Sommarfjøs, torvsjåa, naust og andre utehus

 

 

Sommarfjøsan

av Peder Hansen, Kjerstad  (10.12.1988 og 02.06.1989). 

 

Foto: Ukjent/privat. Bildet er tatt fra Eldhushaugen, med Eldhusmarka i forgrunnen. Den forreste sommarfjøsen er Marie sin. Bak denne Petter Hansa sin? Og bak den igjen Albert sin sommarfjøs? Til venstre for denne (med røstveggen imot) Andreas sin? Så står det en skjå omtrent på skoletomta, til venstre for de fire nevnte, hva er det? Bildet er tatt før vegen ble bygd innover på nordsida av Skolehaugen.

 

Følgende sommarfjøs vet jeg om:

a)       Johan Edvard sin

b)       Albert sin, ble flytta opp til gjerdet i ....

c)       Marie sin

d)       Petter Hansa sin, den andre

e)       Andreas sin

f)         Fina, eller Albert Hansa sin, og

g)       Petter Hansa sin første sommarfjøs på Halsen.

 

Fjøs (a):

Den sto nordøstligst, ”innpå marka”, altså nesten inntil gjerdet mot han Edvard, og opp mot utmarksgjerdet (utmarksgrensen), og er vist på kartet. OBS at utmarksgjerdet er med på kartet. Gjerdet ble satt opp ca. i 1910 og kartet er ”opptatt” i 1915 og 1917. Det er såvidt at jeg husker denne sommerfjøsen. Jeg husker jeg var der forbi og så kyr og fjøsgavlen. Var kanskje ”med” og jaga kyr heim?

 

Fjøs (b):

Er også vist på kartet og da på den plassen den hadde først, noe langt ned fra utmarksgjerdet, i vestkant av ”litlemyra”, altså østom Høghaugen. Marka der var noe skrå, så sørrøstet var ½ - 1,0 meter over bakken, og med frauluka. Og nordrøstet like ned i bakken og med døra der.

Fjøsen ble senere flytta opp (nord) til utmarksgjærdet, som ble kutta av ved begge fjøshjørnene og satt fast i disse, så at nordrøstet flukta med gjerdet.

 

Skisse av Peder Hansen.

 

Fjøs (c):

Minnes ikke at den var bygd, men jeg burde gjøre det. Går ut fra at deres forrige sommarfjøs (= Fjøs (a)) ble revet kort tid etter at utskiftinga trådte i kraft, og at materialene, især stokker og sperrer, ble brukt om igjen her. Men fjøs c hadde tømmermannsbordkle, og det var av nye bord, synes det meg som.

Bedre husker jeg det arbeidet som Ragnar gjorde etterpå med sidevei til fjøsen. Og dessuten så grov han ut for en fraukomme som han forskala og støpte. Bredda var som på fjøsen, men kommen rakk med halve lengda under fjøsen, og andre halvparten utenfor (utenfor fjøsrøstet). Denne sommarfjøsen stod lenge og betongfraukommen står der ennå. Har målt kommen utvendig til ....

 

På utskiftingskartet opptatt 1915 og 1917 er vist sommarfjøsene a, b og f. Disse var altså på plass da kartet (Blad I) ble tatt opp, altså før 1917 ihvertfall, men kanskje alt lenge før utmarksgjerdet ble bygd. Utmarksgjerdet ble bygd ca. 1910 er det sagt (notert annet sted av meg). NB. Legg merke til at kartet viser jagargjerdet som var oppe på østre del av Eldhushaugen. Det må antas satt opp samtidig med utmarksgjerdet. NB. Stipla jagarvei til Halsen.

 

”Våres” sommarfjøs (fjøs (g)) på halsen er ikke på kartet. Så den var nok ikke kommet ennå i 1917, men senere. Men den var der dengang jeg var liten, og jeg husker den. Og den var grå og verslitt og så slett ikke ny ut for eks. i 1923. Kan huske at jeg var med mine eldre søsken på å jage kyrne fra sommarfjøset om morran. Det gjalt å drive dem rett østover og over Eldhushaugen til utmarksgjerdet der det var en treport, stor og tung å få opp og att. Ca. 15 meter sørom denne jagarporten var det en annen port i utmarksgjerdet. Det blir øverst på Eldhusmarka. Den porten eller stedet, ble kalt oppi Glugga. Og der ”oppi Glugga”kunne vi se heimeifra ”oss” kyrne stoppe opp når de kom heim nordfra om kvelden, hele kuflokken, ikke bare våres. Men våres og Finas stoppa opp der ved portene.De skulle jo over Eldhushaugen og til Halsen. Likeså vistnok også Rebekka si ku/kyr.

