Sti Fjellveien

Sverres side

 http://www.sverrep.com

Sjønstå og Sjønstå gård

Fjellveien Bjørnmyr gård - Sjønstå

Vi lar Fjellveimarsj-komiteen beskrive denne flotte historiske veien:

FJELLVEIMARSJEN

Turmarsj fra Bjørnmyr gård til Sjønstå

 

Den første kjente transport av malm mellom Sulitjelma og Sjønstå foregikk med ryggsekk. Vinteren 1880/81 ble de første malmtransportene med hest foretatt. Her er det kjent at folk fra Sjønstå, Tveråmo og Sjønstådalen foretok transporten.

 

Det er derimot ikke særlig kjent i hvilken forfatning den daværende veien var i. Muligens var det bare en enkel sti som ble brukt mellom gårdene i dalen, og som etter hvert nybyggerne i Sulitjelma benyttet seg av. I 1875 bodde det ea. 50 mennesker i Sulitjelma, så en kan vel derfor ane at en del trafikk gikk gjennom dalen, da både kirke og handelssted lå ute i Skjerstadfjorden. I tillegg vet vi at det var bosetting allerede i 1740-årene i Skofferdalen, og at de hadde en form for vei fra Skofferdalen til Sjønstå.

 

Etter skjerpingen og aktiviteten rundt 1880 tallet ble det forboldsvis stille med hensyn til malmfunnene i Sulitjelma. Vi vet at en ing. Bruun i 1882 hadde satt igang med å bygge en vei over Berrfjell, men dette arbeidet ble ikke fullført.

 

1 1886/87 bygde ing. Hasselbom en snavei over fjellet, og i april 1887 kjørte en med hest og slede denne strekningen for første gang.

 

1 1886/87 bygde ing. Hasselbom en snavei over fjellet, og i april 1887 kjørte en med hest og slede denne strekningen for første gang.

 

Men allerede våren 1888 ble det igangsatt bygging av en ordentlig vei over fjellet.

 

Transporten av malmen over fjellet var naturlig nok svært arbeidskrevende, og det ble ganske tidlig satt igang arbeide med alternativ transport. Linbane og jernbane ble vurdert Det ble som kjent jernbaneideen som vant, og allerede høsten 1892 ble jernbanedrift satt igang mellom Fossen Dam og Sjønstå.

 

Fjellveien var da en "saga blott" for malmtransport, men den hadde utført sin funksjon de første viktige årene for gruvedriften i Sulitjelma. Veitransport ble allikevel i noen år benyttet om vinteren fordi jerbaneutstyret ikke var godt nok.

 

Men veien ble en god gårdsvei for de gårdene som lå langs veien, og slik har den vært benyttet mer eller mindre helt til disse dager. Veien har selvfølgelig stedvis vært vedlikeholdt, spesielt mellom Tveråmo og gården Lyngås. Etter at fraflyttingen på Bjørnmyr og Øvrefjell ble gjort i 60-årene, har vedlikeholdet av Fjellveien vært minimal.

 

I vel 60 år ble veien benyttet som gårdsvei. Bruk av hestekjøretøy og senere små tohjulstraktorer, sammen med en viss form for vedlikehold, gjorde at veistandarden ble bevart. På slutten av 50- og 60-tallet ble 2 høyspentledninger satt opp gjennom Sjønstådalen. Mye av transporten til disse kraftledningene ble foretatt langs Fjellveien med store traktorer. Dette førte til at veien på mange steder ble ubotelig ødelagt. Stikkrenner ble kjørt tette, og ved siden av at vegetasjonen fikk vokse fritt, medførte dette at veien de senere årene har forfalt betraktelig.

 

Det er nu igang et enkelt dugnadsarbeide for å sinke forfallet av veien. Spesielt er arbeidet med å reparere stikkrenner og grøfter et viktig arbeide for å bevare veien. En del av vegetasjonen som er vokset opp, er forsøkt fjernet, slik at en kan foreta en normal fottur på veien.

 

Det er håp at videre vedlikehold kan fortsette uten å lage for store sår i naturen langs veien.

