Litteratur

Sverres side

 http://www.sverrep.com

Litteratur som omhandler Sulitjelma,

reportasjer, radioprogram, dikt og viser, video

Det er blitt skrevet og publisert mye om Sulitjelma opp gjennom tidene. Her skal vi presentere noe av dette etter hvert som vi kommer over slikt i åpne kilder.

Litteraturliste fra kildehenvisninger på denne hjemmesiden

Bibliografi (oversikt) over skriftlig materiale om Sulitjelma finner du på Sulitjelma Historielag sin hjemmeside under

http://www.sulisavisa.no/historielag/Bibliotk/Bibliogr/index.htm

På Sulitjelma Historielag sin hjemmeside kan du og bestille noen av heftene og bøkene under http://www.sulisavisa.no/historielag/kalender/kalender.htm

Litteraturliste fra bibliotektjenesten som omhandler Sulitjelma/Sulis

Fauske bibliotek har 121 titler med litteratur om Sulitjelma. Du kan søke gjennom WEBSØK: http://websok.mikromarc.no/Mikromarc3/web/default.aspx?db=fauske-fb&unit=6463

Høgskolen i Bodø har 35 titler og er tilgjengelig i den landsomfattende Bibliotekdatabasen BIBSYS: http://ask.bibsys.no/ask/action/smpsearch?kilde=biblio:HBO&lang=n

På landsbasis finner jeg 148 titler ved søk gjennom BIBSYS. Ved å klikke på bildet får du opp denne listen i pdf-format. Eller du kan besøke BIBSYS på

http://ask.bibsys.no/ask/action/smpsearch

Digitale bøker på Nasjonalbiblioteket

 

Fra Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana www.nb.no/ har vi hentet linker til en del aktuelle bøker som ligger lagret digitalt, og som omhandler Sulitjelma i mer eller mindre grad.

 

De fleste av bøkene er  rettighetsbeskyttet og kan bare leses på nettet (se samtykke).

 

 

 

 

Tittel Muntre fjes i viltre trakter

Navn Hultmann, Cato ( creator)

Publisert no : Grøndahl Dreyer , 1998

http://www.nb.no/utlevering/nb/fe78a5f1d60fb1220cab6db73afbe09a#&struct=DIV152

Tittel Fjellfanter under polarsirkelen

Navn Hultmann, Cato ( creator)

Publisert no : Grøndahl Dreyer , 1995

http://www.nb.no/utlevering/nb/ae86e32a54e45e79a84b20cae89ea809#&struct=DIV152

Tittel Sulis ; Café Iris

Navn Skogheim, Dag ( creator)

Publisert no : Tiden , 1998

http://www.nb.no/utlevering/nb/e3a12fd686fbd9c19a7963aa75c66326

Tittel Redd tyskeren!

Navn Skogheim, Dag ( creator)

Graff, Rolf ( bjd)

Publisert no : Tiden , 1995

http://www.nb.no/utlevering/nb/95b8c1a39e99387012fc7fcc253aaad0

Tittel IL. Malm 100 år : 1893-1993

Navn Lund, Bernt Gøran ( creator)

Publisert no : [Laget] , 1993

http://www.nb.no/utlevering/nb/3e50a8c1fbb7c3f30838e9146c661934

Tittel Sulitjelma kirke 100 år 1899-1999

Navn Spjelkavik, Wenche ( creator)

Sulitjelma menighetsråd

Publisert no : [Sulitjelma menighetsråd] , 1999

http://www.nb.no/utlevering/nb/3aa5afd3f531d8bff658255e95cbcdd1

Tittel Sulitjelma musikkorps 75 år : (1924-1999) : jubileumsberetning

Navn Sulitjelma musikkorps ( creator)

Borge, Ronny

Publisert Fauske] : Korpset , 1999

http://www.nb.no/utlevering/nb/2ce26e46308d1ed8a42d0c78082cba0d

Tittel Pioner og agitator : et portrett av Helene Ugland

Navn Viken, Eyvind ( creator)

Publisert Oslo] : Falken , 1991

http://www.nb.no/utlevering/nb/6f324a09528dccd7482a400144fc11c5#&struct=DIV130

Tittel Sulitelma kis- og kobbermalmfelt

Navn Vogt, J.H.L. ( creator)

Publisert Kristiania , 1899

http://www.nb.no/utlevering/nb/7f6ae83d00b52d1c6a03b2117c774d3a

Tittel Arbeidsfolkets saga : erindringer fra arbeiderrørsla i Fauske og Salten

Navn Trondsen, Hans ( creator)

Publisert Bodø : Arbeiderbevegelsens historielag , 1991

http://www.nb.no/utlevering/nb/5565ded095ca9ff668313a5e1b236bf4

Tittel Den hvite pesten

Navn Steinslett, Kjellaug ( creator)

Publisert no : Bladkompaniet , 1998

http://www.nb.no/utlevering/nb/5b5473fd199767b7d38abb12b6257cbf#&struct=DIV244

Tittel De bygde landet : ålbygger på anlegg

Navn Kulbotten, Per H. ( creator)

Publisert no : P.H. Kulbotten , 1997

http://www.nb.no/utlevering/nb/d1f042eba66f2773582d3e3a00e14978#&struct=DIV200

Tittel Neste stasjon

Navn Hartmann, Eivind ( creator)

Mangset, Øistein

Reisegg, Øyvind

Norges statsbaner

Riksantikvaren

Publisert Oslo] : Gyldendal , 1997

http://www.nb.no/utlevering/nb/283b192adc6d9b294865f32dc1aa849c#&struct=DIV228

Tittel Ueber die Kieslagerstätten vom Typus Röros, Vigsnäs, Sulitelma in Norwegen und Rammelsberg in Deutschland

Navn Vogt, J.H.L. ( creator)

Publisert Berlin , 1894

http://www.nb.no/utlevering/nb/13b95e970989e0396832bf127b72052c

Tittel Kobberets historie i fortid og nutid og om udsigterne for fremtiden : med særligt hensyn til den norske bergverksdrift paa kobber

Navn Vogt, J.H.L. ( creator)

Publisert no : Malling , 1895

http://www.nb.no/utlevering/nb/6f787375a1f08f96c2e77d333508f8e5

Tittel Fra små kår til kongepokal

Navn Brekke, Aasmund ( creator)

Publisert no : Aa. Brekke , 1999

http://www.nb.no/utlevering/nb/5fde8d88ce885171c938d976d83a7d40#&struct=DIV292

Tittel Aarbog for 1894 og 95

Navn Reusch, Hans ( creator)

Publisert Kristiania : I Kommission hos Aschehoug , 1896

http://www.nb.no/utlevering/nb/eb7688144915311b15550f2078efbfa2

Tittel Aarbog for 1901

Navn Reusch, Hans ( creator)

Publisert no : I Kommission hos Aschehoug , 1902

http://www.nb.no/utlevering/nb/3a02851f547775a5e028e0070e61b858

Tittel Aarbog for 1905

Navn Reusch, Hans ( creator)

Publisert Kristiania : I Kommission hos Aschehoug , 1905

http://www.nb.no/utlevering/nb/2c14b30371517769b2cafa71414c2ce0

Tittel Aarbok for 1917

Navn Reusch, Hans

Publisert Kristiania : I kommission hos Aschehoug , 1917

http://www.nb.no/utlevering/nb/b36f90c5786c7f6fbf772c9c62f9e411

Tittel Langs vei og lei i Nordland : samferdsel i Nordland gjennom 3000 år

Navn Svanberg, Erling ( creator) Nordland

Publisert Bodø : Nordland fylkeskommune , 1990

http://www.nb.no/utlevering/nb/5f2e48925b3b032b2e8f10e1ca36878e

Tittel Fædrelandet : en norges-beskrivelse for landsmænd hjemme og ute

Navn Nissen, Per ( creator)

Publisert Kristiania : Aschehoug , 1914

http://www.nb.no/utlevering/nb/d47ece2d6769cd2288469ac52487fd9f

Tittel Reisehaandbog over Norge

Navn Nielsen, Yngvar ( creator)

Publisert Christiania : Cammermeyer , 1893

http://www.nb.no/utlevering/nb/932439df12dbf37a7a44da219a5fea95

Tittel Norsk Marmor

Navn Vogt, J.H.L. ( creator)

Publisert Kristiania : I Kommission hos H. Aschehoug , 1897

http://www.nb.no/utlevering/nb/f6e71900aa3889fb366cb85d00a160b9

Tittel Gaea Norvegica

Publisert , 1844

http://www.nb.no/utlevering/nb/50d41f05237f9bd240958855c831b541#&struct=DIVP219

Tittel Norske forekomster af malme, nyttige mineraler og bergarter

Navn Brøgger, W.C. ( creator)

Vogt, J.H.L.

