Sti Furuhaugen

Sverres side

 http://www.sverrep.com

Furuhaugen

Kartutsnitt fra 1905 Norges geografiske Opmaaling

I dag skal vi ta oss en tur opp til det gamle gruveområdet på Furuhaugen og videre følge stien innover til Villumelva, krysse denne over brua og gå litt til i dette vakre urørte skog- og myrterrenget.

 

Stien opp til gruvefeltet er vel den vakreste og best vedlikeholdte stien i Sulitjelmaområdet. Stien er meget godt merket med informative tavler som forteller oss litt om Furuhaugens og Sulitjelmas gruvehistorie. Terrenget opp til gruveområdet er forholdsvis bratt, men stien er tørr og fin å gå på. Et stykke oppe i lia kommer den inn på den gamle gruvevegen som gikk fra Klubben ved Langvatnet. Oppe i lia finner vi også den vakre rasteplassen og gapahuken "Halvorhuken", satt opp av Statskog Fauske, men planlagt og drevet fram av Sulitjelma-patrioten Halvor Salbakk.

 

Å komme inn i det gamle gruvefeltet er en egen opplevelse. Men i dag er det ikke mye igjen av utstyret som ble brukt under gruvedriften. Men sporene i terrenget ligger der, og noen overraskelser finnes også mht utstyr.

Turen egner seg for alle unntatt rullestolbrukere.

HA EN FIN TUR!

Vi starter turen ved Avilon og fyllingen som deler Langvatnet på tvers. Vel over den gamle brua - den begynner virkelig å bli skrøpelig nå - finner vi gruveinngangen som gikk opp til Sagmo gruve. I dag benyttes den nederste delen av gruvekomplekset av Norges Røykdykkerskole AS. Men vi bøyer av til venstre og følger veien langs vannet til vi kommer til Natursti-skiltet. Der begynner stien opp til Furuhaugen.  

SAGMO GRUVE: (avskrift fra infotavle):

Siden 1955 har dette vært inngangen til Sagmo gruve, som ligger ca. 3 km inn og opp i fjellet. Denne gruven har siden den ble åpnet i 1906 produsert ca. 1.9 mill. t malm med et kopperinnhold på ca. 1,7%. Produksjonen stanset i 1987 pga. lave gehalter. I dag benyttes en del av bergrommene til trening av røykdykkere.           

Luftfoto av gruvefeltet ved Furuhaugen, som ligger ca. 300 moh.

BERGGRUNNEN (avskrift fra infotavle):

I dette området finner vi stort sett bare rustbrun glimmerskifer, den såkalte Furulundskiferen. Denne skiferen er til dels rik på kalk, og kvartslinser på opp til 50 cm lengde, "boudinage", er vanlig. Øst for Lomivann er det gjort funn av forskjellige fossiler i en tilsvarende bergart.

Infotavle om Junkerdalen Nasjonalpark.                          Stien er vel tilrettelagt.

Ved starten på stien finner vi disse infotavlene som beskriver berggrunnen, og informasjon om Nasjonalparken.

Halvorhuken som ble planlagt og bygget av Halvor Salbakk i samarbeide med Statskog på Fauske. Her er det fint å ta en pust i bakken før en går inn i selve gruveområdet.

Trykk på oppslaget for større bilde.                                               

Sulitjelmaområdet er leverandør av store mengder elektrisk kraft.                        

Vi nærmer oss gruveområdet.

Avrenning fra gruvene og områdene inneholder høye verdier av forskjellige metaller, noe som bl.a. setter farge på mosen som vokser langs bekkene.

TRANSPORT (avskrift fra info-tavle):

Under driftsperioden fra 1890-årene fram til 1918 ble malmen sendt med taubane til Langvann, og videre med lekter på vannet til oppredningsanlegget og smeltehytta. Verket startet i 1915 arbeidet med nytt transportanlegg, men dette ble aldri fullført fordi gruvedrifta stanset.

SOLVIK-MADS (avskrift fra info-tavle):

Her ser vi tuftene av stiger- og kontorbrakka, hvor den daglige ledelsen av gruvene holdt til. I berghammeren under stigerbrakka kan vi se initialene "M.A.P. 77", -Mads Andreas Pedersen 1877, også kalt Solvik-Mads. Han var med og gjorde det første malmfunnet på Furuhaugen i 1876.