 

Jagargjerde fra Halsen, over Eldhushaugen og ned til utmarksgjerdet.

 

Kyrne til de tre andre brukene stansa også delvis opp ved Glugga ei stund før de dro videre over ”Elva” og så stansa de opp ved sine respektive sommarfjøs omtrent. Lovise sine hos dem og Marja sine noe lengre innover (østover). Og Sofia sine dro så videre hjem. Men Sofie hadde ikke sommarfjøs, bare vinterfjøs. Og kyrne var flinke til å raute og varsku når de kom heim frå beite om kvelden og ville inn i fjøsen, bli melket og legge seg og kvile og ørte.

 

02.06.1989 PH.

Så kan man spørre om i hvilken rekkefølge disse sommarfjøsan er bygd, og hvilken var den første? Og har her vært sommarfjøsa tidligere og som jeg ikke har hørt om fordi de er blitt revet før min tid?

 

Trolig er Albert sin (fjøs b) den eldste av dem jeg vet om. Vil tro den er bygd av Johan Peter Knudsen og han unge sønner. Som det kan se ut slik fjøsen ble plassert der midt nede på ”Litjemyra” var ikke  utmarksgjerdet ennå satt opp, kanskje heller ikke påtenkt. Hadde et slikt utmarksgjerde, som det ble, vært på tale - enn si satt opp - så hadde vel denne fjøsen også slik som fjøs (a) Johan Edvard sin, stått i utmarksgjerdet, hvilket jo var mere praktisk.

 

Så kan man spørre seg om dette med en sommarfjøs på bruket var en gammel eller en ny skikk. Jeg går ut ifra at dette var en ny skikk. Har en mistanke om det, men vet det ikke.

 

Fina sin sommarfjøs på sørøstsida av Ganghaugen.

Foto: Utsnitt av fotograf Hans M. Kanstad sitt foto av Kjerstad.

 

Der er nevnt noe om nårtid sommarfjøsa kom i bruk på enkelte gårder i Vestbygda i Lødingen bygdebok. Ifra Våge i Vestbygda forteller bygdeboka følgende: ”De hadde gjetere til buskapen til bortimot århundreskiftet. Da begynte de å bygge sommarfjøsa”. (Lø. 437). 

Og fra Anfinnslett (Lø. 23): ”Sommerfjøs ble ført opp ca. 1910, men grindgang var vanlig fram til 1. verdenskrig. 

Fra Svartskar (Lø. 74): Sommarfjøs ble oppført like før 1900. Til da gikk dyrene i grinder ute ved Grindvikhaugene og i Grindvika. 

Fra Sommarset (Lø. 140): I 1860-åran kom det opp sommarfjøsa. Grindgang og tre-melking var det vanlige mønster for dette. 

Ifølge Lødingen bygdebok så har sommarfjøsan kommet som en erstatning eller ”avløser” for bruk av grinder til kyrne. Bruken av sommarfjøsa synes å ha kommet omkring århundreskiftet. På enkelte gårder noe før og andre noe etter år 1900.

 

Etter dette så må bruken av sommarfjøsa ikke være særlig gammel her omkring. Årsak og impuls om at sommarfjøsa var bedre å ha enn grinder må ha kommet ”utenifra”? Men hvor ifra? Jeg vet ikke om hvem i Lødingen sogn som kunne ha vært en slik foregangsmann på jordbruk at han har fått til forbedringer og som levde i forrige århundre. Kanskje stod det ”jordbrukspropaganda” i de avisene folk kjøpte for hundre år siden og som ”fenget” hos jordbrukerne.

 

Så langt Peder sine notater.

 

 

Bildet er tatt fra Krommelhaugen. Bakerst i bildet hvor vegen forsvinner kan vi se noen av sommarfjøsene. Årstall er foreløpig ukjent, men det som er sikkert er at bildet er tatt en søndag. Da var det vanlig at bygdefolket samlet seg særlig oppe i ”Svingen”.