Publisert no : Jacob Dybwads forl. , 1894

http://www.nb.no/utlevering/nb/56a116c868d256a2355e6652c262aac6

Tittel Geografi for middelskolen

Navn Arstal, Aksel ( creator)

Skattum, O. J.

Publisert Kristiania] : Aschehoug , 1919

http://www.nb.no/utlevering/nb/954871c350469c14cf0dbf65cdb8c516

Tittel Geografi for middelskolen

Navn Arstal, Aksel ( creator)

Skattum, Ole Jacob

Publisert Kristiania : Aschehoug , 1910

http://www.nb.no/utlevering/nb/2ba6dc2407601ac71c686e4e19f2dd34

Tittel Nordens sidste nomade : studier og billeder fra svensk Lapmark nord for polarkresen

Navn Kaarsberg, Hans S. ( creator)

Publisert København : Gyldendal , 1897

http://www.nb.no/utlevering/nb/cd7a782b795bb4a0a4ffea1f6b289ae2

Tittel Dunderlandsdalens Jernmalmfelt : (i Ranen, Nordlands Amt, lidt søndenfor Polarkredsen)

Publisert , 1894

http://www.nb.no/utlevering/nb/24520e96019b503371b2db09aeaa03e6

Tittel Almenfattelig Udsigt over Norges Statsforfatning : Fremstilling af Kongemagtens og Landsstyrets, Storthingets og den dømmende Myndigheds Ordning. Om Grundloven og Rigsakten, Foreningen med Sverige, Reglerne for Statsborgerrets og Stemmerets Erhvervelse og Tab, Storthingsvalg m.m. : Oversigtover Statsforvaltningen og Statens Indtægter og udgifter samt en topografisk-statistisk Indledning

Navn Færden, And. ( creator)

Publisert Kristiania : Cammermeyer , 1894

http://www.nb.no/utlevering/nb/537db5e10cde4277dcc3ab77ef7e1809

Tittel Fram fra de hundrede mile : nordnorsk litteratur fra 1945 til 1992 : tendenser, temaer, portretter, tekster og bibliografi

Navn Stenstad, Finn ( creator)

Publisert Oslo : Universitetsforlaget , 1992

http://www.nb.no/utlevering/nb/e3cd2a02b8bc8bae3ab0b339908fcba8

Tittel Samiske beretninger

Navn Qvigstad, Just

Pollan, Brita ( edt)

Valkepää, Nils-Åslat ( bjd)

Publisert no : Aschehoug , 1997

http://www.nb.no/utlevering/nb/f18bc64dc379705458217a36015d0117#&struct=DIV584

Tittel Samefolket i historien

Navn Lorenz, Einhart ( creator)

Publisert Oslo : Pax , 1991

http://www.nb.no/utlevering/nb/4e3abe47403ec2fe985205c96dad9b01#&struct=DIV124

Tittel Den Store dialektboka

Navn Jahr, Ernst Håkon

Publisert Oslo : Novus , 1990

http://www.nb.no/utlevering/nb/049e291d22ca3a12ac8cea68b4b4e52f

Tittel Noveller i samling

Navn Sande, Jakob ( creator)

Kittang, Atle

Publisert no : Gyldendal , 1999

http://www.nb.no/utlevering/nb/c54d29408670f05c8c841452cf6622d3

Tittel På klassekampens grunn (1900-1920)

Navn Bjørnson, Øyvind ( creator)

Publisert , 1990

http://www.nb.no/utlevering/nb/e3a12fd686fbd9c19a7963aa75c66326

Tittel Martin Tranmæl og radikaliseringen av norsk arbeiderbevegelse 1906-1918

Navn Bjørgum, Jorunn ( creator)

Publisert no : Det historisk-filosofiske fakultet, Universitetet i Oslo , 1998

http://www.nb.no/utlevering/nb/8685f0778f03283d02f123ae78fdc59f#&struct=DIV710

Tittel Den nødvendige ulydigheten

Navn Persen, Åsne Berre ( creator)

Johansen, Jørgen

1956-

Publisert no : FMK , 1998

http://www.nb.no/utlevering/nb/0254111c2c774ebaa6296959eb753f2c#&struct=DIV260

Reportasjer og radioprogram 

Nedenfor finner dere linker til reportasjer og radioprogram produsert av NRK. Dato oppgitt er dato for publikasjon. Kilde er Nasjonalbibliotekets digitale arkiv (Multimedia fra Nasjonalbiblioteket).

1936.04.27: Skolekringkasting. Fra Sulitjelma - Bodø. Sulitjelma gruber. Ved skolebestyrer Skaalvold.

http://www.nb.no/utlevering/nb/6b2bbc5ab2902a751d4853a16673d9c8

1939.03.26: Aktuelt. Intervju om Sulitjelmabanen. 

http://www.nb.no/utlevering/nb/a6b7f28c5a2d0724395957e36da87d21

1946.07.10: Fra strandsted til jernverksby. Mo i Rana

http://www.nb.no/utlevering/nb/e71127db00388e23ca927d59ae6bfa2a

1978.11.08: Flyktningetrafikken i nord. II. Frå flammar og fangenskap. Ved Ragnar Ulstein.

http://www.nb.no/utlevering/nb/7b28547db1d48ad78160ba3248faa3cd

1981.05.01: Gruvearbeider Ingvald Holmen, 76 år, minnes fra Valnesfjord,Sulis og Rana - 1.mai.

http://www.nb.no/utlevering/nb/d8d65778c941b2601c08d9a43ce4486b

1981.10.30: "Dømt til døden blir den som hjelper". Skiløperne fra Jakobsbakken i Sulitjelma som ble grenseloser.

http://www.nb.no/utlevering/nb/b27ae1cc2afb29714a0586f0d8e1dc2d

1982.12.22: Ekko. Reportasje fra Sulitjelma - stedet som ikke vil dø.

http://www.nb.no/utlevering/nb/2cd7048e975e7c79695a5905753749fb

1984.06.12: Samfunnsstreif. Vil Sulitjelma overleve?

http://www.nb.no/utlevering/nb/a621f66b678d44babb28e4f56ba6ddbb

1991.06.28: Gruvedriften i Sulitjelma er over. Dagsnytt 1630 (feil i opptaket).

http://www.nb.no/utlevering/nb/239aef85739396676c8e30ae8eb04778

Video

http://www.youtube.com/ finnes utallige videosnutter fra Sulitjelma og fjellområdene. Søk på f.eks. Sulitjelma, Sulis, Sulitelma osv. Nedenfor har vi valgt ut de mest interessante videoene.

Den første videoen nedenfor - Popular Sulitjelma Video - en videosamling, inneholder 89 forskjellige videoer fra Sulitjelma, gamle og nyere opptak, mye forskjellig. Klikk på bildet under og du linkes til samlingen på YouTube.

POPULAR SULITJELMA VIDEOS

Publisert 21. apr. 2012 av TheNorthlandViking

SULITJELMA BERGVERK A/S (1991).

Uploaded by TheNorthlandViking on Apr 7, 2012

Produksjonsavdelingene ved Sulitjelma Bergverk A/S

Sommeren 1991. Siste driftsåret. 

 

La Sulitjelma Leve!

Uploaded by TheNorthlandViking on Apr 4, 2012

Dokumentar (1985) -VHS Copy.