 

Det er i år satt opp skilter med navn på de forskjellige stedene langs veien. En enkel liten kommentar til skiltene er også hengt opp. Det er sikkert mange som sitter inne med opplysninger om Fjellveien og de enkelte stedene langs veien, som vi ber om å bli kjent med. Ta derfor kontakt med komitemedlemmene.

 

Fjellveimarsj-komiteen Folkets Hus - Sjønstå

Fjellveien

 

Andre nettsider som beskriver Fjellveien:

Salten Museum - Fjellveien

Fjellveien inntegnet på utsnitt av kart utgitt av Norges geografiske opmaaling i 1910

Tverrelva før den styrter seg med dalsiden og ut i Sjønståelva 29.07.2006.

Tverrelva i vårflom 17.05.2010. Vanligvis er den tørrlagt, slik som Sjønståelva...

11.08.1994 gjorde vi en avstikker opp Skuffedalen til Skuffedalsvatnet. Stien opp til dalen tar av fra Fjellveien ved Lyngås.

11.08.1994 Tverrelva, som renner ned fra Skuffedalsvatnet, bød på noen fine overraskelser.

Du finner mere historisk informasjon om Fjellveien i stasjonsmester Thorvald Hugaas sin artikkel Fjellveien redigert av Wenche Spjelkavik. (Kilde: websidene til Sulitjelma historielag og Stiprosjektet - se innledning)

Sjønstå

Stedet Sjønstå fikk sin store betydning da transportsystemet for malmen fra Sulitjelma ble bygd opp. 15. september 1892 ble Sulitjelmabanen fullført mellom Sjønstå og Fossen. Malmen ble da transportert fra Sulitjelma over Langvatnet i båt til Fossen, videre med jernbane mellom Fossen og Sjønstå for å så bli fraktet med båt over Øvrevatnet og Nedrevatnet, før det ble skipet ut i verden på Finneid.

 

Banen ble like etter bestemt utvidet til Hellarmo. Dette arbeidet ble fullført i august 1893. Sulitjelmabanen var ved åpningen en av verdens nordligste jernbaner.

 

I 1915 ble jernbanen ombygget til 1067 mm sporvidde og forlenget opp til Sulitjelma. I juni 1915 gikk det første kistoget fra Sandnes til Sjønstå.

 

I 1956 ble jernbanen fremført helt ned til Finneid, og Sjønstå misten sin betydning som endestasjon for Sulitjelmabanen idet aktiviteten knyttet til omlastingen ble avsluttet.

 

Stortinget besluttet å erstatte jernbanen med vei, og i juli 1972 gikk det siste toget. Tre uker senere ble veien åpnet.

 

Sjønstå stasjon var banens utgangspunkt, og ble anlagt på neset der Langvannselven renner ut i Øvrevann. Den ble banens hovedstasjon. Her ble det oppført ekspedisjonslokale, godshus, betjentbolig, lokomotivstall, med to spor og smie, svingskive, vannstasjon, vognremisse og nødvendig kaianlegg.

Kilde:Sulitjelmabanen.

Tekst til bildet: Oversiktsbilde over Sjønstå. Mens den gamle stasjonen lå ute på odden, ble "nybanens" stasjon anlagt nederst til høyre på bildet. Der kan vi også se kaien for passasjerer. Lekterne ble lastet og losset ved kaisporene ute på odden. Sjønstå gård sees ute på odden på andre siden av elveoset. (A.H.)

Kart over Sjønståområdet.

 1

 2

 3

 4

 5

 6

 7

 8

 9

10

11

12

13

14

15

16

Privat

Folkets hus

Magasin (godshus), evt bolighus

Posthus og bolighus

Skole

Losjen, som nå er revet

Lærerbolig

Deler av lauskarbrakka

Kran (en dampdrevet, og en manuelt drevet), revet

Hengebru over Sjønståelva

Lokstall med svingskive, revet

Bygningsmassen på Sjønstå.                                                                               

Sporplan for Sjønstå. Legg merke til at elva som idag heter Sjønståelva, dengang hadde navnet Langvanns-elven.