Foto: Ukjent/privat.

 

Foto: Ukjent/privat.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Torvskjåa

 

 

Myran og torving

av Peder Hansen, Kjerstad  (11.03.1996). 

 

Torv til brendsel gjorde myran verdifulle. Ikke alle myre inneholdt skikkelig brenntorv, naturligvis. Beste torva fantes helst der myran var djupe, men det stemte ikke alltid. Der kunne være mye løs mosemyr også. I djupe myre var vanligvis torva nederst mot sandbotnen lite verdt som brendsel, idet der var iblanding av sand og forvitra berg i en halv fots høyde, hva nå det kom utav? I vel en meters høyde over der igjen, det vil si 3 a 4 lomper, var den brukbare brenntorv. Over der igjen var mosetorvlaget, mosetuer hvilke masser ble kasta ned i torvdammen som var uttorva tidligere år og som skulle bli til jordsmonne seinar.

 

I mosetorvlaget, like over brendselstorvlaget støtte man på endel forrastuver (-røtter). De var tunge å få laus og opp på torvmoen. Men det ble jo brendsel til slutt av røttene også. Men er det noen som kan fortelle meg hvor gamle disse forrarøttene kan være? Og hvem høgde trærne over dem? Og nårtid?

 

På Kjærstad har det vært torva på følgende steder:

1. Oppfor haugen oppfor Litje-Rotneset. (Her torva trolig Peder Danielsen og kanskje Toralf. SP)

2. Ved ”Gammeltorvhaugen” i nordligste ende av Stormyra, nær det sted der ”elva” frå Strupen renner ut i

    Stormyra.

3. I myra som ligger noe austom den marka som er imellom Nord- og Sør-Holmhaugan.

4. I Stormyra en seks syv steder. 

 

”Gammeltorvhaugen” i nordligste ende av Stormyra, nær det sted der ”elva” frå Strupen renner ut i Stormyra.

 

Torvinga og delvis torvtørkinga måtte være ferdig førenn slåtta skulle ta til. Både torving og slotta var jo ”storarbeid” og virkelig onnearbeide der heile familien måtte delta og yde sitt beste hver især og i fellesskap. Det ble over ”evne” å holde på med begge arbeidene samtidig, ingen ble da skikkelig utført.

 

Å "mose” av var det første som måtte gjøres før årets torving, tidligst mulig om våren. Når våren kom og myran ble abæra så tok det ennå ei tid før man kunne sette ned spaden. Men når ei spadjupn i øverste myrlaget var tina så tok man laget vekk for at resten nedenunder skulle tine tidligere. Og man kunne starte selve torvinga tidliger enn uten, så man ble ferdig før slåtta måtte ta til.

 

 

Holmhaugen

 

Torvdammen på Holmhaugen i dag 2010.

 

Andreas har fortalt denne tragiske historia til Peder:

Jeg tror det var ho Sofie, eller var det ho Inga, men tror det var ho Sofia som fortalte det at han Peder (Iver? - Peders anmerkning), sønn til Hans Olai, han ble sjuk. Da torva de på Holmhaugen. Du veit der var en sånn dam, en liten dam sør om selve kulen på Holmhaugen, på vår mark. Nå er det slett jord alt sammen. Vi kan si i fra den høgste Holmhaugen, altså den vår Holmhaugen, og retning på det ”landhuset” vårt, som vi kalte det. Men ikke riktig det, men lengre sør. Der var en sånn dam. Og der brukte vi jo å plukke molte rundt om. Men det var då grodd ihop. Og så er det en dam, og den skal nå vises ennå, lengre sør, nå på Jakob si mark.

 

Hvem det var for ei av damene kan ikke jeg si. Men de torva nå der. Og det var sommer og han kledde av seg. Jeg tror det var slik. Han kledde av seg så han ble bare sånn, ja, naken. Og han ble sjuk. Og etter som jeg forsto av praten, så tok han sin død av det. Tror at begge nevnte dammer var Hans Olai sine. Har forstått det slik.

 

Karl Nilsa/Julius sin torvteig oppe mot Strupen

 

Nord i Stormyra men sør for Tjønnskogelva lå det flere torvsjåen, bl.a. begge Petter'ene sine sjåer, og muligens Andreas og hadde sjå der. Bildet er fra 1983. Vi ser nyveien øverst i bildekanten.