SULITJELMA - et lokalsamfunn på billigsalg?

Lastet opp av TheNorthlandViking 26. mars 2012

Dokumentar. VHS Copy.

Veg Til Sulitjelma (Ny-Opplastning).

Publisert 21. apr. 2012 av TheNorthlandViking

Dette er en film laget av Statens Vegvesen som viser arbeidet med å lage veien til Sulitjelma sommeren 1972. I løpet av 3 hektiske uker sommeren 1972 ble jernbaneforbindelsen som knyttet Sulitjelma til omverdenen revet og en kjørbar vei ble laget der jernbanesporet gikk. Veien sto helt ferdig i 1975, og ble en vei av riksveistandard. VHS Ripp. Dette er en opplastning av noe bedre kvalitet enn den forrige jeg hadde på youtube. Denne versjonen er i sin helhet, og ikke delt i deler som den andre. De gamle filmene vil bli slettet!

Sulitjelma (Sangen om Sulitjelma-fjellene).

Uploaded by 5tr34m3r on Apr 15, 2010

Sulitjelma, Sulis, Mary Hugaas og Sulitjelma Sanggruppe - Sangen Om Sulitjelmafjellene

Gamle bilder fra Sulitjelma.

Uploaded by Weldy68 on Jan 13, 2011

Dette er unike bilder fra gamle Sulitjelma og Finneid.

Filmen viser ferden til Sulitjelma, fra Finneid over nedrevann og øvrevann til Sjønstå, togturen videre til Sulitjelma. Filmen viser videre Sulitjelma Coop's forretninger, som ut ifra tekst-plakaten på filmen, da var Nord-Norges største kooperative forening med diverse spesial-avdelinger.

Sort/hvit film u/ lyd, produsert ca 1920-1930

Norsk Filmavis i 1950.

Uploaded by Weldy68 on Nov 7, 2011

Bilder fra Norsk Filmavis i 1950. Filmen viser Sulitjelma og Jakobsbakken Gruvesamfunn samt transporten av malm fra Sulitjelma, videre til Sjønstå og så til utskipningen på Finneid.

Fra Finneid til Sjønstå i 1950.

Uploaded by Weldy68 on Jul 28, 2010

Filmen viser hvordan transport av folk og gods mellom Finneid og Sjønstå foregikk. Et historisk dypdykk fra Nordmennenes egen historie.

Transport fra Finneid Til Sulitjelma på 1950 tallet. Del 1.

Uploaded by Weldy68 on Feb 4, 2012

Unik fargefilm som viser transporten av mennesker og gods fra Finneid og opp til Sulitjelma vinterstid, på 1950 tallet. Filmen er dessverre uten lyd, og til tider av noe dårlig kvalitet. Transporten på denne årstiden var uten tvil utfordrende. Med tykk fjord-is i vikene kom ikke båtene seg til kai, og alternativ transport fra iskanten og inn til land på Sjønstå var nødvendig. Filmen viser videre transporten med tog fra Sjønstå og videre opp til Sulis. Vi ser båtene ''Nygutten'', ''Sulitjelma 3'' og ''Sulitjelma 5'' som gikk i rute på øvrevann og nedrevann. Nygutten var for øvrig den eneste treskøyten som gikk i rute, de andre var stålbåter. Vi får også et glimt av transport opp til gruvesamfunnene Jakobsbakken og Sagmo. Noen scener er tatt inne i gruvene og viser driften der, om det er fra Jakobsbakken eller Sagmo vet jeg ikke. Filmen er delt i 2 deler, p.g.a lengde. Dette er et historisk dypdykk i hvordan forholdene var på den tiden!

Transport fra Finneid Til Sulitjelma på 1950 tallet. Del 2.

Uploaded by Weldy68 on Feb 4, 2012

Unik fargefilm som viser transporten av mennesker og gods fra Finneid og opp til Sulitjelma vinterstid, på 1950 tallet. Filmen er dessverre uten lyd, og til tider av noe dårlig kvalitet. Transporten på denne årstiden var uten tvil utfordrende. Med tykk fjord-is i vikene kom ikke båtene seg til kai, og alternativ transport fra iskanten og inn til land på Sjønstå var nødvendig. Filmen viser videre transporten med tog fra Sjønstå og videre opp til Sulis. Vi ser båtene ''Nygutten'', ''Sulitjelma 3'' og ''Sulitjelma 5'' som gikk i rute på øvrevann og nedrevann. Nygutten var for øvrig den eneste treskøyten som gikk i rute, de andre var stålbåter. Vi får også et glimt av transport opp til gruvesamfunnene Jakobsbakken og Sagmo. Noen scener er tatt inne i gruvene og viser driften der, om det er fra Jakobsbakken eller Sagmo vet jeg ikke. Filmen er delt i 2 deler, p.g.a lengde. Dette er et historisk dypdykk i hvordan forholdene var på den tiden!

Åpningen Av Sulitjelmabanen 1958. Del 1.

Uploaded by Weldy68 on Jan 18, 2012

Utdrag av en unik fargefilm som viser åpningssermonien på Finneid i 1958. Filmen er uten lyd og er trolig en amatørfilm, filmen har til tider noe dårlig kvalitet. Filmen viser at Kong Olav V ankommer Finneid i bil. Videre ser vi en del av sermonien med bl.a taler fra kongen, ordfører og direktør. Kongevognen kjører fra finneid og opp mot Sulitjelma.

Åpningen Av Sulitjelmabanen 1958. Del 2.

Uploaded by Weldy68 on Jan 21, 2012

Utdrag av en unik fargefilm fra 1958. Filmen er uten lyd og er trolig en amatørfilm, filmen har til tider noe dårlig kvalitet. Filmen viser når Kong Olav V ankommer Sulitjelma i kongevognen, videre ser vi at Kong Olav V hilser til Sulitjelmas befolkning som har møtt opp i forbindelse med åpningen.

Sulitjelma Magasinet TV2 13.11.2010.

Uploaded by plmmovie on Nov 13, 2010

TV2 på besøk i Sulitjelma.

Innslaget er i hovedsak viet planene om å gjøre deler av Sulishistorien til spillefilm. Nils Gaup er intervjuet i forbindelse med filmen Arbeiderkamp. Filmteamet har også gjort opptak i besøksgruva og snakket med Per Gunnar Skåtum. 

Oppstart og kjøring av Levahn gruvelokomotiv.

Uploaded by Firogseksti on Feb 26, 2012

Februar 2012; Oppstart og kjøring av Levahn gruvelokomotiv, 3 tonn, produsert 1967, prodnr 365.

Gamle Bilder Fra Finneid og Sjønstå. 

Uploaded by Weldy68 on Jan 17, 2012

Dette er en sort/hvit film som viser en båtferd fra Finneid til Sjønstå.

Filmen er uten lyd, årstallet er ukjent, likeså er personene på filmen. Først på filmen ser vi gamle Finneid Bru, så dateringen på filmen må være fra før 1940.

Kiting 17.02.2010 Langvannet, Sulitjelma (HD).

Uploaded by Frezzaldo84 on Mar 30, 2010

Kite: Cabrinha Switchblade 2 12m2. This film is shot with Go Pro HD HERO helmet camera.

Mountain biking Sulitjelma Daja-Fagerli (HD).

Uploaded by Frezzaldo84 on Jun 18, 2010

Started in Daja and ended up in Fagerli.

Homepage: www.frezz-files.com

Mountain biking Sulitjelma Jakobsbakken-Fagerli (HD).

Uploaded by Frezzaldo84 on Jul 16, 2010

Started at Jakobsbakken in Sulitjelma, Norway and ended up in Fagerli.

Homepage: frezz-files.com

Mountaintop Rahppes Sulitjelma (HD).

Uploaded by Frezzaldo84 on Nov 6, 2010

From one of the mountaintops in Rahppes, Sulitjelma, Norway,

This video was filmed 3/11-2010.

Sulitjelma fjellandsby (HD).