 

Kilde: Sulitjelmabanen.

Tekst til bildet: Foto av Sjønstå i 1928. Foto: A. B. Wilse, Norsk Folkemuseums samling.

SP: Legg merke til de to dampdrevne kranene som står ned mot odeden. Disse ble i sin til flyttet opp til Sulitjelma, og står den dag i dag oppmontert utenfor den gamle smeltehytta i Fagerli.

August 1988.

Kilde: Sulitjelmabanen.

Tekst til bildet: Kissiloen på Sjønstå en vinterdag etter krigen. De nærmeste fem vognene er tidligere Folldalsvogner. Foto: Arne3 Hansen (K.H.)

01.11.2009. Kissiloen på Sjønstå slik den ligger i dag.

01.11.2009. Stasjonsbygningen

01.11.2009. Del av Lauskarbrakka

01.11.2009. Bolighus               

01.11.2009. Tidligere posthus       

01.11.2009. . Folkets hus. I dag drives Folkets hus som en egen stiftelse. I sommerhelgene er kafeen åpen med bl.a. salg av den populære møsbrømlefsa. Sjønstå er et populært utfartssted, vakkert som det ligger til ved utløpet av Sjønståelva.

01.11.2009. Skolebygningen på Sjønstå.

01.11.2009. Lærerboligen på Sjønstå.    

Kilde: Sulitjelmabanen.

Tekst til bildet: Et bilde fra Sjønstå st. tatt etter 1904, da "ODIN" ble levert. Huset nederst til høyre er vognremissen (til høyre for denne igjen, utenfor bildet, lå lokomotivstallen), og bak dette ser vi et bolighus. Huset på haugen er skolebygningen. Huset nærmest, litt til venstre for midten av bildet, er butikken.

Ved ankomsten til Sjønstå stoppet toget i bakken utenfor stasjonen. Togsettet ble avbremset, hvoretter lokomotivet kjørte ned til stasjonen og inn på et sidespor. Deretter ble kisvognene sluppet ned, og så snart disse hadde passert sporet der lokomotivet stod, gikk lokomotivet ut på innkjørssporet igjen og fortsatte etter kisvognene for å skyve dem på plass. Til slutt ble passasjervognene sluppet ned til stasjonen. (K.E.)

Kilde: Sulitjelmabanen.

Tekst til bildet: Etter at det ble anskaffet flere lokomotiver i 1950 måtte lokomotivstallen på Sjønstå utvides, et arbeide som her er i gang. Ved svingskiven står de fleste av banens lokomotiver. Foto: Arne Hansen (K.H.).

01.11.2010. Brua over Sjønståelva.

"Brua over Sjønståelva er ei hengebru fra 1920. Da brua var ny hang det et skilt med ordlyden "MAKS EN HEST AD GANGEN" og siden brua nå etter et omfattende arbeid er satt tilbake til den stand den var i kan du trygt ferdes over den".

23.06.1997. St. Hans-aften på Sjønstå. Et populært og vakkert sted å samles på.

Sjønstå gård

Historien til Sjønstå gård er i sin helhet henter vi fra informasjonstavlene til STIFTELSEN SJØNSTÅ GÅRD:

Kilde Sulitjelmakalenderen 1999.

Tekst til bildet: Utsikt over Sjønstå. Legg merke til båten med kislekterne på slep.

SP: Sjønstå gård tegner seg her i bakgrunnen mot Øvervatnet. Vi ser dyrkningslandet ovafor gården på elveterassene.

SJØNSTÅ GÅRD, ET KLYNGETUN MED EI LANG HISTORIE.

SJØNSTÅ GÅRD dukket for første gang opp i kildene i et skattemanntall fra 1665. Det er ikke påvist arkeologiske funn som kan påvise tidligere bosetting her. Andor Karolius Hansen født på Sjønstå i 1894, døde ugift i 1973. Deretter ble Øvergården liggende øde og gårdsdriften på Sjønstå gikk dermed over i historien. En trehundreårig sammenhengende jordbruksperiode var slutt. I januar 2002 ble gården foreslått freda av fylkesrådet. I 2006 freda Riksantikvaren Sjønstå.