 

Hagbarts sin torvteig. Vi ser tuftene etter sjåen og torvdammene like til venstre for veien

 

Tuftene etter Hagbart sin torvsjå, de isdekte flatene er gamle torvdammen

 

Torvdammer ved Mosehaugen på østsida av veien nord for Sommerfjøshaugen

 

Albert Kjerstad sin torvsjå sto i sørvesthvørnet av Mosehaugen, vi skimter noen rester etter den bak bjørka

 

 

 

 

 

Naust og brygge

 

 

 

Nausttufta på Naustneset. (se under FORNMINNER)

(06/5/1996 PH)

På austsida av Naustneset, på den sida som vender mot Pøyla er der ei langstrakt grop i marka like nordom nordgrensen (dvs. grense 24) av bnr. 4 sin sjøgrunnstomt, og gropa ligger derved på bnr. 5 sin innmarksteig. Ovennevnte grense nr. 24 finnes beskrevet i ”skjellsforretning”, samt innlagt på utskiftningskart slik:

Grense 24, s’ – t’ – u’ går fra sjøen på østsiden av Nasustneset gjennom x i jordfast sein ca. 4 m. fra flomål i V til N 17,0 m. til nedsatt stein og samme retning 2,4 m., hvor grensen bøyer og går i S 1,2 m til do. og 7,2 m. til do (t’) hvorfra i O til S 1,5 m. til x i berg og 14,1 m. til nedsatt stein (u’) og samme retning til sjøen og utover fjæren.

Gropa er liksom i to nivå i botnen, en øvre del vestligst. Denne del er høyest og den har en mere nordvestlig retning og gropbotnen skråner litet.

 

I den austligste del stiger gropbotnen nokså mye innover (vestover). Men gropbotnen man ser idag er sikkert ikke den som var mens naustet ennå var i bruk. Da var botnen kanskje helt ned på fjellet noen steder og stoppet videre nedgraving, men var dog dypere enn nå fortiden.

 

Det som ligger der nå i botnen må man anta er for det første taket i naustet når det ranla ned med sine stokker, never og torv. Så har man i det følgende lange tider kasta allt muligt oppi der igjen av avfall m.m., helt opp til våre dager, og helt gressgrodd. 

 

Og hvem har fortalt meg at dette er ei nausttomt? Det er det trolig ingen av ”de gamle” kjerstadfolkan. Jeg har nok funnet det ut av meg selv, hvis da ikke disse arkeologene fra Tromsø jeg i sin tid viste rundt på Kjærstad og de andre gårdene her, i sin tid, har sagt til meg hva det var. Men den ovenfor beskrevne grop tror jeg er ei nausttomt, sikkert, og av sitt slags som der bygdes i de ”tider”.

 

 

Naustet hans Hans Olai Andreassen

20.10.1988 PH. 

Jeg synes huske at det var Andreas som reiv løst det slulle rives. Han hadde planer om å bygge naust selv på sin sjøtomt, og det gjorde han i 2 etasjer, så det ble en brygge. Naustet stod dårligt, nesten til nedfalls, hadde vært lenge uten noenslags vedlikehold. 

 

Det måtte være i 1936 det ble revet. Materialene ble delt. ”Vi” fikk vist en halvpart og Andreas og Petter andre halvparten. Vi bygget så et nytt naust dels av vår part av naustet, det gamle, og dels andre materialer, bl.a. revegårdsstolper og noen telefonstolper også. 

 

Sverre Karlsen og jeg utførte det meste av arbeidet, dvs. snekkerarbeidet. Hvem som kjørte til støpesand, grov grøfter for syllmuren og forskalla og støpte, den var vi nok flere om, uten at jeg kan huske det. Hartvik og Gerton var sikkert med med det. 

 

Men Hans Olai sitt naust. Hvordan var det bygget og hvor stod det. Og nårtid bygget han det. Jeg får forsøke å huske: Taket det var torv og never. Smidde torvhald-jern. Tak-troet besto av diverse bredder bord, samt endel side-teljede stranger, og det lå opp-ned på taket. Dette fordi det lå på le-åser. I lengden var det 3 le-ås-felt a ca. 5 meter, slik at naustet nok har vært 9-10 meter langt og bredden 5-6 meter. Le-åsene lå på sperre-konstruksjoner av den sorten som bruktes på naust og la-er i den tiden, med en i hvert røst og to til, som altså kom i ca. 3 m’s mellomrom. 