Uploaded by MrSuliskongen on Mar 28, 2011

Dikt og viser

Sangen om Sulitjelma-fjellene

Mary Hugaas (1951)

I radioprogramopptaket "1984.06.12: Samfunnsstreif. Vil Sulitjelma overleve?" kan du høre

Sulitjelma Sanggruppe fremføre deler av denne sangen eller hyllesten til Sulitjelma-fjellene.

Hele fremførelsen til sanggruppen finner du ovenfor under VIDEO)

27.11.2010. "... mektig i kveldssolens glans."

Høyt over dalen fjellene lå,

mektig i kveldssolens glans.

Helt blendet av skjønnhet jeg sto og så

det vakreste av alt som fanns.

Refr.:

Sulitjelma-fjellene de ligger

som et eventyrland i dryss av sne.

Høye topper står nå der og pigger

mot det ukjente som vi ei kan se.

Månen den kaster sitt eventyrskjær.

Stjernene tindrer så nær.

Sulitjelma-fjellene de ligger

som et eventyrland i dryss av sne.

En ny Vise om Sulitjelma

  Jeg satt og drømte en vinterdag

  og skuet mot fjellenes prakt.

  Da så jeg et rike av sitt eget slag

  kledd i sin vinterdrakt.

  Refr.:

  Sulitjelma-fjellene de ligger

  som et eventyrland i dryss av sne.

  Høye topper står nå der og pigger

  mot det ukjente som vi ei kan se.

  Månen den kaster sitt eventyrskjær.

  Stjernene tindrer så nær.

  Sulitjelma-fjellene de ligger

som et eventyrland i dryss av sne.

Sulisvise I

Ved Sulitjelma gruber man skulde gjøre streik,

skjønt det var nok saa mange, man alligevel for veik.

Naar frøken Ugland talte, de havde mod i bryst,

men da hun saa blev jaget, saa blev det atter tyst.

Fra boka "Rallarviser", samlet av Hanna Lund

(Digitalisert og tilrettelagt for internett av Kjell L. Olsen)

Helene Ugland var en av arbeiderbevegelsens agitatorer og den eneste som klarte å holde et agitasjonsmøte i Sulitjelma, før fagbevegelsen ble etablert. Denne visa handler om hennes tur til Sulitjelma i 1898. Etter et udatert skillingstrykk fra Aktietrykkeriet i Trondhjem.

Melodi er ikke oppgitt på trykket.

Gjengitt i boka "to skilling for en sang. Folkelige viser i Nord-Norge", av Torunn Eriksen.

Universitetsforlaget 1980.

En arbeidsflok der tæller i flere hundreder

har jo, som enhver anden, sin frihed noksaa kjær.

Vi mere dagløn fordrer og mindre arbeidstid,

for det at gjennomføre er Ugland kommet hid.

Fra Hanken ned til Gigen, ogsaa til Furulund

den store nyhed spredtes i hast fra mund til mund:

en socialistisk kvinde der tale vil vor sag,

det gjælder kun at tage med værket rigtig tag.

Fra barake til barake en liste gik afsted

at tegne hver en vovhals, som vilde være med,

endel jo tænkte efter: vi vogte os vel bør,

vi kunde blive kattet, saa galt har jo hendt før.

Af broderfolkets sønner en mængde kattet blev

fordi de sine navne paa frihedslisten skrev.

Det hedte at de supet og maatte jages bort,

men drukkenskab paa værket man hader ei saa stort.

Bolagets funktionærer de tænkte nu som saa:

vi frøken Ugland fanger, thi dette ei maa gaa,

som vagt paa Jakobsbakken Lars spillemand kan staa,

en ladet bjørnerifle han med sig og kan faa.

Ved Grøndlid blev som vagtpost kapteinen stillet ud,

til de herrer ingeniører han skulde sende bud.

Med tro sit kald han røgted, han frygted jo for kat,

derfor med Argusøine han spedied dag og nat.

Men frøken Ugland trodsed de paabud som hun fik,

til Sulitjelma gruber den lange vei hun gik,

igjennom skov og elve hun maatte vade frem,

hun vidste at de vagtposter jo var nok saa slem.

Hav tak I ingeniører, kapteiner, spillemænd,

thi socialismens fører ei mer er i vor grænd;

thi den slags militære paa værket nu ei bo,

saa vist for socialismen I være faar i ro.

Tilsidst saa hør arbeider, drik kun dit brændevin,

hvad kan det skade værket du lever som et svin,

bolagets funktionærer generer du jo ei,

du er i din barakke, did gaa ei deres vei.

Og om saa galt skuld' hende du kom i deres vei,

saa løft da kun paa hatten, vær derfor ikke lei;

det brændevin du drikker, det har du selv betalt,

men naar du tænker efter saa er det jo forgalt.

Jeg minnes så vel da fra hjemmet jeg drog,

jeg skulde til Sulis og fråga om knog.

En kompis jeg hadde, en kar som var grei,

og begge så la vi i vei.

 

Jeg selv heter Kalle, du kjenner mig nok,

og flickor mig elsker, ja alle i flokk.

Min kompis het Sundberg, han var stor og svær,

i flickor var han også kjær.

 

Og var vi så heldig vi slapp inn i hus,

så måtte vi fekte om mat og om snus.

For penger det hadde ei nogen av oss,

Ja, blakke vi vare, forstås.

 

Apostlenes hester det brukte vi to,

Gud trøste oss begge hvor vi slet vår sko.

Og sårbente blev vi, ja det riktig svært,

så sårbent jeg aldri har vært.

 

Jeg haltet, jeg hinket, det var ikke greit,

Jeg gikk slik jeg syntes til sist det var leit.

Ja føttene smertet så mye at jeg

tok skoene av i en fei.

 

Men Sundberg han lo og han travede på.

Han sade: Det skal du, min gossa, forstå,

at Sundberg, din kompis, er renhårig bus

når bare han får mat og snus.

 

Men Sundberg han lo og han travede på.

Han sade: Det skal du, min gossa, forstå,

at Sundberg, din kompis, er renhårig bus

når bare han får mat og snus.

 

Vi reiste til Hanken, for der fikk vi knog,

og glade vi begge til gruvbyen drog.

Minerare var vi båd' Sundberg og jeg,

men han var nok bedre enn mig.

 

Nu står vi i synken og knaller og slår

med feisel på bor som i gråberget går.

Vi liker oss godt og vi synger en sang,

og tiden den faller ei lang.

 

Nu tjener vi penger og lønning vi får;

men pengene kommer og pengene går.

For synes vi dagene bliver for sur,

Til Bodø vi tar oss en tur.

 

Vi kjøper oss skotøi og fineste klær,

så fine som herremenn vi lever der.

Med flickor og vine vi har det så flott

til pengene våre har gått.

 

Hanna Lund

Hun sagde: hør arbeider, det har jo ingen nød,

de rige folk i landet skal nok faa skaffe brød.

For fire kroner dagen I slipper mer at gaa;

snart skal det blive paalæg, I sikkert det skal faa.

Havebydikt fra Sulitjelma

Denne nidvisa fra Glastunes sto på trykk i Nordlands Fremtid i 1927. Hvem som har skrevet den er ikke

sikkert, visa er undertegnet H.

(Digitalisert av Kjell L. Olsen)

O Glastunes den skjønne haveby, fallera

den bygget var til arbeidernes ly, fallera.

At bo med sine hustruer og børn, fallera,

og hvile seg efter sit arbeidstøm, fallera.

Men haven som projekteret blev, fallera,

til fryd og hygge efter arbeides' stræv, fallera.

Det blev nu aldrig paabegynt paa stann, fallera,

langtmindre færdigbygget efter sin plan, fallera.

Isteden kom her stigerfruer to, fallera,

blev anvist blant arbeiderne at bo, fallera.

Men nogen haveblomster var de ei, fallera,

de tror at alle for dem skal gaa av vei, fallera.

Den ene er sigøyner hei aa haa, fallera,

den andre er fra byen Piteaa, fallera.

De praler av sin rikdom og sin stas, fallera,

der ingen er saa ypperlig som os, fallera.