MALMFOLDER (avskrift fra info-tavle):

Malmen på Furuhaugen er mere foldet enn i de andre gruvene i Sulitjelma. Selve malmsonen er bare 1-2 m mektig, og det er først og fremst der malmen er sterkt foldet at den rikeste malmen fantes. Det er et typisk trekk ved kismalmer at man har anriking av f.eks. kopper i sterkt foldede områder.

På andre siden av veien ligger Stigerbrakka.                                                     

Kilde: Viktor Evjen, Opprøret på Langvannsisen - Arbeiderhistorie i Sulitjelma gjennom 100 år.

Tekst til bildet: Fra gruvedrifta på Furuhaugen, ca. 1907. Huset det ryker fra er stigerbrakka. Den som bodde der sist var en som var stiger i Bursi. Kontoret på andre siden av veien ble også brukt til dynamittlager mens driften pågikk på Furuhaugen. Foto: N. Helgesen.

Utsikten er like storslått i dag som i ca. 1907 da svart-hvittbildet over ble tatt. Bebyggelsen nærmest er Glastunes, så følger Furulund, Charlotta, Sandnes og helt i innerste enden av Langvatnet ligger Fagerli.

BOSETTING (avskrift fra infotavle):

På det meste bodde det ca. 200 mennesker på Furuhaugen. Alle varer ble fraktet med hest fra Langvatnet, og hesten var også mye brukt i gruva. Det var ikke butikk eller forsamlingshus, men egen skole ble oppført i 1913. De fleste av de 22 familiene var barnerike, og skolen hadde derfor to store klasser.

Vi finner mange forseg gjorte steinsatte grøfter og klopper over bekkene som krysser vegen.

STEAM-KJEL (avskrift fra info-tavle):

Litt lenger fram ligger en rusten og forlatt "steam-kjel". Dette er en ståltank som ble fylt med vann og varmet opp med kull. Dampen fra kjelen drev forskjellige maskiner i forbindelse med gruvedrifta. Det var damp fra denne kjelen som drev heisene i "Maskinsynken" og "Lassen synk".               

Steamkjelen                                                              

Vi er nå oppe i gruveområdet på Furuhaugen.

Melvatnan etter å ha passert gruveområdet.

Fururot på Furuhaugen.                           

Stien går videre fra gruveområdet mot Villumelva. Skogen blir mere uberørt av gruvedrifta.

I øst topper deler av Sulitjelmamassivet seg. Fra venstre: Stortoppen 1822moh innhyllet i skyer og delvis skjult bak Vardetoppen 1715moh, Vaknacohkka 1690moh og Otertinden 1546moh.

Kunstverk langs stien.                                                    Vi nærmer oss brua over Villumelva.

Villumelva

Uberørt av 100 års gruvedrift og nedhogging finner vi denne furua som sender ut sine røtter.

Øyestikker.

Flekkmarihånd        

(Stank)storkenebb  

Ønsker du å se alle bildene fra turen, i stor størrelse, går du til fotoalbumet under.

TAKK FOR TUREN!

Junkerdalen Nasjonalpark

Brosjyre

Kart

GENERELL INFORMASJON (avskrift fra infotavle):

 

Furuhaugen gruve var i produksjon i årene 1896-1918, og ble stengt i 1921. Det ble i disse årene tatt ut ca. 120 000 tonn malm, med en gehalt på 1,65% kobber og 17,5% svovel. Kartet viser Furuhaugen gruve med de utdrevne områdene. De gjenstående reserver er beregnet til ca. 150 000 tonn, men det er ikke økonomisk mulig å drive dette ut i dag.

 

Etter hvert som malmen ble tatt ut av gruva, ble det murt fester av stein som skulle hindre at gruva raste sammen. På enkelte steder kan vi fra dagen se noen av disse murene.

 

På grunn av intens folding i dette området består selve malmen av to soner, Jenny- og Ingeborgsonen. Jennysonen ligger mellom Furulundskifer og en overliggende amfibolitt, mens Ingeborgsonen finnes inne i Furulundskiferen