Giken kraftstasjon

I 1893 ble det bygd et nytt kraftverk på Giken. Fra en inntakskum i Gikenelva ble vannet ført ned til Olavs-stollen i et 8 tommers turbinrør. Dette gav en fallhøyde på ca. 200 m. Etter hvert som tiden har gått har anleggsrestene etter dette kraftverket blitt godt anonymisert og glemt. Også kraftstasjonen i Fagerli blir omspunnet med like stort "hemmelighold" og fortielse. Også de som er i "bransjen" og kunne ha vært pådrivere for å bevare disse minnene har vært tause.

Les mere om skjebnene til disse to kraftstasjonene nedenfor og under fanen Sulitjelma/Kulturminner.

Giken kraftstasjon i dag 

Områdekart (klikk for større kart)

Denne turen går først til huset over inntakskummen for Giken kraftstasjom. Huset ligger helt ytterst på kanten idet terrenget her styrter seg nedover mot Langvannet. Vi starter turen fra stikkveien til gruvekomplekset på Hanken, ca. halvveis mellom Ny-Sulitjelma og veikrysset (anleggsvei) Lomi/Ny-Sulitjelma. Fra Sulitjelma og hit opp til ca. 500moh går det anleggsvei, og veien opp er i seg selv en opplevelse med storslått utsikt.

På veien ned til inntakskummen passerer vi de igjenstøpte gruveåpningene til Hankabakken gruvekompleks. Her får vi et lite inntrykk av dimensjonene på litt av det som var synlig av anlegg under gruveaktiviteten oppe på Hanken. Videre ned mot Gikenelva kan vi ane en gammel vei som munner ut i brukarene til ei bru over Gikenelva. Vi har hele tiden gått på oversiden av Hankenfloget, og når vi nå følger elva nedover kommer vi til kanten og kan nyde utsikten over indre deler av Langvannet; industriområdet på Sandnes, Reinhagen, Fagerli og skog- og fjellområdene sørover.

Og her ligger dette lille huset over inntakskummen til ett av de første kraftverk som ble satt i drift i Norge. Huset er nå i ferd med å falle sammen. Vinteren 2013 forsvant ene veggen mot øst, så det er vel bare et tidsspørsmål før hele huset kollapser.

HISTORISKE TILBAKEBLIKK OG KOMMENTARER FRA LESERNE:

Utdrag fra Arbeidsfolkets saga - Erindringer fra arbeiderrørsla i Fauske og Salten" av Hans Trondsen som omhandler Giken kraftanlegg:

"l 1893 ble arbeidet med det første elektriske anlegg i Sulitjelma, påbegynt ved Gikenelva. Arbeidet med kraftanlegget begynte på forsommeren med et damanlegg over elva oppe på fjellet. der hvor elva. etter å ha passert det lange, flate dalføret forbi Hanken og Hankenbakken gruver, kastet sine vannmasser nedover de bratte styrtninger, ned til Langvatnet, med utløp i Langvatnet ved Sandnes. Stedet hvor dammen ble oppført ble kalt Djeveløen, et navn det fremdeles har. Den lille kraftstasjonen, som var beregnet til en 60 hesters turbin. ble anlagt på et platå på samme nivå som inngangen til Olavstollen.

Da den vesentligste del av kraften skulle anvendes til elektrisk drift av en luftkompressor for trykkluft, som drivkraft for borernaskinene i Olavstollen, ble kraftstasjonen og kompressorhus bygd under ett tak. Fra demningen ved Djeveløen og ned til maskinhuset, en strekning på ca. 500 meter, ble det lagt en turbinledning av støpejemsrør med en dimensjon av 8 tommer innvendig mål og en fallhøyde på omkring 200 meter.

Senhøstes, samme år, var damanlegget og rørledningen ferdig og innmonteringen av maskinene i maskinhuset i full gang. Blant annet utstyr i kompressorhuset. trengtes også en svær beholder for magasinering av trykkluften. Den svære tanken som, etter det som ble opplyst, veide omkring 8 tonn, var underveis fra Finneidet. Jernbanen mellom Sjønstå og Fossen, ved nedre ende av Langvatnet, var såpass ferdig at det gikk an å frakte så tunge gjenstander. De første dampbåter, «Tor» i Sjønståvatnet, og «Etta» på Langvatnet, var anskaffet og de første treprammer i begge vann, var bygd. Transporten av den svære tanken fra Finneidet til Sandnes foregikk derfor ganske smertefritt. Verre var det å få kolossen opp de bratte lier, til sin plass i kompressorhuset på Giken."

(Så følger en lengre beskrivelse av den krevende transporten opp til Giken)

"Ikke lengre etter var det elektriske anlegget ferdig og ledninger og lamper var installert i alle brakker på Giken da strømmen ble satt på. Befolkningen på Giken var de første i Sulitjelma som fikk elektrisk lys, og av de første i landet."

Postkort. Tekst til bildet (fra Gamle Sulitjelmabilder): Giken og Gikenfossen i bakgrunnen. (1900). Ved siden av fossen maskinhuset hvor det første lysverk i Sulitjelma var. Turbinledning i berget bak. Ovenfor brua er linbanestasjonen. Kibbene fraktet malmen fra Giken til Sandnes hvor vaskeriet var. (S.Gr.)

20.08.2011. Vi ser rørgata fra huset over inntakskummen (ovenfor den øverste fossen) gå nedover fjellsiden til venstre for øverste del av fossen, krysser elva og kommer ned på platået hvor selve maskinhuset i sin tid sto. Til høyre for den nederste fossen sto da maskinhuset hvor det første lysverk i Sulitjelma ble bygget.

Ved siden av fossen sto maskinhuset hvor det første lysverk i Sulitjelma ble bygget i 1893. Her ser vi rester av turbinrøret like før det gikk inn i maskinhuset. 

