt.

I boken "Gamle Sulisbilder" finnes et foto av funksjonærer på trappen til Hovedkontoret. Der sitter han, sammen med de store gutta i 1893, men han finnes ikke begravet på den gamle kirkegården. Se nedenfor.

 

Kilde: Gamle Sulisbilder.

Tekst til bildet:

På kontortrappa i Furulund i 1893:

Sittende foran: ukjent, Johan Olsen Fjeld, Fredrik Koch og ingeniør Wedholm.

Andre rekke: ingeniør Anfind Anfindsen, direktør Olaf Corneliussen og Sture P.son-Henning, sønn av konsulen.

Bak: kasserer Thelander, ukjent, ukjent, marksjeider Schûtz, distriktslege Bjerregård, de øvrige to ukjente. (I.K.)

23.10.2010: I kirkeboka for Fauske finner vi dette: Ungkar Johan Petter Olsen, fattigunderstøttet.

Landmåler og kart-tegner i Sulitjelma. Født 1863 Sjønstudal. Bopel Sjønstudal. Død   3/11 1900 av lungetuberkulose. Begr.10/11 på Fauske kirkegård. "Læge har vært tilkalt".

08.10.2010:

For et liv - Jeg tenker på at folketelling for 1900 nevner fire mann der oppe. Fire ungkarer, - i ei gissen brakke. - Ikke strøm, TV og mobilteltelefon, - og uten kokke!. Det var levekår for mennesker, det!

 

På min ungdoms jakt-turer, (det var før krigen), gikk jeg noen ganger forbi gruveinnslaget med restene efter brakka og utedassen. Det ødslige terrenget og de sure, blåsende omgivelsene ga meg alltid en viss uhygge.

 

Det var alltid om høsten, og jeg har nok ikke vært heldig med været, følte aldri trang til nærmere utforsking.

Fire ungkarer i ei gissen brakke - ikke strøm,TV og

mobiltelefon, og uten kokke.

10.10.2010:

Idag har jeg vandret med deg og ditt digitale kamera opp til "Fjelds gruva", som Gruv-Kalle sikkert ville sagt. Og fotoene, de har du all ære av! Så ser jeg på restene efter brakka og tenker: "De plankene der, - de er skåret på sagbruket nede i Granheia og fraktet med kløv eller på vinterføre helt hit opp, - dalens motsatte side".

For et monument over dyr og menneskers slit!

Om det du kaller "Fugletuva" husker jeg gamle folk si: "Jeg skaut mange ryper oppe i Tuva". Om det var jegerskrøne eller sanning vet jeg ikke, - jeg så aldri fugl der, men det hendte jeg knertet ei rype eller to i den svære skråningen under selve toppen.

Kart over området hvor vi finner Fjeldsgruven. Gruven ligger noe ned og til venstre på kartet.

Denne turen blir litt utenom de vel opptråkkede veiene og stiene som vi ellers finner rundt i Sulitjelmaområdet. Ihvertfall er det lenge siden gruvearbeidere tråkket sti til Fjeldsgruven (eller Fjeldsgruvan). Som EVI nevner ovenfor; ved folketellinga i 1900 var der 4 personer ved gruva. Så det var på denne tida de "grov" seg ca. 50 meter inn i fjellet, vel uten å finne noen drivverdig malmåre...

Fjeldsgruven ligger på ca. 750m.o.h. ved foten av Koppartoppen. For å komme opp til denne gamle gruven må vi først komme oss opp til fjells, ihvertfall opp over Hankenflåget. Under beskrivelsen for Giken leser vi:

Vel oppe på Hanken deler vegen seg; en til venstre som i første omgang går til Ny-Sulitjelma gruveområde. Vi er nå ved inngangen til Sulitjelmamassivet med de muligheter det gir. På Ny-Sulitjelma finner du de to hyttene som utgjør Ny-Sulitjelma fjellstue, ca. 5 km vei fra stedet Sulitjelma og 580 m.o.h.. Den gamle hytta nærmest veien er den siste  bygningen fra gruvedriften her oppe. Denne hytten er nedslitt og brukes lite. Ved siden ligger Sulitjelma og Omegn Turistforenings nye hytte. Dette er en moderene hytte med både innlagt vann og strøm. Området består av kuppert snaufjell, med spor av gruvedrift i nærområdet. Sommerstid går det kjørbar vei videre opp  på Tverrfjellet. Her går det løype til Sorjushytta. Dette er en del av Nordkalottruta og Nordlandsruta.