Men venskapen til dem som de bor, fallera,

i lag med, den er slettes ikke stor, fallera.

Det kan ei heller ventes andet ak, fallera,

naar patrisier og plebeier bor i samme brak, fallera.

Sigøyneren hun staar, den lange dag, fallera,

og banker under loftet med en stav, fallera.

Hun taa'er ingen støi der ovenfra, fallera,

men merker efter staven vises bra, fallera.

Fru Piteaa hun i sit fønster bor, fallera,

og ivrig opmuntrer sine sønner tre, fallera.

Slaa ned hver lillejente som ni ser, fallera,

det er dog vi som raader grunden her, fallera.

Tilslut saa vil man raade verkets kloke direktør,

at flytte patrisierne hvor patrisier er før.

Eller ogsaa til Robinsons øde ø, fallera,

saa plebeierne i ro kan her faa bo, fallera.

H.

Nedlagt gruve

Av Kåre Odlaug

(Trykket i Arbeidsmanden)

Det kjemmer en vind gjennom fjellskogens pels.

Det flommer av sol over rustrøde rels,

en lealaus bane glemt bort langt til fjells,

som hjul ikke mer skal slite

for alt hva jeg våger å vite.

Og rester av redskap så håpløst forstøtt,

så aldri-mer bøtt.

Men kvitglimt av kvarts mellom blåsvart og rødt

der bergvelten prøver å ruve

ved nedlagt Anna gruve.

Fra sjaktkjeften sikler det sykt over grus.

Men graset gror slik som der folk har holdt hus,

og høstblomster vogger, i høststille rus …

Sopp yngler blant bleike murer,

får feste i alle furer.

Surt svir det i nasen av steinstøv og 'mit

der krumbøyd du tramper. Hva førte deg hit,

du vandrende rallar? Så prøv da et slit!

Du svetter nok litt under huve

i nysprengte Anna gruve.

Det haster med driften i synk og i ort.

Det haster med dagsing og mer med akkort,

med strossing og fordring og tralletransport,

med gråfjell 'pun heng og stuve.

Her knoges i Anna gruve.

Og det er før boremaskinenes tid.

De klingende feisler markerer din flid,

der borstålet denges i berg uten grid.

Det klinger i hule haller

til skuddene døve, faller.

Og gruva, ja gruva ble god likevel

når vinteren vokste i landet en kveld,

når Saulo, en rykende skorstein i fjell,

red rak gjennom snøstorm-kavet

som tidvis alt syn begravet.

Og kokka hu svor for en iskald komfyr,

som fyltes så festlig av snøkov og yr.

Det drev gjennom hele brakka.

Du satt der og frøs i jakka.

Det puster en hete i iskalde kveld:

Et vikende bleik-rødt glir fjernt over fjell,

så grenseløst varmt og så kaldt likevel

i seine og skjøre vårer

som stilt inn i fjellet bårer.

Men inne er livet så jordisk og nært.

Poteter og flesk dufter velkjent og kjært.

Ta til deg og ét, gutt, så sant du har lært!

Og enda flere gleder lokker

på ungbus og blide kokker.

Du trekker på årene, krøkes vel litt,

da sender du lønning, så kona har sitt.

Så finner du køykanten, - skiftet var stridt.

For deg ble ei trufast snadde

det likeste verden hadde.

Her hastet med æresoppreisning iblant

for kniv-vante herrer, når bus-blodet brant,

og nervene kunne vel òg stå på kant

hos slitne, forvåkte karer

ved smaken av søte varer.

Men tiest rår muntrere stemning i lag

hos gutter som mestrer sitt farlige fag.

De retter seg, stolt, fra sin beksvarte dag

og ser mot en tid som skal komme.

De kjemper for den, gjør somme.

Men ryker de uklar med stiger og bas,

så synger de ut. Det blir avskjedskalas.

Sen svängde man hatt eller huve

och lämnade Anna gruve . . .

Ja, verden fikk helsa, og prisene falt,

og bunter og sekker ble snørt overalt.

Og stålet i smia ble lunkent, og kaldt.

Og hengen lar blokker falle

i orter, forlatt av alle.

Se lilthuset luter så nordavindsslått

som seilte et skip gjennom brenning og brått.

Slik seiler det år til ende,

men stuper til sist, kan hende . . .

Med blankslitte burker i sol-stille vær

går fjellfolk til Mavas, Der finner de bær.

Men fanten som drøyde blant steinene her,

han hørte, fra kjerr og tuve

sangen om Anna gruve -

Kåre Odlaug

Sulisvise II

Fra boka "Rallarviser", samlet av Hanna Lund

(Digitalisert og tilrettelagt for internett av Kjell L. Olsen)

Undskyld mig, kamerater, jeg synge vil en sang,

den handler om en grube langt op i Norges land

om hvilken ryktet går så stort:

den største bergsdrift på vår ort,

den er et mesterverk jo, av sluskehender gjort.

Og denne store grube, som så omtalet er,

det er jo Sulitjelma bekjente navn den bær'.

Jeg hørte også tale om

langt innen jeg til Sulis kom

alt om de strenge herrer som bor i Furulund.

Alt ifra søndre Norge jeg hit på loffen gikk,

og ganske trett av reisen jeg Sulis øine fikk.

Da på kontoret ganske straks,

men svaret lød vel lite barskt:

Ja, I skal op på Hanken, der fins det arbeidsplass.

Vi skulde da påskrive kontrakten næste dag

og lovet å innsette bestemte klokkeslag.

Man viste oss til et hotell,

et ganske flott turisthotell

som kalles Fryseriet og gjør sitt navn fortjent.

Ved næste morgenrøde, så steg jeg tidlig op,

jeg følte mig så brudden og øm uti min kropp.

De dette nu vel vet forut,

for sengen den var ikke myk;

på gulvet den tillagdes og intet bolster brukt.

Vi ginge op for bakken og kom til Hanken frem

og treffer der en stiger, en riktig jegermann.

Han på oss lite mistenkt så,

dog skulde vi en drift her få.

Når morgendagen oprant, da skulde vi gå på.

Vi går da op i gruben og driften skue får,

i følge med vår stiger vi gjennem stullen går.

Men driften, den var ikke fin,

for den så ut som bare hin.

Vi fikk det og erfare, da lønningsdagen kom.

Dog syntes jeg, jeg skulde forsøke enn en gang

om ei det kunde lykkes oturen vende om.

Men det blev bare akkurat,

det rakte just såvidt til mat,

og intet blev tilovers, da lønningsdagen kom.

Ti så er det tillaget for arbeidsfolket her:

de får knapt se en øre, så lang som vinter'n er,

og blir i måneden det skoft,

så har vår direktør oss lovt

en krones mulkt å trekke, og så kreditten stopp.

Og man må derfor "knoga" for hver en dag som går,

forsøke sig å klare, så proviant man får,

for ellers fins dampkjøkken her

til hvilket maven ei sig glæ'r.

Der får man vatten suppe samt margarin og brød.

Iblandt så har vi kokker som vil så absolutt,

de vil sig fast forlove, og det foruten prut.

Men da er stiger' n ikke sen,

og op på sine skjeve ben

nedjage bakfor Hanke-stull vår venn så god som gull.

Et råd jeg derfor giver til hver en kokke skjønn,

at De skal aldri lytte for snart til guttens bønn.

Det utfor bakken bær da straks,

I ei engang får se tilbaks

alt til den lille vennen som er så god og skjønn.

Ti så er loven stiftet: I verkets boningshus

der får ei flikkar finnes som lever sus og dus.

På døren står plakat så lang

som oss forbyr så my' og mangt

og å for ille fare med verkets møblemang.

Så må da ei forglemmes de stigere her er,

ti det er lumske gubber, som ei har folket kjær.

De greier allting så forvisst

at vi får ingenting til sist

for våres svett og møie som vi har nedlagt her.

Når lønningsdagen kommer, og vi går inn til dem,

de står med lønningsboken i sine fingre fem.

De sier ofte til oss så:

De "genast" ut herfra kan gå,

De skulder på butikken, har ingenting å få.