På vei mot inntakskummen passerer vi de igjenstøpte gruveinnganger på Hanken (Hankabakken)                                     

Bildene over viser huset over inntakskummen i øvre enden av rørgata. Bildet til venstre er fra august 2011, mens bildet til høyre er fra oktover 2013. Vi ser at huset er i ferd med å falle sammen. Selve rørgata nedover den stupbratte fjellsida ligger fortsatt intakt mange steder. Men huset over inntakskummen går en heller uverdig skjebne i møte. Det er uvist nårtid det ble bygget, huset har vært påbygget også en eller annen gang mens det var i drift. Men dets skjebne er nok beseglet; en kraftig vinterstorm kan når som helst fullføre rivearbeidene. Synd og stor skam!  Disse restene sammen med noe av rørgata er det eneste som står igjen av et av landets aller første kraftstasjoner.

August 2011.

Utsikt fra samme høyde som inntakskummen men fra østsiden av Gikenelva.

Det flate myrområdet ovenfor Hanken hvor Gikenelva renner rolig før den styrter seg ned mot Langvannet.

Til høyre ser vi restene av ei bru over Gikenelva før elva styrter seg ned mot Langvannet. Vi ser de oppmurte brukarene og finner skinner som har blitt brukt til spennet mellom karene.

Postkort fra Ny-Sulitjelma

04.10.2014.

04.10.2014.

For å få nok vatn til kraftstasjonen hentet en vann fra Lomi-vassdraget, fra Små-Lomi vannet, som ble regulert med to små demninger. Vannet ble ledet slik at det tok vegen ned til det flate myrområdet på nordsiden av Hankenflåget og ut i Gikenelva. Slik fikk en øket vannmengden til kraftstasjonen når det var behov. Kanskje ble dammen primært bygget for å  sikre vann til driften av gruvene på Hanken.

 

Turen til "Små-Lomi" kan en starte like ved vegkrysset Ny-Sulitjelma/Lomi et stykke mot Ny-Sulitjelma. Her finner vi Turistforeningens sin merkede sti som går videre til turisthytta oppe ved Lomivannet og videre østover langs vannet. Eller en kan kjøre noen hundre meter langs anleggsveien til Lomi og få en kortere gangvei.

 

For å lede vannet over til Gikenvassdraget kan det se ut (for en "uvitende" skribent) at en først har anlagt ei rørgate fra den nordre demningen og noen hundre meter mot Ny-Sulitjelma, før vannet selv fant vegen ned til Gikenelva. Vi kan ennå se restene etter denne rørgata der den kommer ut av dammen og damhuset. Rørgata ser ut for å ha vært laget av treplank, og hadde en diameter på ca. 60-70cm. Den første delen av rørgata følger en fint oppmurt trasse. Her finner en rester etter forråtnet treverk og jernbånd fra røret. Så kan det se ut som rørgata har fortsatt et stykke nedover i terrenget, kanskje tildekket av jord. Men foreløpig er vi litt usikre på dette.

 

Fra "Små-Lomi" vannet går det også en fjelltunnel for å lede vatnet over kanten mot Gikenelva. Denne tunnelen munner ut omtrent der vi antar at trerøret i sin tid gikk "under jorda". Nedenfor tunnelåpningen er det sprengt ei grøft som ledet vannet i riktig retning. Vi vil anta at denne tunnelen er bygget for å erstatte trerøret som vel sikkert ikke var en optimal løsning.

 

Oppe ved vannet finner vi to sterkt forfalne små hus, det ene på selve damrota som antagelig kontrollerte en stengeluke i utløpet til trerøret. Huset er kanskje 1,5x1,5m (skribenten hadde ikke målebåndet med seg), og hadde innmontert brandtmur og pipe for fyringsovn. Det andre lille huset eller skuret står over innslaget for fjelltunnelen og antagelig bygget over stengeluke til denne. Dette huset ser ut til å være av "nyere" dato enn damhuset, og støtter teorien om at det er satt opp seinere.

HISTORISKE TILBAKEBLIKK OG KOMMENTARER FRA LESERNE:

Utdrag fra Andreas Spjelkaviks artikkel "Om gruveselskapets vannkraftutbygginger" (Sulitjelma Historielag):

Vannføringen i Gikenelven var varierende, men det ble aldri anlagt reguleringsdam i elveleiet. Dette forholdet gjorde at regulariteten nok til tider hadde vært utilstrekkelig, for i 1895 ble det bygget en dam i "Små-Lomi". Derfra ble vann fra Lornielven ved hjelp av en ca. 300 m lang trerenne overført til Gikenelven, og vannforholdene for "Giken-anleggene" synes dermed â ha blitt tilfredsstillende. Vann fra Gikenelven ble flere år senere samlett i en kum nedenfor Giken. Herfra ble vannet ført i et 60 cm stålrør ned til anleggene på Sandnes som drivkraft til grovknuseriet og repetervaskeriet.

Slik kan en tenke seg at det har vært i området.

Dammen i Små-Lomi  som gav en viss vannreserve fra Lomielven til Giken.

Damhus og trerenne

Detalj fra damhuset

Du finner alle bildene fra turen i albumet over. Trykk på firkanten nederst til venstre etter at du har åpnet albumet, og du kan se bildene i fullskjermmodus. Framsyninga kontrolleres med "knappene" nederst til høyre.

 

HISTORISKE TILBAKEBLIKK OG KOMMENTARER FRA LESERNE:

Ønsker du å få vite alt om strømmens inntreden i Sulitjelma og utbygging av disse av landets første kraftverk skal du lese hele Andreas Spjelkavik sin artikkel "Om gruveselskapets vannkraftutbygginger" (Sulitjelma Historielag) som du finner her.