 

Nevnte sperrekonstruksjon, hva kalte man den? Den besto av vannrett ”samhald”. På denne var så de to ”sperrestokkene” reist slik at de krysset hverandre, bladd i sammen i toppen altså ved mønen og med ned-endene, foten, satt ned på samhald-stokken hvor det var hugd ned et godt nemme for tåa på sperrefoten og med en trenagl (demling) gjennom ovenfra. Trenagle var det også i kryssinga av sperrestokkene i mønen, vannrett gjennom sammenbladinga.

 

 

Kan ikke huske noen slags syllstokk eller –mur. Tror ikke det var anvendt noe av det. Veggbordene gikk bare sånn passe ned mot bakken og der var det med tiden ”grodd i hop”. Og nederste spikerslag stod ca. ½-meteren over bakken, synes jeg å huske. Le-åsene tror jeg der var trenagler i sperra, som de lå ned mot. 

 

Det ble reparert noe på naustet ca. 1923. Tror det besto i at det ble laget nye dører og spikret hist og her. Det var vistnok Andreas, Hagbart og Martin som stod for dette arbeidet. Det var de store dørene det gjalt. I øverrøstet, akkurat midt på dette, var det også ei dør, men den var ikke så stor, bare ca. 1 m brei og 1,70 høg og med hengsler og lås, smidde sådanne. 

 

Angående veggkledninga så besto denne av fine tykke, brede bord. Trolig var de 1 tomme tykk. Og bredden sikkert 8 tommer, kanskje mere. Bordkledninga kan studeres den dag i dag, idet NØ-tre langvegg på naustet våres er kledd med bord fra bordkledninga på Hans Olai sitt naust, de beste av dem. Vi tok riktignok og høvla bordene på kantene, og ”retta opp” kantene. Bordene var tildels mye ”versletten”.

 

Andreas Hansen forteller (18.05.1974) om naustet hans Hans Olai: Kem har bygd det? Nei det veit eg ikkje. Og ikkje ka tid heller. Men det var no solid bygd. Det var dobbelt med tømmer i raften, tjukke tømmerstokka, den eine oppå den andre, og med samhalden novve inn i mellom disse. Man kunne beundre det at de har....

 

Naustet hans Hans Olai. Det er bygningen bak ”Nordstjernen” og som jeg skriver nærmere om annet steds. Framfor båten, som det synes som det er, er noe som ligner en stolpe som står på skrå, og litt videre ifra båten synes atter en ”stolpe” ved en kasse (Eller er det en stein?? Ukjent for meg).

Utsnitt av foto tatt av Kanstad

 

Andreas Hansen og Petter Hansen bygde begge to sine naust i 1937. En del av materialene kom fra det gamle naustet til Hans Olai som de delte mellom seg.

 

Dette bildet er utsnitt av større bilde av Arne og Inga fra Snubba som sitter nede ved potetåkeren. Bildet er trolig blitt tatt like etter 2. verdenskrig. Vi ser naustene til Petter Hansen og Andreas Hansen slik de sto dengang, og slik de står i dag. Foto: Ukjent/privat.

 

 

 


Naustet hans Johan Peter. Utsnitt av foto tatt av Hans M. Kanstad.

 

PH forteller: Naustet hans Johan Peter Knudsen. Det vender mot aust. Man ser tre båter utenfor, den ene ligger, eller står, oppsett i støa i almindelig flomål, gjevnsides med ”flatsteinen” i nordsida av støa. Den er fint oppskora. Den andre båten, den opp og til venstre for naustet, er kvitmalt. Og jeg vet ikke å ha sett den. En kvitmalt båt. Akterenden er vanskelig å skjeldne i fra bakgrunnen (trelast) som også er ”kvit”. Er dette den halvfjærroringen som ca. 1920 stod omtrent på samme sted, men da i dårlig stand og ikke kvitmalt, men tjærebredd? Tror de sa at det var Albert Pettersa sin båt, den 3 ½ -roringen. Den tredje båten vi ser atterenden av, det er fembøringen ”Moiva” hans Johan Edvard. Den får jeg kanskje skrive om annet steds. Videre ser vi en masse nye materialer fint oppstillet på skrå mot hele søre langsida av naustet. Antagelig skal materialene luftes og tørkes etter sjøtransporten hit til Kjærstad.