Vegen videre oppover fra Ny-Sulitjelma er ennå mere krevende både for bil og fører, men det gir oss mulighet til å komme opp i ca. 840 m.o.h. til de regulerte Storelvvatnan og foten av Tverrfjellet.

Her har vi passert Gikenelva nedenfor demningen. Ovenfor Kløfta med flåget og fugletuva ytterst på kanten ligger platået vi følger mot skaret til venstre for platået. Til høyre reiser Koppartoppen seg.

Så isteden for å krysse Gikenelva (som regel tørrlagt) og gå den bratte lia rett opp til gruva, kjører vi på denne turen videre opp mot Tverrfjellet fra Ny-Sulitjelma og helt fram til de regulerte Storelvvatnan og demningen som holder vannet på plass så det ikke styrter ned i Kløfta og det svarte gjelet under Storelvvatnan. På ettersommeren og høsten er som regel vegen blitt bar for snø her oppe i vel 800m.o.h. Men dette er en anleggsveg som helt mangler sikring på sidene, så her bør en hverken ha høydeskrekk eller en bil med dårlige bremser eller clutch.

Denne fine grasstuva - trolig fugletuve - ser innbydende ut for en sliten fjellvandrer. Men synet bedrar; rett på andre siden styrter fjellet virkelig rett ned i avgrunnen (se bildet over).

EVI: Om det du kaller "Fugletuva" husker jeg gamle folk si: "Jeg skaut mange ryper oppe i Tuva".

Om det var jegerskrøne eller sanning vet jeg ikke, - jeg så aldri fugl der, men det hendte jeg knertet ei rype eller to i den svære skråningen under selve toppen.

I øst ruver Sårjåsjåhkkå (Sorjoscohkka) i 1690m.o.h. I høyre billedkant ser vi foten av Kokedaltinden (Duolldagåptjåhkkå) 1470m.o.h.

Etter å ha krysset Gikenelva under demningen er veien kort nedover til Fjeldsgruven. Vi er her nødt til å gå på oversiden av det høye og stupbratte fjellterrenget vest for Kløfta. Men i godt vær er dette en luftig og fin tur uten altfor store utfordringer. Bare en ikke går for langt ut på stupet med mye råttent berg (se bildene) eller går inn fra siden og havner i de bratte glattskurte fjellsidene som styrter seg ned i sluktet. En ufyselig plass synes nå jeg.

Vegen opp til Koppartoppen er også kort fra dette området, men den får vi ta en annen gang det er helt klarvær så vi kan nyte utsikten.

EVI: Så ser jeg på restene efter brakka og tenker: "De plankene der, - de er skåret på sagbruket nede på Granheia og fraktet med kløv eller på vinterføre helt hit opp, - dalens motsatte side".

For et monument over dyr og menneskers slit!

"Ei gruve som er lite kjent, også lokalt, er "Fjelds gruve" oppe i Koppartopplia. Her ligger rester etter ei torvbrakke like over gruveåpningen. Gruven her er ikke murt igjen, og man kan gå ca. 50 meter inn. Fra Ny-Sulitjelma kan man tydelig se gråsteinstippen utenfor gruvegangen."

"Fra sjaktkjeften sikler det sykt over grus.

og høstblomster vogger, i høststille rus …

Men graset gror slik som der folk har holdt hus,

Sopp yngler blant bleike murer,

får feste i alle furer."

(Utdrag fra Nedlagt gruve av Kåre Odlaug)

.... og høstblomster vogger, i høststille rus....

Blåklokka blomstrer friskt og optimistisk til tross for at vi er kommet til senhøst 26.09.2010 og snøfillene fyker forbi i 820 meters høyde. 

Bli med på tur til Fjeldsgruvan.