Det hender og imellem, ja altfor mangen gang,

at man kan få en "kisse" utav vår stiger vrang.

Da tar man ransel'n på sin rygg

og vandrer så fornøid og trygg

nedover Langevatnet fornøielig og glad.

Og dette var tilfelle med mig også en gang,

og uti den anledning jeg skriver denne sang.

Fra Sulis' kakelakker

samt veggelus og lopper

alt over Saltenfjorden jeg styrede min ferd.

Jeg haver nu omtalt hur' det i Sulis er,

om visen ei er riktig jeg om undskyldning ber.

Men uti Bodø store sta',

der kan man trives ganske bra,

der står en seng og venter alt på vår "Kalle A".

Adjø, I Sulis' daler, adjø, I Sulis' fjell,

adjø, min lille kjærest, la se at du er snild

og ikke sorgen tar så hardt

om vi ei treffes kan så snart.

Det skader ei ombytning innunder sengefeld.

 

Hanna Lund

Kilde: Det Sulitjelma som var.

Av Helge Stifjell

Naturen

Skogkledte lier og fjell, vakre lunder og heier.

Underfulle fossefall og bratte elveleier.

Langvann kilderent, ørret vaker og sjøfugl letter.

I skogen kvitrer småfugl, reven lurer, haren spretter,

Tiur og orrfugl leker med strålende fjærdrakt.

Jetteskjønn heggduft, bjerk og furu står i sin prakt,

Et paradis for jakt og fiske, same og rein,

Litt etter litt trues idyllen av glansfulle stein

Mons Petter som fant dem på sin vandring

Ante kanskje tider med stor forandring

Kamp for ordnede forhold

Snart så svensken konsul Persson - Mons Petters funn.

Uten nølen ordnet han med rett til skjerp og grunn.

Livet tok da brått til - med anlegg og gruver i drift

Innen få år var Sulisverket en stor bedrift,

Tross slitet, dårlige brakker og lang dag, folk fant frem.

Jobb fikk de og mange håpet på varige hjem,

En gruveby tok form, - arbeidslivet fikk avtale.

Levelig ble det om enn skralt med det sosiale,

Mange fremmet trivsel gjennom lag, sang og musikk.

Aldri ble disse påskjønnet - knapt en takk de fikk

Tekst: Hestetransport var alfa og omega i gamle Sulitjelma med et stort antall hester på stallene. Fra Fagerli rundt århundreskiftet. Fagermo skimtes i bakgrunnen til høyre.

Kilde: Det Sulitjelma som var.

Tekst Linbanestasjonen på Jakobsbakken med heishuset.

Sulitjelmaminner

Livsgrunnlaget trues

Sagmo, Jakobsbakken og Anna var fjellgruvene i sør.

Utfor bratte lier kom malmkibbene med sin bør,

Likedan kom de fra Hanken, Ny-Sulis og Giken i nor'

I årrekker gav gruvene virksomhet her vi bor.

Tidens krav økte etter hvert til den edle skatt.

Jevnt tømtes gruvene og snart ble de forlatt ,

Et minne er både Furuhaugen> og Bursi med.

Levnet er Mons Petter og slutten på Sagmo nedre

Mot dypmalmen, den siste ressurs rettes blikket ned

Alt galt kan skje ved å satse alt på et sted.

Trivelige dager

Sulis har gitt meg mange koselige minner.

Uten disse hadde dagene blitt svært så grå

Leter jeg i gjemselen er det noen jeg finner

Inderlig klare - slike som aldri vil forgå

Taubanene satte barnefantasien i sving

Jernbanen også med "Odin" og "Loke" i trafikk

"Etta" og "Gutten" på Langvann fikk lengselsfulle blikk.

Livlig ferdsel med folk og fine hester som gikk

Med kusk og sleder lastet med mange rare ting.

Alltid var det så spennende å ture omkring.

Hjem fra jobben

Skiftbytte på dagen gav pause i vår lek

Ut fra anlegget kom folk, ferdig med økta.

Lompen var skitten og våt, ansiktet som bek.

I hånden bar de fra gruva karbidløkta.

Til Glastunes gikk "Bolsjevikeren" i rute

Jernbanen til Fagerli var ikke i stand.

En vinterdag dit var det hårdt å være ute

Likevel - godt de fant frem til hjemmet alle mann

Mange koner kom ut for å se etter gubben.

Aller først blev det mat og siden vaskeskrubben.

Bygda-folket

Søndags kveld kom toget til Sulis lastet med

Ungdom og eldre som til jobben hastet avsted.

Lauskarene som de kaltes kom for det meste

I fra bygda dernede. Så ble det neste

Turen videre til fots opp bratte liene på

Jakobsbakk, Giken og Hankenstiene. Gå

En etter en i de samme tråkk, på nytt igjen

Lite aktet de på vær og føre, men

Mange ganger var det såvidt de fant brakkene.

Aldri tenkte noen på å gi opp i bakkene.

Kilde: Inn i bergmannens rike.

Fra gamle smeltehytta i Fagerli.

Kilde: Arbeidsfolkets saga.

Tekst: Her ved Giken-elva ble et av landets første kraftverk bygget i 1894. T.v. på bildet inngangen til Helsan stoll i Giken-gruva.

Farväl till Sulitelma

Av David H. Thelander

Minnen, soliga, glada, ljusa

ifrån fager Langvandsdal!

Sköna taflor, som ögat tjusa

under ett hvalf af blå opal!

Leende stränder, där insjö-vågor

lekfullt dansa för sommarvind!

Högt därovan af quällsols lågor

purprad, stolt Sulitelma-tind!

Daglig drift

Svovelrøyk forpester dalen. Solen ser vi knapt.

Umettelig er smelteovnen på skog - som går tapt.

Lier og fjell snaues. Fugler og dyr får det stridt

I Langvann dør fisken - Østavinden tuter fritt,

Trutt går årene. Vedlikeholdet forsømmes.

Jevnt økes malmuttaket og gruvene tømmes

El-kraft tar elvene - som har evig energi.

Livsgrunnlaget tappes. Snart er det kanskje forbi.

Malmdrift og vannkraft la øde en herlig natur.

Alt verdifullt er tatt - restene er på tur.

På vei til Kjeldvand

Så husker jeg en fottur som blev riktig dagslang,

Utfluktens mål var Kjeldvand. Først blev jeg opptatt med

Linbanen til Fagerli og kibbenes støe gang.

I bakken der sto smelthytta og pipen like ved.

Turens første hvil blev oppe på Kildabakken

Jeg så krøtter beite. Vi koste oss med matpakken.

Et skogløst terreng som industrien har gitt

Lot gress og alle markens bær få vokse fritt.

Mange hester kom med tømmerlast strevende

Alt gikk til kobbersmelting, den var så krevende

Frem til hytta

Snart dro vi videre på den krokete veien

Utsikten var god, på Langvand kom "Gutten" med pram

Lenger opp stod Vinjehytta i samme leien

I Annabekkfaret kom ny rast ved Trøftendam

Til maten plukket vi store multer og blåbær.

Jeg lurte nu ofte på når vi var fremme.

Etter en stund rodde vi mellom holmer og skjær.

Like ved vakte ørreten, den lot seg ikke skremme.

Målet var nådd, hytta så vi oppe i lien,

Aftenen var kommet, det var bare opp stien

Här bröt fliten och idogheten

mark i länge okänd trakt.

Menniskokraften, i allt förveten,

kom med snillets, tankens magt –

och i dalarnes, fjällens tystnad

mänges arbetets musik,

och för nutids skapare-lystnad

öppnas vidden mägtig, rik.

Skatten röda, af Bergakonungen

under sekler gömd,

af en starkare magt betvungen

blir till nyttig verksamhet dömd.

Fjällen öppnas, och mägtigt strömmar

fram en rikedommens flod,

verkligheten äro de ljusa drömmar,

som gåfvo mannakraften mod.