 

Det ser ut til at bildet er tatt tidlig på våren, snøbart på gården. Men noe opp i fjellene i bakgrunnen er det ennå mye snø, men bare i fordypningene, slik dette vil fortone seg om våren.

På nausttaket er det torvtekking, kanskje noe nedsegen på møna? Naustdøra, den største, er satt helt åpen. En stein er lagt imot døra så den ikke går igjen. Situasjonen med h.t. naustet er nøyaktig slik jeg husker det i fra min barndom. Naustet besto av tre ”ledd”, slik som vanlig. Så hente det at det øverste (bakerste) ”leddet” raste sammen. Det skjedde kanskje sist i 20-årene. Da ble naustet provisorisk reparert, det vil si den resten som sto igjen. Bl.a. med å kle igjen øverrøstet på dettes nye plass. Naustet ble jo kortere.

 

Senere, kanskje i 1935? så rev Torgeir ned dette gamle naustet og bygde et nytt på samme tomta. Og for bare noen få år siden har også Jacob bygd seg sitt eget naust i lag med Otto, sønnen.

 

Ifølge Henry Pettersen så bygde Torger opp det nye naustet langt seinere, trolig etter krigen. Henry husker da det gamle naustet falt sammen. Det skjedde muligens etter krigen. En helt stille sommerdag mens de dreiv og slo gras nede på marka hørte de en knakelyd fra naustet som dermed bare sank sammen. Naustet var falleferdig og manglet deler av både vegger og tak. Av taket var det bare nordsiden som sto oppe, den øverste delen. Under taket hadde skjæra reir, minnes Henry. (SP sin kommentar)

 

27.05.2009. Naustene til Torgeir (nærmest) og Jacob.

 

Jakob og Otto bygger naust

April 1989. Torgeir sitt naust helt til venstre, ved siden av Jacob sitt naust. Vi ser også gåsehuset til Henry oppe på Sjømarka.

 

 

Foto: Normann Kristoffersen. Brygga til Størker og Einar Kristoffersen har fått selskap av almenningskaia, ca. slutten av 1950-åran.

 

Bildet er antagelig fra 1989. Brygga midt på bildet ble bygd i 1966 av Kåre og Eilif Hansen. Brygga til høyre er gammelbrygga til Einar Kristoffersen. "MARGIT" tilhørende Henry Pettersen ligger ved kaia.

 

St. Hansaften 2007 på "Sverrebrygga". Brygga ble bygd av Sverre Johansen, som da drev med reketråling på Tjeldsundet med båten "Kjerstadtinn". Brygga er nå overtatt av Kjærfjord båtforening som har restaurert den, og nå bruker den som klubbhus.

 

"Havets dag" 2006.

 

 

 

Jordkjellera

 

 

"Det var en jordkjeller, halvt nedgravet i marka og sider og tak overmåka med jord til isolasjon mot frosta. Det var en tretut opp gjennom taket. Det var i min tid pappbeslådd og med en pappbeslådd kasse som ble hvelva over tuten til vanlig. Som det sees var det møne på taket (PH). Iflg. Henry: Jordkjelleren hadde de i lag (med broren Albert Hansa), med potetbinge på hver sin side. Jeg husker renna som ledet potetene til bingen når den ble tømt ned i tuten på kjellertaket". Vi ser toppen av jordkjelleren med tretuten mellom fjøsveggen og høyre bildekant.

Foto: Utdrag av Hans M. Kanstad sitt foto av Kjerstad.

 

07.07.1974. Jordkjelleren til Julius Everholm. Foto: Peder Hansen 1974.

 

 

Godt vedlikeholdt jordkjeller på Kjerstad, 2010.

 

 

Siden er under arbeide. Bidrag motaes med takk!.

 

 

 

Hele beskrivelsen om sommarfjøs til Peder kan du åpne eller laste ned som pdf-fil.

 

 

23.05.2009. Kjerstadtinden sett fra Valvågen.

 

 

Utskiftningskart fra 1917