KLYNGETUN

SJØNSTÅ, ET TUN TO GÅRDER

I matrikkelen av 1666 er det oppført to oppsittere på Sjønstå, to brødre ved navn Baard Pedersøn og Guttorm Pedersøn. Så i 1776 ble gården reelt delt i to like store deler og solgt til private.

 

Bruk nr. 1 NERGÅRDEN

I 1801 fikk skipper og proprietær Cristen-Ellingsen, indre Leivset, kongelig skjøte på denne eiendommen, hans etterkommere, Joakim Håkon Andersen, indre Leivset som var gift med Amalie Normann d.y. solgte Nergården til Sulitjelma gruber i 1891. Gården var hele tiden bygslet bort til brukerne. I 1959 tok gårdsdriften slutt. I dag er Nergården i privateie og brukes til feriehus, vis derfor hensyn til dette når du ferdes på tunet.

Bruk nr. 2 Øvergården

I 1800 overtok Willum Enoksen bygslet etter sin far. Han kjøpte denne eiendommen og ble selveier. Hans etterkommerHans Johansen solgte Øvergården i 1891 til Sulitjelma Aktiebolags Gruber, men drev gården på festekontrakt for de nye eierne. Sulitjelma Aktiebolag gruber kjøpte begge brukene for å fritt kunne frakte ut malm fra Sjønstå. Øvergården eies i dag av Stiftelsen Sjønstå gård. Det er utført et omfattende restureringsarbeid på brua, og nå står husene for tur.

Sjønstå er et klyngetun. Det er totalt 22 hus på tunet. Sjønstå gård er fredet fordi den er en del av Sulitjelmagruvenes historie og samtidig representerer en tunform wsom var typisk i Nordland før 1900, men som i liten grad er bevart. Riksantikvaren anser derfor Sjønstå gård som et kulturminne det er av nasjonal interesse å bevare, både som kilde til kunnskap og forskning og som opplevelsesgivende element i miljøet.

BELIGGENHET OG LEVEMÅTE

Jorda til gården ligger i terasser oppafor tunet. Gården ble anlagt på den nederste av disse terassene. For å kunne se dette må du gå oppover stien ved Øvergården. Planene/terassene har navn som GÅRDSMOEN, ØVSTMOEN, BENKAN, TREMOEN og HAUAN som ligger øverst.

BRUA

Brua over Sjønståelva er ei hengebru fra 1920. Da brua var ny hang det et skilt med ordlyden "MAKS EN HEST AD GANGEN" og siden brua nå etter et omfattende arbeid er satt tilbake til den stand den var i kan du trygt ferdes over den.

FISKEBONDEN PÅ SJØNSTÅ

Vannveien var ferdselsåren som for de andre som levde langs Skjerstad og Saltenfjorden. Folk livnærte seg med kombinasjon jordbruk og fiske. I Skiftet etter kårkone Ingeborg Pedersdatter 1. desember 1800 finner vi blandt annet halvdelen av et åttringnaust, 700 liner, 10 kabler (taug), 2 jukser, 1 valbein, sjøbruk på Finneid: 2 seksringer, et seksringsnaust, ei kastenot, 2 sildgarn, halvparten av ei rorbu på Skrova. Videre skrives det om skyld til Bergen, noe som de fleste som drev fiskerier hadde i større eller mindre grad. Dette viser at Sjønstå ikke var noe avsidesliggende fjellgård som man kanskje skulle tro når man farer landeveien hit.

UTGITT AV STIFTELSEN SJØNSTÅ GÅRD 

Nettsider som omhandler Sjønstå gård:

Vi avslutter turen over fjellet med en bildeomvisning på stedet Sjønstå og på Sjønstå gård fra 1650-årene.

Les mer om Fjellveien og Fjellveimarsen arrangert av Fjellveimarsj-komiteen, Folkets Hus. Sjønstå. Dette er blitt en årlig fast turmars etter denne historiske fjellveien mellom Bjørnmyr gård og Sjønstå.