Langvandsdal, uti sommarskriden

vill jag minnas dig som bäst;

med de första små fogel-ljuden

och med solen högt upp i vest

och med skogen i finaste grönska –

som en dröm med aning i –

Kan en skönare bild man önska

uti minnets galleri?

Och till fjällvidderna de höga

ilar tanken gerna opp.

Sulitelma, du "solens öga",

sagans guddomskrönta topp,

du, en konung bland dina likar,

skådar majestätisk ut

öfver Vesterhafs fjordar, vikar,

öfver vidden, som ej har slut!

Geitehold

Stillheten brytes av mekring fra viltre geiter.

Ut av fjøset haster de - lystne på sine beiter

Litt senere går store flokk-er i vante far

I liene oppover mot høyfjellet de drar.

Tid og omsorg fulgte med geithold - også vinterfor

Jobben var tung ogdet vokste lite i skrinn jord.

Etter lang dag på Verket kom slåttsteigen og ljå

Langt opp i åsene, og bæres i hus måtte hvert strå.

Mot kvelds kom geitene ned til et nytt fjøsstell

Atter måtte bøtter fylles med vann og matskrell

Til skolen

Skoleveien blev ofte svært så krevende

Uten hensyn til vær, store snefall eller blest

Langs tråkk og stier kom barna strevende,

I fra Furulund, Glastunes> og Bursi i vest

Til skolen på Sandnes skulle de alle dra

Jenter og gutter fra første til syvende

En ungeflokk kom helt fra Fagerli i øst - ja

Like fra bratte Giken kom de klyvende.

Mang en vinterdag var det såvidt de fant hjemmet

Angst hos mor og barn forsvant først ved gjensynsklemmet

Fager, drömmande skön är natten,

stämmer tanken trånads-full,

gjuter sin glans öfver skog og vatten,

målar himlens sky i guld.

Ljusets välde du först kan fatta

här, när "Foebus" ständigt rår.

Södrens soliga da’r blir matta

mot en Nordlands trolska vår!

Så, farväl, lilla dal bland fjällen!

Fast jag mer ej skåda får

dina välkända, sköna ställen,

trogna vänner i gångna år,

banden bundna vid dig dock brista

ej så lätt som bort man far.

Sulitelma, en hälsning sista;

Lycka följe din framtids da’r!

Furulund 1. maj 1898.

David Hildebrand Thelander

På Koopen

Særlig onsdag var det travelt i butikken.

Ukelønna, "Forskudden" blev da hentet på fabrikken.

Lange blev køene, betjentene fant frem provianten.

I mellom, hist og her stod spyttbakkene fylt til. kanten

Tunge ryggsekker, lang dag, en pust og litt med på praten.

Jammen smakte en fersk skrå før en dro hjem med maten

En pose mel, margarin, sirup, mysost og farin,

Lakris, drops og noen hveteboller med rosin.

Men sko og klær måtte også skaffes til veie

Alt dette håpet man "Bakskudden" ville greie

Videre til Finneid

Slepebåten "Femma" så vi lå klar til avgang

Ut stormet folk for å få sitte - vilt for de fram

Like etter ble det slep på en lastet kispram,

I sakte fart lå foran oss en strekning - milelang

Tett stod det med folk på dekk. Lugaren var velfull.

Jeg skvatt da dampfløyten ulte, vi var så nær land.

En båt kom ut fra Solvik, den tok ombord en mann,

Litt etter kom Moen-renna, farten var nær null

Målet var i sikte etter fire timers reis

Alle var blitt trette og luta lei underveis

Samorganisasjonen

Samorg. tok seg også- av stedets mange problemer,

Utover dette med lønn og tarifflysterner,

Lang var veien til møtet - så ofte gikk man i lag

I uvær lå fjellfolket over til neste dag,

Titt måtte skift byttes eller også arbeides inn

Jevnt møtte alle fram, debattlystne - med åpent sinn

Et hvert verv betydde tillit og ble utført nøye

Likevel - alle valg passerte A-partiets øye

Mange ønsket seg gjerne et verv å besette

Aller helst da måtte partiboka være den rette

1. mai for barna.

Salutt om morgenen, hornmusikk i det fjerne,

Ut strømmer barna med skolefti, og beste pynt.

Larmen fra Verket er stilnet og det så gjerne

I dag er det 1. mai og feiringen såvidt begynt

Toget starter ved skolen - musikk-en går først

Jenter og gutter går klassevis, de fremste er størst

En ildrød fane maner til kamp for bedre kår.

La oss samles på valen, seieren vet vi at vi får!

Mange barn møtte ikke fram, særlig fra snobben

Arbeidets dag var kun for de skitne på jobben

1. mai for de voksne

Sosialistmarsjen toner igang voksentoget

Under Samorg. ledes programmet til siste slutt

Lag og foreninger bar faner og ingen knoget

Innkomsten ved Folkets Hus blev markert med salutt

Talen var ildnet til samhold. "Splittelse gjør oss svake.

Jag kapitalismens og trelldommens onde drake!

En veteran talte ivrig på en berghammer:

Leve revolusjonen - håpet som evig flammer"

Mot kveld ble det underholdning og dans i salen

Alle trivdes og sent ble det ro i Sulis-dalen

På tur til Sjønstå

Senere engang kom min første Finneidtur

Underveis til stasjonen kom folk- med tunge bør,

"Loke" tøffet og vekslet, - med var en konduktør

I mens ble det pratet og kjøpt billetter med retur

Toget hadde mange kisvogner og en kupé.

Jernbanen til Sjønstå var over to mil - helt ned

Etter en stopp i Furulund kom det flere med.

Litt tid gikk ved Fjeld, "Loke" tok inn vann, kull og ved

Mange av de reisende sovnet fra strev og strid

Avstanden var ikke stor, men det tok sin tid

Lønnskamp

Sommerkvelden var lys, fra øst kom det en svak bris.

Ute lekte ungene ennu - på vanlig vis

Langs veien pratet voksne om lønna - alvorlig

Ingen likte kriseforslaget, det var for dårlig

Tariffert minstelønn kr. 0,75 gav ringere kår

Ja, stemme - eller skal vi kjempe det vi formår?

En kobberpris under 30 pund var rent driftstap.

Lønnstrekk ble da 1 øre pr. pund - det var galskap

Mange mintes tidligere kamper og gruet,

Alene med streikebidraget svelten truet,

Elvene forsvinner

Stormende vill og vakre kom elvene jagende

Utfor flog og bratte lier med herlig fossedur

Lomielv var skummende hvit og farlig dragende

Innerst ved Fagerli skapte Balmi herlig natur.

Til stor fryd for Øyet var Rupsifossen - høy og bred

Jetteskjønn kom Gikenelven mektig tordnende ned

Enestående Sjønståelv bar på særegen prakt

Liten eller stor, alle var i vår nære kontakt.

Minner står tilbake - elvene er borte, nesten

Alene går Tverrelven, - Tar S.K S. også siste resten

Usikker fremtid

Sulisfjella har gitt så mange arbeidsplasser

Uavbrutt i snart hundre minnerike år

Levert store og mektige malmmasser

I en stadig strøm. Det skapte levelige kår

Tanker kommer - hvor lenge vil dette vare.

Jubileet, opplever vi det - forhåpentligvis,

Eller må vi forsøke snart å bevare

Livet her vi trives på annet sett og vis

Måtte nye bedrifter komme i sikte

Alene med gruva må det engang svikte

Tilbakeblikk

Sulisfjella har gitt så mange et sted å bo

Under tunge forhold - særlig de første år,

Livets grå hverdag var lang, og sent ble det ro

I blant ble det krevd mer enn mennesker formår

Tanker kom ofte om en tur ut i det fri

Jakt og fiske- og litt rusling på naturens sti

En herlig dag på vidder og vann var helsekur,

Livet fikk da en mening bak trelldommens mur

Med en stadig kamp mot åket ble det bra tilslutt

Aldri kom en takk til dem som ledet an - så trutt

Helge Stifield 

Sulitjelma-visor

av Halvard Arneson.

Til Sulitjelma arbeiderforening

Pris 10 øyre.

"Dølens" forlag.

Prentad i "Nordlands Folkeblad" Mosjøen. 1907.

(Kilde: Sulitjelma Historielag)

 

Halvard Arneson Storhaugen var født i Hatfjelldal i 1884. Han var gruvearbeider i Sulitjelma i årene 1904-1910 og bodde da på Hanken. Storhaugen utga månedsavisa "Dølen" fra august 1907. Han var dessuten første formann i Sulitjelma mållag, som ble stiftet i 1908. Halvard Arneson Storhaugen bosatte seg på gården Stohaugen i Susendalen. Han døde i 1962.

Foreningsvisa

1. Jamen vart det liv i Sulis au - sann,

der kor alle folk til no var dau - sann,

den der nummer-sjauen

snaapt fekk slut paa dauen,

augorne er opne so dei ser - sann,

at her er - sann

her og der - sann

feil og lyte som seg ope ter - sann.

2. Verket sku ha indførdt nummer-skildt - sann,

som sku gjera alting snare gjildt - sann;

tidi kontroleras

verkets peng formeras,

so det kunde veksa i si magt - sann.

Numri no - sann

i fred og ro sann

fekk liggje uforstyra i sit bo - sann.

3. Det var her den 13 januar - sann,

som eit folkemøte der paa Sandnes var - sann,

Berg og Nilsen talad,

so det berre smalad,

atterlyd der kom fra Uddenberg - sann,

der vart gjort - sann

greit og fort - sann,

eit beslut som godt kann kallas stort - sann.

4. Derpaa valdes der ei komite - sann,

som skulde taka ordningi paa se - sann;

paa kvarenda plassen

var dei med paa spasen

i Sandneskomiteen var eg med - sann.

Paa ein prekk - sann,

me alting fekk - sann

net som fot i hoso alting gjekk - sann.

5. No foreningi er snart i stand - sann

medlemstalet femten hundred mann - sann

heve valt seg styre

av dei beste fyre

som dei i sin fylking bita ut - sann.

Takk, det ska - sann

Holmsen ta - sann,

fordi hann hjølpa os paa vegen bra - sann.

Til arbeidararne

1. Eg helsar deg, du staute arheidsher

som stend so stø som hermann i gjevær.

Du sikkert vinna vil, um du er vak,

ein siger fyr vor største velferdssak.

Sulitelma

Av Kåre Enge

(Kilde: Det Sulitjelma som var...)

 

SULITJELMA - du dal med eventyrsus

Med jøkler og jotner, fosser som sjoer

Med solsvidde vidder og furuers brus

Med blinkende vatn og skogkledde moer

 

Med rikdom av skatter i fjellenes dyp

Av kobber og kis samt edle metaller

Voktet av dverger og underjords kryp

Av fortiden skjult i Berggubbens haller

 

Med tiden kom stor-bus med slegge og bor

Dundret på berget med brak og med bulder

Med feisel og stål brøt de sjakt under jord

Skremte vekk nisser og bondemanns hulder

 

Et samfunn stod fram mellom storstein og ur

Mens lien kledtes av gråstein i velter

Ga grobunn for trivsel og vektig kultur

En BERGSTAD preget av hverdagens helter

 

Et liv på det jevne, skjønt noen led savn

Dog - arbeid og malmens rike gehalter

Ga tilværet mening, ble folket til gavn

Men kriser var alltid dårlig forvalter

 

Sulitjelma - du dal med austavinds føyk

Med stevner og gjester. All slags rabalder

Med solskinn og regnvær, med Smeltehyttas røyk

Vi takker for barndom, ungdom og alder

 

Kåre Enge

 

 

 

Kantate

Ved kirkeinnvielsen i Sulitjelma

12. november 1899

 

(Digitalisert og tilrettelagt for internett av Kjell L. Olsen)

Tekst; sogneprest Olav Amundsen

Musikk; direktør Emil Knudsen

(Kilde: Sulitjelma Historielag)

 

I

(Koret)

Stille. Hva betyder dette?

Uro i de tause haller.

Hammerslag mod fjeldets Vægge

Malmens kys af Staalbors Egge

mens i Rækker Tog af Traller

svinger sig langs Skinner lette.

 

Saadan lyder vrede Stemmer

fra det Dybe over Vidden.

Det er Fjeldets Aanders Tale

i dets tause, hvælvde Sale

kjendes ikke Pust af Tiden

bare Midnatstimen skræmmer.

 

Thi da er der Liv i Uren

Sulitjelmagubbens Time.

Heksedans paa Fjeldets Toppe

hvor de tusen Smaatrold hoppe

medens andre tusen stime

sammen bagom Kobbermuren.

 

Stille. Hva betyder dette?

Mennesket er alltings Herre

For dets Fødder lægges Kloder,

bøier sig som Barn for Moder

for dets Aand kan ingen sperre

naar det gaar med Gud og Rette

 

II

(Duo)

Dog – ikke herske, men tjene

det er jo vaar Herres Bud,

og den som det gjør, alene

vandrer på Vei til Gud

Aander i Tjenestens Gjærning

altid med Sjel og Sind,

ogsaa naar Livets Tæring

tvinger i Gruben ind.

 

Hvor skal saa den Bergmand hente

Styrke? Hos Kraftens Gud.

Og vil du, min Bror, kun vente,

han hjelper dig holde du.

Søg Ham i Bønnens Verden,

mød Ham i Grubens Hvælv

stæng Ham ei ud fra Færden,

vær trøstig: Det er HAM SELV.

 

III

(Solo)

Ja, Herre, vi har villet Olie øse

dit Navn til Ære, over Stenens Top

Vi Fjeldets Kogleri har villet løse

af Sulitjelma bygge Bethel op.

Nu Frelsens Bud skal lyde høit herinde

for hver, som trenger: Kom til Jesus Krist.

Med Salmers tone skal Hans Seiers minde

der for os døde, Gud og Mand forvist.

 

Et Sagn fra gammelt gaar langs Fjeldets Sider

og breder sig i disse Bygder ud.

At borte er for evig Malmens Tider,

naar bygges her et Hus for Himlens Gud.

Men Sagnet lyver, Malmen blir ei borte

thi Jordens Fylde hører Herren til.

Nei, nye Aarer bagom Fjeldets Porte

skal aapnes under Kirkeklokkens Spil.

 

IV

(Koret)

Reist er Huset – i Jesu Navn.

Fredens Bolig for bittert Savn

Fredens Vilkaar her bydes frem

Fred for Hjerte og Fred for Hjem

Fred for Sjelen paa Vei til Havn

Fred i Gud Faders aapne Favn.

 

Kom da store og kom da smaa

Mand og Kvinne skynd dig aa gaa

Naar Klokker kimer, da kalder Gud

Lyt til Ordet, det er hans Bud

Tro og lev i vor Herres Frygt

Da kan du leve og dø saa trygt.

Kibbene

Sjeiderhuset fikk- malmen fra alle gruvene

Under alle værforhold - kibbene gikk

Like fra Jakobsbakken, over alle juvene

Innom Sagmo og Charlotta i stadig trafikk

Til Ny-Sulis fant kibbene også veien. De hastet

Jevnt nedover flågene med kassene lastet

En kortere tur fikk de fra Giken og ned ,

Lasten fra Bursi ble hentet fra kaia like ved

Men tiden med kibbene er nu blitt til minne

All malmen de tok med lar seg ikke gjenvinne.

2. No er det deg du arbeidsmann det gjeld,

di byrd var tung og tyngde deg som fjell;

no maa du sjaa aa strida, so du vinn

det rum du eige etter retten din.

3. Me var dei smaa vart ofte trakka paa,

vaar løn fekk andre - so me tidt fekk sjaa.

No vil me hava det som er vaar rett,

det er vaart krav, som no me fram hev sett.

Tilgjengelig for gjennomlesning ved Nasjonalbiblioteket, Mo i Rana (www.nb.no/)

Tilgjengelig for gjennomlesning ved Nasjonalbiblioteket, Mo i Rana (www.nb.no/)